Skip to main content

Hvorfor gjesper vi?

Gjesping skjer ikke nødvendigvis fordi vi opplever noe kjedelig. Vi gjesper fordi det kjøler ned hjernen.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Det er foreslått at gjesping kan ha en varmeregulerende effekt ved at den kjøler ned hjernen. Forskere tenker seg at gjesping er en mekanisme som aktiveres når normale prosesser for å regulere temperaturen, ikke er effektive nok. To amerikanske psykologer har utført to eksperimenter for å teste dette. Det første eksperimentet viste at forskjellige pustemønstre påvirket mottageligheten for ”smittsom” gjesping. Når deltakerne ikke fikk noen instruksjoner om hvordan de skulle puste eller ble bedt om å puste gjennom munnen, var forekomsten av smittsom gjesping 48 prosent når de fikk se videofilmer med folk som gjespet. Når de ble instruert til å puste gjennom nesa, ble ingen smittet av gjesping. I et annet eksperiment det ble påvist at plassering av varme eller kalde omslag på pannen til deltakerne påvirket gjespefrekvensen. Når deltakerne holdt et varmt omslag (46oC) eller et omslag med romtemperatur på panna mens de så på at folk gjespet, forekom smittsom gjesping 41 prosent av tiden. Når deltakerne holdt en kuldepakning (4oC) på panna, ble smittsom gjesping redusert til ni prosent. Disse eksperimentene underbygger at gjesping kan ha en nyttig effekt.1

LES OGSÅ  Tøff lesing gir mer mental fleksibilitet

Det er vist at temperaturen i musehjerner øker rett før et gjesp og reduseres rett etter. Mennesker som lever i varme klimaer, har i gjennomsnitt større volum i bihulene enn dem som lever i kaldere strøk. Ved gjesping åpnes bihulene, som er lokalisert til venstre og høyre for nesa. En mulig virkningsmekanisme er at slimet i bihulene fordamper kontinuerlig og, i likhet med et kjøleskap, kjøler ned omliggende blodårer og hjernevæsken (cerebrospinalvæsken). Hvis dette er riktig, vil et gjesp forsterke denne prosessen ved å strekke kjeven, som derved bøyer og strekker bihuleveggene. Dette bringer raskt ny luft inn i bihulene, noe som igjen kjøler ned en overopphetet hjerne.2

Kilder:

1.  Gallup AC, Gallup GG. Yawning as a brain cooling mechanism: nasal breathing and forehead cooling diminish the incidence of contagious yawning. Evolutionary Psychology 2007; 5: 92-101. http://www.epjournal.net/articles/yawning-as-a-brain-cooling-mechanism-nasal-breathing-and-forehead-cooling-diminish-the-incidence-of-contagious-yawning/

2.  Gallup AC, Hack GD. Human paranasal sinuses and selective brain cooling: A ventilation system activated by yawning? Medical Hypotheses 2011; 77: 970-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21906886


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner