Hvordan vet man hva barn mangler av grunnleggende læring?

Mange spør oss om hvordan voksne kan vite hvilke huller akkurat deres barn har i sin ”grunnmur for læring”. Vår erfaring er at alle som strever med et fag, for eksempel matematikk, mangler deler av det grunnlaget de trenger å ha på plass før de kan lære faget. 

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Shutterstock

Elever som sliter med matematikk, har ofte en dårligere forståelse av grunnleggende begreper som retning, størrelse, antall og former. Denne manglende begrepsforståelsen henger igjen sammen med at det blir vanskeligere både å organisere og huske informasjon, og de mangler dermed viktige verktøy for å kunne lære matematikk. Alt dette er nemlig viktig for å kunne analysere, det vil si gjenkjenne informasjon, se sammenhenger og sortere og skille mellom dem, trekke ut det viktige, sette alt sammen, huske hva og hvorfor man skal gjøre det, og å kunne bruke den samme forståelsen om og om igjen også på nye (matte)oppgaver.

På kurs og i bøker snakker Eli Natås og jeg mye om å fylle hullene i grunnmuren for læring. Vi får også mange tilbakemeldinger fra foreldre og lærere som ser at nettopp dette er en stor del av utfordringen hos deres egne barn, og at barna vil ha nytte av å få fylt igjen huller i grunnmuren. Det gjør vi blant annet ved hjelp av undervisning i grunnleggende begreper.

Hvordan vet du hva barnet mangler i grunnlaget? Finnes en enkel metode for å sjekke om de grunnleggende begrepene er lært? Hvordan kan du vite hvor grundig det er nødvendig å gå til verks?

Hvert barn er unikt med egne behov. Samtidig går stort sett de samme tingene igjen, og dermed finnes samme løsning for ulike barn. Elin Natås sier følgende:

– Sliter barnet på skolen, er nok grunnleggende begreper ikke lært. Har du selv eller foreldrene lært barnet dette? Bruker dere dem naturlig i språket til vanlig? Hvis ikke, er slike begreper neppe lært godt nok. Spør gjerne i barnehagen eller på skolen om de har jobbet noe med begrepsundervisningsmodellen.

Du kan også se på hva barnet ditt strever med å få til. Dreier det seg blant annet om følgende, er de grunnleggende begrepene ikke lært:

 
Begrep om tid (klokka, ukedager, måneder, årstider), orientering (høyre og venstre, før og etter, osv.), rekkefølgen i forskjellige spill eller instruksjoner, automatisering av gangetabellen, å ta imot flere beskjeder samtidig, gjenfortelling av ting som har skjedd eller at de ikke liker uforutsigbarhet og endringer i planer. 

Grunnleggende begreper skal være lært så godt at de brukes automatisk i analytisk tenking. De skal også kunne brukes for å forklare fenomener til andre slik at andre forstår egne tanker og konklusjoner.

Hvor grundig bør man gå til verks? 

Grunnlaget for all videre læring må være godt lært. Det er ikke lurt å slurve med ”programmeringen” av vårt sentralnervesystem. Dere trenger ikke sitte ved en pult og drive vanlig lekseundervisning. Når du som voksen har lært hvordan du underviser om begreper, kan du gjøre dette over alt og i de fleste dagligdagse situasjoner. Vær bevisst på språket, løs IQ-oppgaver, spill, sett ord på hvordan dere kom fram til løsningene og ha det gøy. Bruk bøkene og følg ”oppskriften” her, så vil begge trolig oppleve mestring og at læring blir gøy, i tillegg til at det er en flott måte for dere til å være sammen med barna  på.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og spesialpedagog Elin Natås har skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har alene tidligere utgitt fem bøker på Kagge og Panta. Forfatteren er handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). [/gdlr_box_icon]