Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Hvorfor drepte Spanskesyken så mange?

Hvorfor drepte Spanskesyken så mange?

Hver høst advarer helsemyndighetene befolkningen mot ”årets influensaepidemi”, som snart er på vei. En sensasjonslysten presse lager dystre scenarier om viruspandemier som tar livet av millioner av mennesker og dyr. Forholdene i dag er imidlertid helt annerledes enn da verden ble rammet av Spanskesyken, som derfor neppe kommer i reprise. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock

En stor del av befolkningen blir hvert år utsatt for influensa, som delvis unngår folks immunapparat fordi viruset kan muteres til nye varianter de ikke er immune mot. Globale influensaepidemier (pandemier) har siden 1600-tallet bare rammet verden i gjennomsnittlig tre ganger hvert århundre med intervaller på 10-50 år.

Den amerikanske osteopaten Sherri Tenpenny har i boka FOWL fra 2006 gjort et nybrottsarbeid med å forklare sannsynlige, underliggende årsaker og mekanismer som gjør at influensavirus kan ramme enkelte så hardt.1 Hun legger fram data som kan forklare årsakene til at historiens mest alvorlige influensaepidemi, den såkalte Spanskesyken, skjedde i 1918-19 og ikke i nyere tid.

Tenpennys veldokumenterte bok inneholder 22 sider med sluttnoter og referanser. Hun ber folk tenke selv og lanserer nye hypoteser for hvorfor så mange døde den gangen.

Annonse:

Spansk start

Epidemien ble kalt Spanskesyken fordi de første tilfellene av influensa forekom i Spania, et land som var politisk nøytralt under 1. verdenskrig og ikke opplevde pressesensur. Man antar at virus fra Spania spredte seg videre, slik at det som senere utviklet seg til en pandemi, våren 1918 artet seg som en mild influensa som slo til i militærforlegningen Fort Riley i Kansas, USA. Symptomene var sår hals, hodepine, feber og appetittløshet, dvs. symptomer som forbindes med forkjølelse eller en vanlig influensa.

Sommeren 1918 kom de første rapportene om dødsfall, som blant USAs militære ble rapportert å ramme 5-10 % av alle smittede. Selv om soldater var de første som ble syke, spredte sykdommen seg snart til sivilbefolkningen. Noen ble plutselig så syke at de på få timer var for svake til å gå og døde allerede dagen etter.

Høyest dødelighet ble registrert for lungebetennelse. Penicillin kom først på markedet i 1928, og de som før den tid utviklet en sekundær bakterieinfeksjon som senere lett ville blitt slått ned ved hjelp av antibiotika, hadde ingen botemidler. Den gangen måtte man ty til hvile, aspirin for å dempe ubehag, oksygentilskudd, væske og annen symptomdemping.

Influensaen rammet flest i alderen 20-40 år, og menn hadde 35 % større sannsynlighet for å dø enn kvinner. Antall døde er blitt kraftig oppjustert de siste tiårene: USAs Senter for sykdomskontroll (CDC) rapporterte i 1999 at det under pandemien døde 20 millioner mennesker, men korrigerte i 2005 tallet til 50 millioner. Mediene har nevnt 100 millioner. 

Ingen vet det korrekte antallet dødsofre, siden man tidlig på 1900-tallet hadde mangelfulle medisinske kunnskaper og kan ha oppgitt feil årsak. Dårlige kommunikasjoner og mangelen på nøyaktige systemer for registrering av sykdom og dødsfall i private hjem bidro også til mørketall. 


Mange millioner døde...

Anslagene over det totale antallet døde under Spanskesyken varierer mellom 30 og 100 millioner av de 200 millionene som antas å ha blitt smittet. Ifølge en WHO-rapport om fuglevirus fra 2005 var tallet ”minst 40 millioner”, fem ganger så mange som alle dødsfall i forbindelse med første verdenskrig.2

Hvorfor så alvorlig?

Et interessant poeng er å forstå hvorfor så mange ble rammet i 1918-19, mens ”Asiasyken” fra 1957-58 ikke tok livet av mer enn én million og ”Hong Kong”-influensaen fra 1968-69 ikke var alvorligere enn en vanlig influensa. I USA dør årlig omkring 34.000 av influensa, hovedsakelig eldre, og i Norge kanskje hundre personer. Hvorfor døde så mange akkurat etter 1918?

Sherri Tenpennys analyse av mulige årsaker etterlater liten tvil om at forholdene i 1918-19 var så spesielle at skremslene om en ny, dødbringende influensapandemi virker lite troverdige. Hennes forklaringer avviker sterkt fra de offisielle som er kommet fra internasjonale organer og myndigheter.3

Offisielle (bort)forklaringer

I Verdens helseorganisasjons rapport2 oppgis tallet på døde under pandemien som startet i 1918, til ”mer enn 40 millioner”, fem ganger så mange som ble drept under de fire krigsårene. Rapporten inneholder en rekke data om de siste årenes virusutbrudd blant mennesker og dyr og vurderer sannsynligheter for framtidige pandemier. Et viktig grunnlag er en liste på 12 punkter som oppsummerer hvilke lærdommer verdenssamfunnet kan trekke fra tidligere pandemier (se ramme).

Tallene som WHO legger fram, viser at svært få mennesker er blitt alvorlig rammet av fugleinfluensa (H5N1) siden WHO begynte å registrere slike tilfeller i 1959. Etter at fuglevirus brøt ut i Asia i 2004, ble totalt 70 personer smittet, hvorav 43 døde. Andre virus rammet 101 personer, men førte til bare ett dødsfall.

Sammenliknet med Spanskesyken er sannsynligheten for at fuglevirus vil smitte over på millioner av mennesker, lite å bekymre seg om. WHO-rapporten gjør likevel et stort nummer av å beskrive enkelttilfeller og legger stor vekt på at mennesker aldri tidligere har vært smittet i stor skala av virus med undergruppa H5 og antar at sårbarheten for virus av typen H5N1 vil være universell.

Rapporten diskuterer ikke mulige årsaker til at enkelte epidemier har rammet så mange, mens andre influensavirusutbrudd har rammet selektivt med langt mildere forløp. WHO nøyer seg med å anbefale bedre rapportering, å innføre tiltak mot virusspredning og vaksinering i tillegg til å overvåke og identifisere nye tilfeller, vedta krav til laboratorier og diagnoser, samt sette i verk tiltak for å hindre spredning.

Vaksinering er for øvrig ingen god årsaksrettet strategi mot virus. En bedre strategi er å gjøre organismen motstandsdyktig mot virus og andre mikroorganismer ved hjelp av et immunstimulerende kosthold, stressreduksjon og styrking av immunapparatet. Avgiftning, kosttilskudd og andre naturlige metoder tilhører en årsaksrettet, forebyggende strategi.

Dypereliggende årsaker

Tenpenny går dypere ned i materien for bedre å forstå hvorfor akkurat Spanskesyken rammet så hardt. Hennes funn har viktige følger for en framtidig beredskap:

1 – Feilernæring var utbredt i 1918. 

Under første verdenskrig ble produksjon og forsyninger av mat hardt rammet, særlig for ferskvarer. Både krigførende soldater og sivilbefolkningen i mange land ble derfor underernært. Iflg. dr. Antony Fauci ved USAs institutt for allergi og smittsomme sykdommer (NIAID) er feilernæring den vanligste årsaken til immunsvikt verden over. Ifølge Tenpenny må feilernæring nødvendigvis ha hatt et viktig ansvar for det store antallet dødsfall i 1918-19.

2 – Krig som stressfaktor

Globale utbrudd av influensa har skjedd samtidig med perioder med krig. Dette gjelder både 1. verdenskrig og Vietnam-krigen. WHO har knyttet et influensautbrudd i 1968 til hjemsending av amerikanske tropper til California fra Sørøst-Asia. Soldatene fikk dessuten en rekke vaksiner før de ble sendt ut i felten og opplevde dårlig hygiene og enormt stress i felten. I tillegg ble de eksponert for kjemiske stridsmidler og store mengder kjemiske sprøytemidler (bl.a. ”Agent orange”) som USA brukte for å ramme Vietnams landbruk.

3 – Ukjent helsetilstand

Under tidligere globale influensautbrudd kan underliggende helseproblemer ha vært utløsende faktorer. Influensa kan ha fått skylda for dødsfall forårsaket av helt andre årsaker, slik som stuvningssvikt med hjertedød eller bakteriell lungebetennelse.

4 – Lite virksomme medisiner

I 1918-19 var helsevesenet dårlig utbygd, og virkemidlene var begrenset. Blant annet fantes ikke antibiotika eller antivirale midler. Drastiske bedringer innenfor helsesektoren, offentlig renhold, personlig hygiene og tillaging av matvarer gjør at det er lite sannsynlig at verden vil rammes av en pandemi som i alvorlighetsgrad kan måle seg med Spanskesyken.

5 Har vaksiner bidratt til influensa?

Før 1918 ble alle amerikanske soldater vaksinert mot kopper, gul feber og andre sykdommer. Massevaksinering mot polio startet i 1955, to år før ”Asiasyken”, og en eksperimentell pestvaksine ble tatt i bruk like før influensautbruddet i 1968. Ifølge Tenpenny kan vaksiner ha svekket soldaters og sivilbefolkningens immunforsvar og dermed økt mottakeligheten for influensavirus.

Leavenworth-rapporten

Nyere forskning understøtter Tenpennys hypotese om at giftige kjemikalier som brukes i krig, har stor betydning for spredning av sykdom.4 Hun har hentet interessante opplysninger fra en 1984-rapport fra Institutt for krigsstudier ved Fort Leavenworth, Kansas. Nedenfor følger noen av hennes funn.

Under 1. verdenskrig undersøkte kjemikere på begge sider av konflikten mer enn 3.000 kjemiske midler som potensielt kunne brukes som våpen. Tretti av disse ble brukt i kamp, og omkring et dusin nådde militære mål. Særlig hyppig brukt var sennepsgass (dikloretylsulfid), en væske som fordampet langsomt etter å ha blitt sprøytet ned i skyttergraver og andre skjulesteder. Gassen er uten lukt og er giftig i lave konsentrasjoner. Sennepsgass går gjennom klær og holder seg giftig i lang tid på vegetasjon eller bakken. De som ble eksponert for denne gassen, fikk alvorlige forbrenninger og blemmer.

Fra 1915 ble en rekke kjemikalier skutt mot fienden i kanonprosjektiler. Tyskerne fylte i 1916 prosjektiler med fosgen, som sterkt irriterte lungene ved inhalering. Senere ble fosgen blandet difosgen i forholdet 3:1, og i 1917 tok tyskerne i bruk tre ulike blandinger av fosgen, difosgen og difenylklorosin, sistnevnte en klorgass fylt med det giftige sporstoffet arsen. Av alle stridsmidlene var sennepsgass mest effektivt i kjemisk krigføring.

Da USA erklærte krig mot Tyskland 6. april 1917, var kunnskapene om kjemiske stridsgasser utilstrekkelige, og et effektivt forsvar mot dem fantes heller ikke. Soldatene fikk utlevert gassmasker, men visste ikke hvordan de skulle brukes i kamp. Amerikanske soldater som ankom franske havner på sommeren, var ikke forberedt på kjemisk krigføring. Kvelden før den amerikanske motoffensiven befant 12.000 soldater seg 50 km fra fronten uten gassmasker.

Først i januar 1918 fikk amerikanske soldatene trening i kjemisk krigføring. Undervisningen besto av korte instrukser og øvelser med gassmaske en time hver dag fem dager i uka. I løpet av sommeren var 12.000 soldater innom rom med klorgass. De ble også utsatt for tåregass i 5-10 minutter om gangen. Senere måtte alle rekrutter gjennomføre et tilsvarende program. I tillegg ble soldatene utsatt for minst tre ”overraskelsesangrep” under øvelse om natta, mens de på andre øvelser måtte marsjere gjennom skyer av gass fra åpnede sylindere.

I hæren bodde soldatene i overfylte brakker hvor smitte lett spredte seg. Under togreiser om dagen måtte tre og tre presse seg sammen på doble seter, og i sovekupeene lå én øverst men to nederst i enkeltsengene. I tillegg til trangboddhet svekket den intense fysiske treninga, kombinert med jevnlig eksponering for kjemiske stoffer, soldatenes immunsystem slik at de lettere ble smittet.


WHO om pandemier på 1900-tallet

1. Pandemier gir store ulikheter i dødelighet, alvorlighetsgrad og spredning.
2. Sykdommen spres raskt, ofte eksponentielt innen uker. Det er ikke på forhånd mulig å vite hvor alvorlig konsekvenser vil bli.
3. Mildere pandemier rammer små barn og eldre hardest.
4. Spredningen blant befolkningen går gjerne i bølger, og grupper som først ser ut til å unngå å bli syke, kan senere rammes mer alvorlig.
5. Overvåking av nye virus og deres spredning har spilt en viktig rolle for å øke beredskapen.
6. De fleste pandemiene har startet i Asia hvor mennesker lever i nær kontakt med ender og svin. Overvåking av sykdomsutbrudd vil her være særlig verdifullt.
7. Offentlige helsetiltak har forsinket spredning, men har ikke kunnet stoppe den.
8.  Forsinkelse av spredning er gunstig fordi den kan fordele tilfellene over lengre tid.
9. Vaksiner har et stort potensial i å stagge en pandemi. Når dette ikke er vist i praksis, er en årsak iflg. WHO at produksjonskapasiteten for vaksiner har vært for liten.
10. Land med produksjonskapasitet for vaksiner vil være de første som tar dem i bruk.
11. Tendensen til at pandemier blir mer alvorlige i senere stadier, kan utsette tidspunktet for når vaksiner er nødvendige for særlige utsatte grupper.
12. I de mest gunstige tilfellene vil en pandemi bare gi økt dødelighet i høy alder og helst blant folk med kroniske sykdommer. Siden disse gruppene har høyest dødelighet av sesonginfluensa, kan et effektivt vaksinasjonsprogram gi rutiner som hjelper de mest utsatte under en pandemi.
Kilde: Jong-Wook 2005: 31-32.

Influensautbrudd i militæret

De første tilfellene av influensa blant soldater ble registrert i Bostons marineforlegning 27. august 1918. Innen to uker var 2.000 offiserer og fotsoldater syke, og ved slutten av september hadde influensaen spredt seg til en rekke marinebaser så langt unna som San Francisco og til flere av infanteriets leire fra Massachusetts til Georgia og staten Washington.

Influensautbruddet i USAs militærleire fikk liten oppmerksomhet i Europa, som like etter mottok tusenvis av kjemisk forgiftede og delvis influensasmittede soldater fra sin allierte i vest. I de tre årene krigen hadde vart før USA erklærte Tyskland krig, var Europa blitt forurenset av tusenvis av tonn med bomber og granater som spredte millioner av kilo giftige væsker og gasser ut over kampområdene. Disse kjemikaliene ble spredt med vinden til alle verdens hjørner, hvor de forurenset sivilbefolkningen og svekket deres immunitet.

Tenpenny er ikke i tvil om at det må ha skjedd en global forurensning som følge av krigen:

”Forestillingen om at fosgen, sennepsgass, klorgass og de omkring 30 andre kjemikaliene som ble spredt i miljøet i løpet av tre års daglige eksplosjoner, fant veien rundt kloden og forårsaket helseproblemer tusenvis av kilometer fra kilden er ikke så eventyrlig som det kan høres ut som”.5

Målinger av radioaktivitet fra prøvesprengninger i andre verdensdeler, vulkansk aske og utslipp fra forurensende industrier og atomanlegg bekrefter at giftstoffer ikke bare rammer lokalt, de spres også globalt.

Spanskesyken dabbet raskt ut etter at Tyskland ba om stans i krigshandlingene 3. oktober 1918: I desember 1918, ca. 18 måneder etter at epidemien hadde startet, var Spanskesyken på ”mystisk vis” over.

Massedrap av fugl

Analysen som Tenpenny legger fram, bør dempe frykten for en ny pandemi med like store konsekvenser som Spanskesyken. Myndighetenes beste tiltak er ikke å kjøpe vaksiner fra utlandet, men å bekjempe forurensninger i folks nærmiljø og arbeide for en renere verden.

Tenpenny har foretatt en tilsvarende analyse for fugle- og svineinfluensavirus som for Spanskesyken: Virusutbrudd hos oppdrettsdyr og smitte til ville dyr bør sees i sammenheng med kjemiske og radioaktive utslipp fra industri særlig i fattige land som mangler muligheter for kontroll. I mange slike land har småbøndene og folk flest som har måttet betale en regning som burde ha gått til kjemisk industri, krigsindustrien, atomanlegg og andre miljøsyndere.

Samtidig med at rike land i økende grad har klart å kvitte seg med de verste forurensningene og giftstoffene i landbruket, oppleves nå Rachel Carsons ”tause vår” (se egen artikkel) i fattige land. I vår egen selvtilfredshet er det verd å huske på at vi lever på samme klode og at forurensningene spres globalt.

Kilder:

1.  Tenpenny SJ. Fowl! Bird flu: It’s not what you think. Middleburg Hts., OH: New Medical Awareness, ©Dr. Sherri J. Tenpenny 2006. Se www.DrTenpenny.com, www.BirdFluHype.com.

2.  Jong-wook L. Avian influenza: assessing the pandemic threat. WHO januar 2005. Rapporten kan lastes ned fra www.who.int/csr/disease/influenza/H5N1-9reduit.pdf.

3.  Ifølge evolusjonsbiologen Paul W. Evald utviklet influensaviruset seg til en aggressiv variant pga. de speseielle omstendighetene på Vestfronten, jf. Mysterud I. Fugleinfluensa - ingen grunn til panikk. Mat&helse 2009: 14-15.

4.  Se Tenpennys bok, “The 1918 pandemic revisted”, s. 235-41.

5.  Sitat fra Tenpenny, side 240.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar