Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Hvorfor henger de akkurat der?

Hvorfor henger de akkurat der?

Hos kvinner er eggstokkene godt beskyttet inni kroppen, men hos menn henger testiklene sårbare utenfor. Det er det gode grunner til.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Utformingen av kvinners kjønnsorganer er logisk. Naturen har satset på å beskytte det mest sårbare i evolusjonssammenheng ved å plassere eggstokkene inni kroppen. Det er derfor mannens testikler som krever en forklaring. Hvorfor ligger ikke de også godt polstret på innsiden?

Forskere har lenge ment at testiklene henger utenpå kroppen fordi produksjon og lagring av spermier (sæd) er bedre ved lavere temperaturer enn kroppstemperaturen. Dette høres ut som gammelt nytt etter at vi i tiår har hørt om at for mye badstue eller trange bukser kan redusere fruktbarheten, men det er alltid godt å få slike forestillinger bekreftet av forskning…

Nå foreligger en hypotese som utvider forklaringen ovenfor: I følge den nye ”aktiveringshypotesen” vil varmen fra en kvinnes skjede få fart i sædceller som har ligget i kjølig dvale i den luftige pungen.1 Sædcellene holder seg ferske og friske, men er dorske i ”pungkjøleskapet”, og varmen fra ”skjedeovnen” gjør dem bråmodne og parate til sin livs svømmetur.

Annonse:

I tillegg kan denne hypotesen sannsynliggjøre hvorfor én testikkel oftest henger litt lavere enn den andre, hvorfor huden på pungen blir mer stram og testiklene trekkes nærmere kroppen under seksuell opphisselse, og hvorfor skader på testiklene (sammenliknet med andre typer kroppslige skader) er så ekstremt smertefulle for menn.

Følsomme sædceller

Sædceller holder seg altså bedre ved lavere temperatur enn kroppstemperaturen. Huden i pungen er tynn fordi varme da lettere avgis til omgivelsene. I tillegg er arteriene som tilfører pungen blod, plassert inntil vener som fører blod vekk fra pungen. Dette fungerer som en ekstra varmeutveksling: Arterieblodet gir fra seg varme til det kjøligere venøse blodet før arterieblodet kommer inn i pungen. Som en konsekvens er gjennomsnittlig temperatur i pungen hos menn 2,5 til 3 gradere lavere enn kroppstemperaturen (37oC). Sædproduksjonen er mest effektiv ved 34oC.

Virker ved varme

Kvinnens kjønnsorgan holder alltid en temperatur på 37oC. Dette er et viktig poeng i den nevnte ”aktiveringshypotesen”. Ved mannens utløsning i skjeden ”våkner” sædcellene i møte med kvinnens kroppsvarme, noe som er nødvendig for en effektiv svømmetur og befruktning. Grunnen til at mange hanndyrs testikler gjennom evolusjonsprosessen ble flyttet utenfor kroppen, er således både fordi det muliggjør en effektiv aktivering av sædcellene under samleie og fordi testiklene er kjøligere enn kroppstemperaturen.

Sædceller er veldig følsomme selv for små variasjoner i omgivelsestemperaturen. Hvis den blir like høy som kroppstemperaturen, øker bevegeligheten til sædcellene en kort stund. Sædcellene tåler kroppstemperatur bare i mellom 50 minutter og fire timer, som er den gjennomsnittlige tiden det tar dem å svømme opp gjennom kvinnens kjønnsorgan og befrukte et egg. Så fort sædcellenes temperatur overstiger 37oC, reduseres sannsynligheten for at en vellykket befruktning skal finne sted. Derfor er det bare under samleie at det er hensiktsmessig for sædceller å være meget mobile og aktive. Oppbevaring av sædcellene skjer mest effektivt i kjølige, luftfylte omgivelser i en avslappet pung. 

En aktiv pung

Pungen bør imidlertid ikke oppfattes som en passiv kjøleanordning eller lagringsmekanisme. Flere forhold tyder på at den spiller en aktiv, varmeregulerende rolle. Miljøet på innsiden må verken bli for varmt eller kaldt.

Gutter og menn vet at pungen krymper litt i kulde og trekkes nærmere inntil kroppen. Det skjer eksempelvis under en kald dusj, et kaldt bad eller ved kalde opphold utendørs. Sammentrekningen er en hensiktsmessig tilpasning for at ikke pungen skal bli for kald. En spesifikk refleks, kremasterrefleksen, styrer en egen muskel, kremastermuskelen, som trekker pungen og testiklene nærmere kroppen når det blir kaldt. Når det blir varmt, slapper muskelen av og senker testiklene igjen. Testiklene trekkes opp eller ned hele tiden som respons på omgivelsestemperaturen. Hensikten er å optimalisere klimaet i pungen slik at det er gunstig for produksjon og lagring av sædceller.

Det er gode grunner til at menn som vil være fruktbare, ikke bør bruke for trange bukser eller undertøy: Dette kan presse testiklene for langt opp mot kroppen, slik at de blir kunstig varmet opp og kremastermuskelen ikke kan arbeide skikkelig.

Hvorfor asymmetriske? 

Testiklene er sjelden symmetrisk plassert i pungen. En mulig forklaring på dette er at hver testikkel kontinuerlig forflytter seg i sin egen bane. Målet er å maksimere tilgjengelig overflateareal i pungen, slik at varmetap og avkjøling skjer mest mulig effektivt.2

Testiklene under et samleie

Når menn ikke er seksuelt opphisset, er huden i pungen løs og avslappet, men når menn får ereksjon, trekkes testiklene nærmere kroppen. Kremastermuskelen regulerer nemlig ikke bare temperaturen i testiklene, men samler dem også mest mulig før og under et samleie. For løst hengende testikler kan bli skadd av bevegelsene under samleiet, og dessuten kan testikler som er nær kroppen, bedre forberede aktivering av sædceller før selve utløsningen enn om de henger løst.

Fem om dagen, sex om natten

Som art befinner mennesket seg i særklasse ved at mange foretrekker å ha sex om natten. Det kan være en rekke medvirkende årsaker til denne atferdstendensen, for eksempel at det reduserer risikoen for å bli utsatt for angrep fra rovdyr og/eller at de oppdages av rivaliserende menn. Men nattekosen kan også tenkes å skyldes en døgnmessig tilpasning som har sammenheng med at menn har pungen på utsiden av kroppen. Vår art ble opprinnelig til i områdene omkring ekvator, og der er temperaturen om dagen ofte høyere enn kroppstemperaturen. Under varme omgivelser er optimal justering av testiklene vanskelig. Imidlertid faller omgivelsestemperaturen om kvelden og natten under kroppstemperaturen og blir da på nytt ideell for varmeregulering av testiklene. I tillegg vil et samleie om natten ofte føre til at kvinnen sover etterpå og dermed ofte blir liggende på ryggen, noe som maksimerer sannsynligheten for befruktning.

Au da!

Enhver hypotese som forklarer hvorfor testiklene henger utenpå kroppen, må også ta høyde for å forklare hvorfor det kan være fordelaktig at de samtidig er meget sårbare for angrep og skader. Fordelen av å ha dem utenpå kroppen, dvs. at det gir gode produksjons- og lagringsforhold og optimal aktivering av sædcellene ved samleie, må følgelig være større enn kostnadene ved å ha en så sårbar utforming. I tillegg kan man forvente å finne tilpasninger for å minimalisere eller oppheve disse kostnadene. Testikler som er ekstremt ømfintlige for smerte, kan være en slik tilpasning.

De fleste menn har opplevd å få en ball eller et spark i skrittet, noe som kjent gjør ekstremt vondt. Derfor er menn på kontinuerlig vakt mot ting som kan treffe dem i skrittet. Menn er for eksempel ikke like redde for å få et slag i en arm eller et bein. Selv om bein og armer er avgjørende for at vi skal fungere godt, overleve og formere oss, er det organet som produserer sædceller, av langt større betydning for slektens videreføring. Det kan være at ulike smerteterskler i kroppen, der testiklene troner som det mest følsomme, er hensiktsmessig for å motivere oss til å beskytte testiklene. Muligheten for å oppleve smerte vil virke sterkt motiverende for å forebygge skader på denne måten. Menn som gjennom evolusjonsprosessen ble utstyrt med større smertefølsomhet i testiklene og lærte å beskytte skrittet så godt som mulig, vil ha etterlatt seg flere avkom enn de som ikke gjorde det. Det betyr at hvis det blant våre forgjengere fantes noen som likte å få harde støt i skrittet, ville de raskt blitt lukt ut fra formeringsprosessen.

Truende situasjoner

Også ved truende stimuli vil kremastermuskelen trekke testiklene mot kroppen. Dermed reduseres risikoen for skade. Denne mekanismen brukes av japanske leger, som stikker mannlige pasienter med en nål på innsiden av låret som forberedelse på et kirurgisk inngrep. Hvis pasienten ikke har noen kremasterrefleks, betyr det at bedøvelsen er blitt effektiv og at han er klar for å bli operert. Observasjoner indikerer også at kremasterrefleksen utløses av frykt og trusler om fare.

Medfølelse med menn

Aktiveringshypotesen, dvs. at sædceller som ligger godt bevart i ”dvale” i en pung med lavere temperatur enn kroppen og stimuleres når de når en varm skjede, kan forklare mye av det man kan observere i skrittet til menn i forbindelse med seksualitet, atferd (smerteunngåelse) og truende situasjoner. Tenk på dette neste gang du ser en fotballspiller vri seg i smerte etter å ha fått en ball i skrittet, eller neste gang du har sex... 


Ikke bare mennesker

Et stort antall andre pattedyrarter har også testiklene på utsiden. For flere millioner år siden, før mennesket oppstod og de pattedyra som var våre forgjengere levde, befant testiklene seg inni kroppen. Av en eller annen grunn ble testiklene forflyttet til utsiden av kroppen da apene og de første menneskeliknende skapningene ble til.
At testiklene ble synlige utenfra, må av ulike grunner ha vært sterkt fordelaktig, da det også gjør hanndyrene sårbare for det viktigste i livet i et evolusjonært perspektiv, nemlig å føre arvematerialet videre til neste generasjon. Merk samtidig at hanndyrene hos en rekke dyrearter fremdeles har testiklene inni kroppen, på linje med alle hunnpattedyrs eggstokker. Dette gjelder for eksempel elefanter. Hos andre pattedyr, som for eksempel seler, er testiklene flyttet ut av kroppshulrommet og ligger rett under huden.

Kilder:

1. Gallup Jr GG, Finn MM, Sammis B. On the origin of descended scrotal testicles: the activation hypothesis. Evolutionary Psychology 2009; 7: 517-26.

2. Bering J. Why do human testicles hang like that? Scientific American 2009; (19. november).

You may also like
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient
Alene i kampen mot kreft

Legg igjen et svar

Bitnami