Forside > Arkiv > 2012 > Hypotyreose type 2 – et økende problem?

Hypotyreose type 2 – et økende problem?

Symptomene på lavt stoffskifte (hypotyreose) er ofte mindre tydelige enn tidligere fordi akutt mangel på skjoldkjertelhormoner i dag er relativt sjeldent. I en travel hverdag  baserer leger seg på blodprøver og legger ofte mindre merke til fysiske tegn på sykdom. Ifølge hormonspesialisten Mark Starr får mange pasienter med hypotyreose ikke korrekt diagnose.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Mark Starr publiserte i 2005 en veldokumentert bok1 om den historiske utviklingen i forståelsen av hypotyreose, hvordan sykdommen diagnostiseres og foreliggende behandlingsmuligheter. Vi spurte om han kunne forklare nærmere hva tilstanden går ut på.

– Ved hypotyreose tilføres kroppens celler for lite trijodtyronin, som forkortes T3 fordi hormonet har tre atomer jod. Det aktive hormonet dannes fra tyroksin eller T4, som har fire jodatomer, men det er T3 som regulerer cellenes energiomsetning i mitokondriene. Hvis skjoldkjertelen produserer for lite tyroksin eller man ikke omdanner nok av det til T3, klarer ikke cellene å opprettholde viktige funksjoner som krever energimolekylet ATP.

Hvorfor er akutt jodmangel mindre vanlig i dag enn tidligere?

– Etter at medisinske forskere fant ut at det blant annet kreves jod for å danne skjoldkjertelhormoner, lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) kampanjer for å utrydde jodmangel. Folk ble oppfordret til å spise mer fisk, annen sjømat og fiskeprodukter og mange land krevde at bordsalt ble tilsatt jod. Ved akutte mangler sørget myndighetene for utdeling av jodtabletter. 

Symptomer på hypotyreose

Blodprøver kan vise normale konsentrasjoner av T3, T4 og TSH, selv om man har tegn på hypotyreose.6 Følgende symptomer kan forårsakes enten av for lite skjoldkjertelhormon eller at de ikke virker som de skal, dvs. at man lider av hypotyreose type 2. Her er de mest vanlige:

– Barnløshet
– Candida soppinfeksjon
– Cyster i brystene/eggstokkene
– Depresjon
– Endometriose (livmorslimhinnevev utenfor livmoren)
– Ernæringsubalanse
– Forhøyet kolesterolnivå
– Forstoppelse
– Framskyndet aldring
– Fødselsskader
– Gjentatte infeksjoner/nedsatt immunforsvar
– Hjerteinfarkt/hjerneslag
– Hjerterytmeforstyrrelser
– Hukommelsessvikt
– Hyperinsulinemi (forhøyet insulinnivå)
– Høyt kolesterolnivå
– Høy puls
– Høyt/lavt blodtrykk
– Hårtap
– Intoleranse mot hete/kulde
– Kreft
– Ledd- og muskelsmerter
– Leddsmerter/gikt
– MS (multippel sklerose)
– Muskelsvekkelse
– Nervøsitet
– Osteoporose (beinskjørhet)
– Overvekt
– Premenstruelt syndrom
– Psykiske lidelser
– Redusert libido (seksualdrift)
– Sprø negler
– Sukkersyke (diabetes type 2)
– Tretthet/kronisk tretthet
– Tørr hud

Tilstanden i Norge

I Norge inneholder selv kumelkprodukter jod på grunn av tilsetning av sjøplanter i kraftfôr. Kan da hypotyreose være noe problem hos oss?

– Ja, absolutt. Selv om åpenbar jodmangel i dag er lite vanlig, er hypotyreose minst like utbredt som tidligere i mange land. Norge har også vært rammet av nedfall av radioaktivt jod etter en rekke atomprøvesprengninger. Selv om Norge ikke tilsetter fluor i drikkevannet, er fluor i bruk i tannhelsetjenesten. Klor brukes til desinfisering av nesten alt drikkevann, i rengjøringsmidler og i nesten alle svømmebassenger. Alle land er utsatt for miljøbelastninger av tallrike metaller og kjemikalier, hvorav mange kan hemme virkningen av skjoldkjertelhormoner. 

– Radioaktivt jod erstatter vanlig jod i skjoldkjertelen og nedsetter dens funksjon, mens fluor, klor og brom, som også brukes i svømmebassenger og blant annet også tilsettes flammehemmende midler i tekstiler, er halogener som kan ta jodets plass i skjoldkjertelen og føre til redusert produksjon eller hemme virkningene av skjoldkjertelhormonet.

Kan det bli for lite av de viktige skjoldkjertelhormonene, selv om man får nok jod via maten, og hvordan finner man i så fall ut at en pasient har hypotyreose, dersom blodprøvene viser normale verdier?

– Man kan ha nok jod i maten, men samtidig innta for mye av konkurrerende halogener som for eksempel klor. Man kan også lage nok T3, men virkningene kan utebli fordi reseptorene på målcellene er blokkert av ulike miljøgifter. Ved hypotyreose er det ofte ikke nok å ta blodprøver for å måle innholdet av T3, T4 og TSH, slik mange leger gjør, forteller Starr engasjert, og fortsetter:

– Ofte må man først avgifte pasienten, slik at cellene blir mer følsomme for hormonene, eller man må gi pasienten jod og andre kofaktorer og/eller skjoldkjertelhormoner, slik at hormonproduksjonen tar seg opp. Dessverre gjør manglende kunnskaper at mange pasienter forblir ubehandlet og lever med sine plager resten av livet.

Hvordan kan man finne ut at en pasient behøver mer T3 eller T4, dersom blodprøvene er helt normale?

– Pasientenes symptomer er ofte viktigere enn blodprøvene (se liste). Derfor må man alltid spørre ut pasienten for å identifisere alle symptomer før man foretar en klinisk undersøkelse. Hypotyreose kan gi symptomer som kviser, høyt blodtrykk, smerter i ledd og muskler, tørr hud, tretthet, overvekt, redusert hjernekapasitet, ødemer i armer og bein, i ansiktet og halsen, depresjon og høyt kolesterolnivå i blodet. Man bør også måle ankelrefleksen, som ofte er treg hvis man mangler T3. Det finnes store individuelle forskjeller som gjør at en pasient kan ha nesten alle symptomene, mens andre bare har noen få, selv om de lager like mye hormoner.

Sjekk morgentemperaturen

Ved siden av slike fysiske tegn, finnes det metoder man selv kan bruke for å få en indikasjon på hvorvidt man lider av hypotyreose?

– Ja. Den britiske legen som ga navnet til sykdommen, skrev allerede i 1877 at en underaktiv skjoldkjertel som regel førte til lav kroppstemperatur og at pasientene var ekstremt følsomme for kulde. I 1942 publiserte den amerikanske legen Broda O. Barnes en artikkel som viste resultatene av temperaturmålinger til 1000 pasienter.2 Han fant ut at morgentemperaturen var en god indikator på hvordan hvilestoffskiftet var. Etter vel 45 års praksis hadde han undersøkt tusenvis av pasienter og var overbevist om at den sikreste indikatoren på hypotyreose er at  man har en redusert kroppstemperatur.

Normal temperatur

Hva er normal temperatur, og hvordan går man fram for å måle den?

– Normal kroppstemperatur ligger på omkring 37 grader. Barnes anbefalte å måle den før man står opp om morgenen. Man skal ikke ha en infeksjon eller annen sykdom, siden det øker kroppstemperaturen. Kvinner bør måle tre dager på rad fordi eggløsning øker temperaturen. Barnes anbefalte å ta temperaturen enten under armen eller i baken. Under armhulen skal morgentemperaturen normalt være 36,6-36,8 grader, mens den rektalt bør være 37-37,3 grader. Har man lavere enn 36,6 under armen eller mindre enn 37 grader rektalt, indikerer det at man lider av hypotyreose uansett hva blodprøvene ellers måtte vise.

Blokkerte reseptorer

I Norge har vi også en diskusjon om hypotyreose3 blant annet fordi mange pasienter med karakteristiske symptomer har fått oppgitt av legen at de har helt normale verdier og derfor ikke feiler noe som helst. Vet man noe om årsakene til at noen ikke reagerer på tilsynelatende normale mengder trijodtyronin i blodet?

– For det første er normalverdiene ikke alltid ”normale” – noen trenger mer av hormonet enn andre for å fungere optimalt. Tyroksin påvirker stoffskiftet i alle kroppens celler via reseptorer som kan være mer eller mindre følsomme, og ved vår klinikk har vi erfart at det kan være store forskjeller fra person til person. Årsaken til nedsatt følsomhet for T3 kan være at mange reseptorer er blokkert av miljøgifter, som det finnes tusenvis av i dagens samfunn [se egen liste].

Miljøgifter

Hvordan kommer slike giftstoffer inn i kroppen, og hva fører dette til?

– De siste tiårene har industrien sluppet ut minst 70.000 kjemikalier i miljøet. Disse ender opp i maten vi spiser, i vannet vi drikker og i lufta vi puster inn. Moderne mennesker har miljøgifter i blodet og i de fleste vev, slik at hele kroppen rammes. En god kilde til informasjon om miljøgifter er nettsida til Environmental Working Group.4 Analyser av gravide kvinners navlestrengsblod i 2005 påviste for eksempel 287 kjemikaler,5 hvorav 209 aldri tidligere var påvist og 180 kan føre til kreft. 217 kjemikalier er giftige for hjernen og nervesystemet, og i dyrestudier er 208 vist å kunne gi fødselsdefekter eller avvikende utvikling. Flere slike giftstoffer hemmer opptaket av jod i tarmen, forstyrrer transporten av jod i blodet eller reduserer opptaket til skjoldkjertelen, slik at det dannes for lite tyroksin. Andre kjemikalier binder seg til reseptorene der hormonene skal virke.

Hva kan man gjøre for å redusere belastningen av miljøgifter og for å bli kvitt de giftstoffene vi alle bærer på?

– Det viktigste er å redusere antallet miljøgifter til et minimum ved endret teknologi, forbud mot utslipp og rensing. Vi kan spise mer økologisk dyrkede matvarer, bruket renset drikkevann uten fluor, og noen kan bosette seg i områder med mindre forurensninger. I tillegg anbefaler vi regelmessige avgiftningskurer og tilskudd av alle kofaktorer som kreves for å danne tyroksin, inkludert aminosyra tyrosin, som finnes i kjøtt og fisk, samt vitaminer og mineraler, eventuelt kjertelekstrakter som inneholder både T4, T3, T2, T1 og TSH. Etter vår erfaring er naturlige kjertelekstrakter langt mer effektive enn syntetisk T3/T4, selv om syntetiske hormoner også har hjulpet mange.

Kunnskapsrik kliniker

Mark Starr (f. 1953) er født i Gary, Indiana. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Missouri (1990) og praktiserte fysikalsk medisin og rehabilitering ved Rusk rehabiliteringssenter samme sted (1991-94). De neste to årene arbeidet han sammen med flere av verdens fremste smertespesialister ved Bronx Veteransykehus (1994-95), blant annet president John F. Kennedys berømte lege Hans Kraus og den kjente indremedisineren dr.med. Lawrence S. Sonkin ved New York Sykehus/Cornell Medisinske Senter (1995-96).
I 1996-2001 drev Starr en omfattende privat praksis i Columbia, Missouri, før han flyttet til Marietta, Georgia. I 2008 åpnet han en ny klinikk for homøopati og smertebehandling7 i Paradise Valley, Arizona.
Starr har hjulpet tusenvis av pasienter med hypotyreose og har utført en rekke kliniske studier. Hensikten har vært å forstå årsaksmekanismer for å kunne optimalisere behandling av hormonubalanse, tungmetallforgiftning, overvekst av Candida albicans, kjemisk overfølsomhet, kronisk tretthet og smerte. Han er spesialist i naturlig hormonterapi og ordinerer også progesteron og testosteron. Hans spesialiteter inkluderer integrert medisin, smertebehandling og rehabilitering etter idrettsskader. Starr behersker en rekke alternative metoder for å stimulere naturlig helbredelse, inkludert bruk av kjertelpreparater, humanidentiske hormoner, ernæringsmedisin, homøopati, triggerpunktinjeksjoner, trening, laser og annen energimedisin.
Starr er tillitsvalgt (Diplomat) i Amerikansk smerteforening (AABPM8) og medlem av Amerikansk forening for fysisk medisin og rehabilitering (ABPMR9). Han deltar på en rekke medisinske kongresser, inkludert de årlige i regi av Amerikansk akademi for antialdringsmedisin (A4M)10 og Amerikansk akademi for miljømedisin (AAEM).11 


Les også:

Det livsviktige skjoldkjertelhormonet

Kilder:

1.  Starr M. Hypothyroidism type 2. The epidemic. Columbia, MO: Mark Starr Trust, 2. utgave 2007.

2.  Barnes BO, Barnes CW. Solved: the riddle of heart attacks. Fort Collins, CO: Robinson Press, Inc., 5. utgave 1979.

3.  http://www.stoffskifte.org.

4.  www.ewg.org.

5.  http://www.ewg.org/news/researchers-find-287-chemicals-present-umbilical-cord-blood-small-study.

6.  Broda O. Barnes Research Foundation: www.brodabarnes.org.

7.  http://www.21centurymed.com/?page_id=5.

8.  www.abpm.org.

9.  https://www.abpmr.org/index.html.

10.  www.worldhealth.net.

11.  www.aaem.com.

Legg igjen et svar

Bitnami