Skip to main content

Hvorfor vi blir overvektige? Helt opp ned, men akk, så opplagt!

Advarsel: Etter å ha lest denne boka kommer du kanskje aldri mer til å ha lyst til å spise en eneste, liten drue.

Tekst Anne Lene Johnsen

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bokanmeldelse»][/gdlr_box_icon]

Gary Taubes’ bok Why we get fat and what to do about it oppfyller til punkt og prikke det tittelen lover: Den forklarer hvorfor vi blir feite og hva vi bør gjøre med det. Les den bare hvis du tåler å høre sannheten. Og dét handler ikke om ”standardtroen” som råder blant (fremdeles) de fleste som har vokst opp i løpet av de siste seksti åra om at slanking dreier seg om å spise færre kalorier enn man forbrenner og at man blir feit fordi man spiser for mye og trener for lite. Taubes forklarer hvorfor det er omvendt: Vi spiser for mye og blir late fordi vi blir feite. Det hele handler om hormoner, gener og hvordan kroppene våre lagrer – eller ikke lagrer fett. 

Taubes diskuterer det paradigmet de fleste av oss er blitt opplært i og som medlemmene av Nasjonalt råd for ernæring (NRE) og andre ”helseeksperter” tror på. Han forklarer hvordan det oppsto, men istedenfor å lene seg nikkedokkeaktig til rådende argumenter, viser han at disse er fulle av logiske feil og springer ut fra et helt galt, opprinnelig premiss. Og han stiller det enkleste, men viktigste spørsmålet: Hvorfor virker ikke alle de tiltakene som man forsøker å iverksette basert på dette paradigmet – slankekurer og kaloritelling og det ene med det andre? Kan det tenkes noen har oversett noe? 

Noen logiske feil

Oppfatningen om at det er overspising som gjør oss tjukke – og altså som en logisk konsekvens at hvis vi spiser mindre, blir vi tynnere – hvis den er riktig, hvorfor blir vi ikke da tynnere på kort og lang sikt hvis vi forsøker en slik tilnærming? Og ikke minst: Hvorfor er det så vanskelig å leve slik?

LES OGSÅ  Tre folkefiender

En annen sak er at overvekt varierer veldig blant annet med hvilket kjønn vi har, hvor gamle vi er og hvilken folkegruppe vi tilhører. Det er også store individuelle forskjeller innenfor disse gruppene, og attpåtil lagres ikke fettet jevnt over på hver enkelts kropp, men samler seg på ulike steder. Hvordan kan slanking og overvekt da bare handle om å spise mindre enn man bruker? 

Det ser ut som om noen har misforstått noe og at vi må tenke annerledes. Og annerledes er ofte helt motsatt: Taubes viser at det ikke er overspising som gjør oss fete, men at vi overspiser fordi vi blir fete. Hvis du spreller av motstand på en slik påstand, så la det synke inn og les argumentasjonen. Etter å ha tenkt tanken en stund er det opplagt. Taubes peker på fakta, fakta som er lette å overse når vi er vant til å tenke slik vi alltid har gjort, og han gjør det ved å forklare fysiologien og prosessene i kroppen og lærer oss enkelt om celler, fettlagring, insulin og andre hormoner og hva det faktisk er som gjør at vi lagrer fett

Her er hva spesialisten på spiseforstyrrelser og ernæring Alexander G. Schauss, PhD, har å si om Gary Taubes’ bok:
“Endelig ser vi begynnelsen på slutten av den overforenklede kalorimodellen, som forsøker å forklare vektkontroll med antall kalorier inn og ut. Det er utrolig hvor lenge ”eksperter” på kosthold og fedme har vært hjernevasket til å tro på et paradigme som fullstendig mangler vitenskapelig støtte!”

Er du et bombekalorimeter?

I tillegg til å forklare fysiologien går Taubes inn på hvorfor vi tror det motsatte. Hvor dukket kaloritenkningen opp fra? En ting er at det høres logisk ut, gjør det ikke? At vi må forbrenne mer energi enn vi tar inn. I hvert fall virker det logisk hvis vi forsøker å være litt flinke og vitenskapelige og vise at vi jo faktisk kan litt fysikk. Og så trekker vi fram termodynamikkens første lov, som sier at energi ikke kan forsvinne, bare omdannes, og alle nikker forståelsesfullt og tar dette inn som et vektig innspill i slankinga. Men Taubes knipser oss ut av denne tåka med et pang: Termodynamikkens lover har ikke noe med menneskets fettlagringsprosesser å gjøre.

LES OGSÅ  Mesterverk om banebrytende vannforskning

Teksten kan virke litt langdryg de første kapitlene for en som er ivrig etter å få løsningen. Taubes bruker noe lang tid på å fortelle oss at det nettopp er kaloritenkningen det er noe galt med, i likhet med oppfatningen om at vi må bli feite når vi er late (istedenfor motsatt – at vi blir late fordi vi blir feitere). En lang innledning med mange gjentakelser om hva som er galt, er kanskje hensiktsmessig: Skal man endre sin grunnleggende barnelærdom, er det gjerne nødvendig å bli hamret litt på for å få kakket hull i skallet (skallen?). Men når han først har gjort dét, kommer det klokkeklare, lynskarpe og nå helt opplagte løsninger trillende uten flere dikkedarer. Dette er løsninger som kan velte om på hele leserens oppfatning om hvordan kroppen fungerer, slette alt du lærte på idrettshøyskolen eller ernæringskurset, og fjerne karbohydrattåka for godt. For det er naturligvis dette det handler om: Vi blir ikke feite fordi vi spiser for mye – vi blir feite fordi vi spiser (eller tenker på!) mat som stimulerer insulinproduksjonen, tøyser med enzymer og glukose og hva som enn lagres i ulike celler – og stimulansen som forårsaker det hele, er karbohydratene.

Taubes forklarer også hvorfor så mange blir altfor tjukke, hvorfor noen ikke blir det, hvorfor barn er så mye feitere i så mye yngre alder enn tidligere, hvorfor vi blir slappe, hvorfor det er så store individuelle forskjeller – alt på en måte som gjør at om du ikke har skjønt det før (tross forsøk), så gjør du det sannsynligvis nå. Vi hører om hva som skjer med energinivået – og hvorfor. Taubes forklarer hva som skjer ved en kostomlegging, hvorfor noen får mer lyst på salt, hvordan vi skiller ut vann fra cellene og hva som skjer med blodtrykket. For nybegynneren er dette nytt stoff, men ikke vanskelig – så lenge du har åpnet skallet (n?) for å ta det inn. For deg som allerede har skjønt at du er blitt lurt av karbohydratparadigmet, byr Taubes på konkrete og lett forståelige forklaringer som du kan vise til alle rundt deg slik at også de kan forstå sammenhengene.

LES OGSÅ  Ketokokeboken

Puslespillet ferdig!

Taubes gir oss for øvrig ikke bare sammenhengene. Vi får helt konkrete, rett på sak-råd om hvordan vi bør spise og hvilke matvarer vi bør holde oss unna. Heldigvis forklarer han også at konsekvenser av å komme seg over på en diett som gjør at hormonene er i balanse og vi holder oss slanke og energiske, er at man ikke er sulten på samme måte, ikke spiser like mye og faktisk ikke lenger har lyst på loff og pasta og boller og ris. Han setter puslespillbitene på plass med effektive miniordre som burde hjelpe mange til å unngå å forvirre seg selv i matfatet. Med bildene Taubes gir oss av hva som skjer i cellene hvis vi spiser feil, er det lett å la være.

Nasjonalt råd for ernæring (NRE) insisterer på at de i sine nye kostråd har satt seg inn i ”all” vitenskapelig litteratur. De skriver også at de mener at forskningen på lavkarbokosthold ikke er ”relevant i denne sammenheng”. Uttalelsen viser at de ikke kan ha lest Taubes og hans referanser, eller så har de ikke forstått hva saken dreier seg om. En verre tanke: Hvis ernæringsrådet har lest det samme som jeg nettopp har gjort, har skjønt Taubes’ logikk og forstått fysiologien han beskriver, men likevel velger å se bort fra dette i sine ernæringsråd til befolkningen – da snakker vi verken om forglemmelser eller dumhet. Da snakker vi om overgrep.

En radioreklame spør for tiden: ”Hva ville du gjort hvis du vant 200 millioner?” Vårt svar: Fått trykket opp en norsk utgave av boka til Taubes og delt ut til alt folket. Den er mye bedre lesning enn den ferske rapporten fra det ”altlesende” ernæringsrådet.

Forfatter: Gary Taubes
Tittel: Why we get fat and what to do about it.
Utgivelse: New York: Alfred A. Knopf, 2011
ISBN: 978-0-307-27270-6
Boka etterfølger Taubes’ Good calories. Bad calories (New York: Alfred A. Knopf, 2007) men er enklere og kortere og beregnet på et mer ”alminnelig” publikum.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner