Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Hvorfor blir vi syke i vår tid?

Hvorfor blir vi syke i vår tid?

Alvorlig syke mennesker har dårligere livskvalitet, dør tidligere og får færre barn enn de som er friske. Da skulle vi forvente at stadig færre burde blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble «lukt vekk» på grunn av naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares?

Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke.1,2 La oss kort se nærmere på disse.

1. Forsvarsreaksjoner

De ubehagelige symptomene man ved første øyekast kan tro er sykdom, representerer i virkeligheten kroppens forsvarsreaksjoner. Et eksempel er feber, som forsvarer oss mot mikroorganismer. Å ha en sterk feberreaksjon er ubehagelig, men er like fullt en av kroppens mange metoder for å bekjempe fremmede mikroorganismer som kan skade oss.

2. Mikroorganismenes korte generasjonstid

Mikroorganismer som bakterier og virus har kort generasjonstid og stor mulighet for å endre seg i senere generasjoner. Hvis vi forsøker å ta knekken på dem med antibiotika, kan bakteriene svare med å endre seg slik at de tåler dette, dvs. at de utvikler antibiotikaresistens. Fordi mikroorganismene kan endre seg i senere ledd mye raskere enn våre forsvarsmekanismer, klarer vi ikke alltid å bekjempe dem. Det gjør oss sårbare for infeksjoner, særlig hvis vi selv er dårlig ernært, stresset eller har dårlig tilgang til rent vann.

Annonse:

3. Sykdomsgener kan være fordelaktige

Gener som forårsaker sykdom, kan også gi oss fordeler. Dette gjelder oftest hos andre individer enn dem som blir syke. Et kjent eksempel er folk som blir syke av malaria. De er sårbare for malaria av genetiske årsaker, nemlig fordi de har to «normale» gener for hemoglobin, ett fra mor og ett fra far. Hemoglobin er et stort protein som finnes i de røde blodlegemene og som blant annet sørger for oksygentransporten i blodet. I områder med malaria har beboerne utviklet genetiske varianter som er bedre i stand til å tåle malariainfeksjoner. Personer med slike egenskaper har gjerne ett normalt gen og ett «motstandsgen». Hvis en person får to nye motstandsgener (ett fra far og ett fra mor), får vedkommende en form for anemi som kalles sigdcelleanemi. Navnet er valgt for å beskrive formen på de røde blodlegemene, som ser ut som små sigder. I malariaområder er det således en fordel å ha ett normalt gen og ett motstandsgen. De som enten har dobbel dose normale gener eller dobbel dose motstandsgener, ligger tynt an i slike områder ved at førstnevnte lett dør av malaria, mens sistnevnte dør fordi blodet ikke klarer å frakte nok oksygen til kroppens vev.

Artikkelen fortsetter under annonsen: 

4. Historiske hendelser – skjebnesvangre følger

Hendelser langt tilbake i tid kan være årsak til at vi i dag blir syke. Forklaringen er at evolusjonen har «gjort et valg» i tidligere tider og som den gangen var fordelaktig eller nøytralt, mens det i dag er problematisk. Et eksempel er menneskets manglende evne til å produsere vitamin C i kroppen (leveren). Flere titalls millioner år tilbake i fortiden kunne våre forgjengere blant pattedyrene selv produsere vitamin C, men en mutasjon (genendring) gjorde at vi mistet denne evnen. Dette var sannsynligvis fordelaktig fordi kostholdet den gangen inneholdt så mye vitamin C. Men i dag lever vi i et annet miljø og må sørge for regelmessig å få i oss nok av dette vitaminet via kostholdet. Regelen er at de fleste dyr selv kan lage vitamin C etter behov fra glukose, akkurat som en rekke planter gjør. Men blant pattedyrene er menneskene et unntak sammen med en art flaggermus, marsvin og aper – ingen av oss kan lage vitamin C, slik som de fleste andre arter.

5. Dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Hvis en art skifter miljø, kan individene på kort sikt oppleve at de ikke er godt egnet for å leve der. Hvis forholdene i det nye miljøet er noenlunde stabile, vil populasjonen over tid stort sett bli stadig bedre tilpasset det nye miljøet. For mennesket begynte et viktig skifte av miljø og livsstil for rundt ti tusen år siden, da de første menneskene ble bofaste og begynte å dyrke jorda og holde husdyr. En rekke evolusjonsforskere mener at dagens mennesker ennå ikke er blitt godt tilpasset den nye livsformen, og særlig ikke kostholdet. Faktisk ser det ut til at majoriteten av de sykdommene vi sliter med i de fleste land i dag, i det minste delvis er forårsaket av et kosthold vi ikke er godt genetisk tilpasset. Dette gjelder bl.a. at vi i dag spiser mye mer karbohydrater enn vi har gjort i fortiden, at maten inneholder proteiner som mange ikke tåler (slik som gluten fra korn og kasein fra kumelk), og at vi får i oss for lite omega-3-fettsyrer og for mye omega-6-fettsyrer. Fyller man diesel på en bensinmotor, går det galt. Noe tilsvarende ser ut til å skje når mennesket fyller feil drivstoff på sin «tank». Moderne livsstilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser kan ofte forklares i et slikt perspektiv.

Avslutning

Et evolusjonsperspektiv har et stort potensial for å forklare hvorfor vi blir syke og hva som kan gjøres for å forebygge og kurere sykdom. Hippokrates, legekunstens far (460-377 f. Kr.), kunne faktisk hatt mye å lære av Charles Darwin (1809-82), evolusjonsbiologiens far.

Kilder:

1 Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of Darwinian medicine. New York, NY: Times Books, 1994.

2 Mysterud I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar