Hvorfor neseblod etter Astra Zeneca-vaksinen?

I Aftenposten 21. april 2021 kom det fram at ”de som har fått Astra Zeneca-vaksinen, fikk oftere blåmerker, neseblod og blødninger fra tannkjøttet enn personer som fikk andre vaksiner”. Ingen har lansert mulige forklaringer på dette. En testbar hypotese er at vaksinen kan føre til redusert nivå av vitamin C fordi vaksiner bidrar til økt oksidativt stress. Mangel på vitamin C kalles skjørbuk.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

De nevnte symptomene er de samme som ved skjørbuk: anemi, spontane blødninger, blåmerker, oppsvulmet, blodig tannkjøtt¹ og (langt framskreden) tenner som løsner. Symptomene melder seg etter 4–7 måneder om man lever på et kosthold uten eller nesten uten vitamin C.

Skjørbuk var en viktig dødsårsak for sjøfolk inntil James Lind (1716–1794) viste at sitrusfrukter motvirket mangelsykdommen. Da hadde for lengst den fransk-britiske oppdagelsesreisende Jaques Cartier (1491–1557) lært hvordan man kunne forhindre og helbrede skjørbuk. Han og 110 menn seilte inn St. Lawrence-elva øst i Canada, der de overvintret fra november 1535 til april 1536. Etter et kosthold basert på salt fisk og vilt brøt skjørbuk ut blant mannskapet, men en lokal indianerstamme lærte ham at et brygg basert på en lokal furu kunne helbrede skjørbuk. Av mannskapet på 110 overlevde 85 takket være denne tilførselen av vitamin C.

Det gikk likevel lang tid før Lind i 1747 foretok de første kliniske studiene med sitrusfrukter og publiserte sine resultater i 1753. Først i 1795, 42 år deretter, ble sjøfolk pålagt å ta med sitrusfrukter på lange reiser – 260 år etter at Cartier hadde lært av indianere hvordan man kunne motvirke skjørbuk.² Da hadde allerede flere leger i andre land for lengst påvist det samme uten at det fikk særlige konsekvenser.

Vitamin C ble først identifisert og navngitt av den ungarske biokjemikeren Albert Szent-Györgyi (1893–1986), som i 1937 ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin oppdagelse.³ Siden den gangen har forskningen med vitamin C vært omfattende, og virkningene av store doser vitamin C er av den amerikanske juristen og indremedisineren Thomas Levy (f. 1950) i en bok fra 2011 karakterisert som et universalmiddel.⁴

De som har lest Siderhusreglene (1985)⁵ av John Irving (f. 1942), som beskrev forholdene på et hjem for foreldreløse barn i Maine, husker sikkert forfatterens beskrivelse av skjørbuk. Bokas hovedperson Homer Wells ble opplært i gynekologi av hjemmets lege og opplevde en rekke tilfeller av langt framskreden skjørbuk blant unge fødende.

Vaksiner gir oksidativt stress

Studier har vist at vaksiner kan føre til akutt, vedvarende økning i biomarkører for oksidativt stress. ^6,7,8 Som kjent motvirker vitamin C oksidativt stress, og med dårlig vitamin C-status er subklinisk eller klinisk skjørbuk en naturlig konsekvens. Risikofaktorer for skjørbuk er røyking, alkoholisme, anoreksi, dialyse og mental sykdom ved siden av dårlig kosthold. Mangelsymptomene er velkjente og inkluderer de ovennevnte. Inntak av 1–2 g vitamin C hver dag før, under og etter vaksinering forhindrer skjørbuk effektivt. Dette ble på dramatisk vis dokumentert av den australske legen Archie Kalokerinos (1927–2012), som på 1970-tallet fant ut at omkring halvparten av alle nyfødte på reservatene ofte døde like etter at de hadde mottatt sin første vaksine. Undersøkelser viste at feilernæring var utbredt, og mange spedbarn hadde alvorlig mangel på vitamin C. Da Kalokerinos tilførte vitamin C intramuskulært, falt dødeligheten drastisk,⁹ noe Wikipedia i en negativ artikkel har forsøkt å latterliggjøre. Resultatene ble heller ikke godt mottatt blant ortodokse leger eller av helsemyndighetene, som Kalokerinos mente var del av et villet program for å motvirke at urbefolkningen ble større.

Nytten av vitamin C i forbindelse med oksidativt stress er så godt dokumentert at vi bare kan spekulere i hvorfor regjeringer i vestlige land advarer folk mot å innta det for å motvirke covid-19. Det som står i veien for utbredt bruk av vitamin C, er trolig en kombinasjon av flere faktorer: medisinsk prestisje, uvitenhet, lav lønnsomhet, manglende forskningsstøtte og få publikasjonskanaler. I sum er det neppe karrierefremmende å argumentere for bruk av vitamin C, jf. erfaringene til overlege Eivind Hustad Vinjevoll (f. 1981) i Volda, som etter et dokumentasjonsprogram i TV2 om hans behandling ble nektet å tilføre pasienter med blodforgiftning vitamin C.¹⁰ 

Det er altså fortsatt bedre å være død enn rød; i dette tilfellet bedre å la pasienter dø enn å la dem leve ved hjelp av ukonvensjonelle metoder.

Kilder:

1 https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8rbuk

2 Yanes J. James Lind and scurvy:  the first clinical trial in history? OpenMind 12.7.2016. https://www.bbvaopenmind.com/en/science/leading-figures/james-lind-and-scurvy-the-first-clinical-trial-in-history/

3 https://en.wikipedia.org/wiki/Albert_Szent-Gy%C3%B6rgyi

4 Levy TE. Primal panacea. Henderson, NV: MedFox Publishing, LLC, 2011.

5 Irving J. The cider house rules. New York, NY: HarperCollins Publishers, 1985.

6 Kumar A, Gupta VK, Mandil R mfl. Interplay of oxidative stress and antioxidant bio markers in oil adjuvant Brucella melitensis vaccinated and challenged mice. Vaccine 2019; 37: 3343–51. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264410X19305365

7 Contreras M, Rbio CP, de la Fuente C mfl. Changes in serum biomarkers of oxidative stress in cattle vaccinated with tick recombinant antigens: a pilot study. Vaccines 2021; 9: 5. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33374141/

8 Phillips M, Cataneo RN, Chaturvedi A mfl. Effect of influenza vaccination on oxidative stress products in breath. Journal of Breath Research 2010; 4: 026001. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21383469/

9 Kalokerinos A. Every second child. Melbourne, Australia: Nelson, 1974.

10 Poleszynski DV. Blodforgiftning dreper langt flere enn koronavirus. VOF 2020; 11 (3): 48–52.