Skip to main content

I disse økonomiske krisetider: 7 forslag som kan hjelpe

Den 9. oktober 2011 deltok jeg i en internasjonal konferanse over temaet ”Dialoger mellom sivilisasjoner” i Rodos Forum, Hellas. Her la jeg fram en metode jeg ofte bruker for å finne levedyktige forslag til å løse globale problemer. Hvordan kan USA og andre vestlige land løse sine økonomiske probleme uten at det går ut over de fattigste?

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend Internationals (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]

Jeg har lånt framgangsmåte fra medisinen når jeg stiller en diagnose, legger fram prognoser og foreslår en terapi. Den grunnleggende diagnosen er at veksten i verdenssamfunnets ulikheter er sykelig og må opphøre og motvirkes.

I det som kan kalles ”alle krisers mor”, representerer Okkuper Wall Street nå en lokal arabisk vår, en protest foreløpig uten løsningsforslag. ”De 90 prosentene på bunnen” – en interessant kategori i USA – har en gjennomsnittlig årlig familieinntekt på omkring $31 000 (omkring kr 180 000), mens familier som tilhører den øverste promillen, har inntekter på mange millioner.

En følge av en slik skjevfordeling er at det ikke finnes nok kjøpekraft til å få hjulene i realøkonomien til å gå rundt, samtidig som det er mer enn nok likviditet på toppen til at finansøkonomien blir overopphetet. På bunnen er lidelsen så stor at mange sulter: Globalt dør 37 000 mennesker av sult hver dag (det pleide å være 25 000); på toppen av pyramiden ødelegges ubalansen mellom finansøkonomien og realøkonomien til en slik grad at alt sammen bare blir verre.

LES OGSÅ  Står verden overfor et økonomisk sammenbrudd?

En grunnleggende prognose er at USAs tre bobler bare venter på å briste:

  • motsetningen mellom en galopperende finansøkonomi og en stagnerende realøkonomi,
  • motsetningen mellom samfunnets hemmelige M2 (kontanter og ”nære substitutter” for penger3) og penger i omløp, en størrelse som tilføres nye sedler i et langt større opplag enn enhver realverdi kan gjenspeile,
  • og motsetningen mellom krav om gjeldsnedbetalinger og offentlige tjenester.

Alt dette befinner seg bare i begynnelsen; G20-landene4 økte i 2008 ulikhetene enda mer. Et usannsynlig kutt på 50 prosent i de fullstendig urimelige militærbudsjettene i USA og Hellas kunne hjulpet. USA er trolig snart nødt til å foreta en betydelig devaluering av dollaren, en argentinsk ”løsning”.5

Grunnterapien ville være å få en langt bedre balanse mellom å kjøpe fri bankene og å stimulere økonomien; og mellom elitene og sivilsamfunnet. USAs politiske eliter føler mer solidaritet med storselskapene som finansierer deres valgkamp, enn stemmeberettigede som velger dem. Dette kalles snarere korporatokrasi enn demokrati.

President Barack Obama har snudd ryggen til sine velgere og redder sin hovedsponsor, det transnasjonale investeringsselskapet Goldman-Sachs.6 Et bedre motto enn ”for stor til å gå under” ville vært ”for stor til å eksistere”: La oss ikke bare ha noen få store, men heller veldig mange små banker. La oss starte der og se på noen mulige løsninger:

1. Sivilsamfunnet oppretter et stort antall små sparebanker som tilbyr investeringskreditter støttet av bankenes egenkapital, ikke av spekulative investeringer. Store banker vil komme med mottiltak; derfor trenger små aktører gjerne beslutningsdyktighet i form av kooperativer. Investeringer knyttes til spesifikke selskaper mens spekulasjoner flyttes rundt for å tjene mest mulig. Engasjementet over tid er tilstrekkelig til at produksjonen skal skyte fart og ikke bare gi kortsiktig profitt; det finnes solid egenkapital, ikke bare veddemål. Lær av muslimske bankers sharia-begrensninger: minst 30 pro-sent egenkapital.

2. Sivilsamfunnet boikotter uansvarlige, uprofesjonelle 

banker som tilbyr kreditt som langt overstiger egenkapitalen. Det vil være nødvendig å lage lister over banker etter graden av uansvarlighet, inkludert bruk av skyhøye bonuser til ledelsen som én indikator. De verste fortjener å gå under og dermed bane vei for veldig mange småbanker.

LES OGSÅ  En solidarisk økonomi: en idé hvis tid har kommet

Island har kommet gjennom den økonomiske krisa ved å la uansvarlige banker synke, og folket har i to avstemninger nektet å gjøre den islandske befolkningen til gisler for å gi kreditt til disse bankene. Deres kreditorer må selv betale for deres egen manglende profesjonalitet ved at de trodde på slike uprofesjonelle banker.

3. Et moratorium for uansvarlige bankdirektører i 3 eller 10 år, endog for livet.

4. Gjeldslette eller ansvarsfritak for skyldnere i god tro – de som ikke har gjeld som overstiger enhver rimelig mulighet til å tilbakebetale – snarere enn hjelp til banker som ikke var i god tro. Dette ville bety at mange konkurser ble opphevet og beskyttet av sivilsamfunnet med ikkevoldelige midler.

5. Fokus bør være på alle som lider på bunnen – ofte minoriteter, kvinner, eldre og uføre. Utrydding av nød må være førsteprioritet, økonomisk vekst nummer to. For å få til en jevnere fordeling trengs landbrukskooperativer som kan drive moderne, tredimensjonalt, med fiskeoppdrett (akvakultur) og arbeidsintensiv produksjon – ikke endeløse plogfurer med jord forgiftet av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det trengs lokale matmarkeder med direktesalg, poliklinikker med årsaksrettet medisin og generiske legemidler og gratis utdanning av pensjonerte lærere – ikke skyhøye skolepenger som i dag.

6. Løft bunnen ved å la de trengende tilfredsstille sine grunnbehov. Løft samfunn, ikke individer, ved samarbeid mellom private, offentlig og sivilt samfunn og tverrsektorielt teknisk samarbeid, det hele koordinert av ministerier, frivillige organisasjoner eller kirkesamfunn.

Gjør rommelige kreditter tilgjengelig for småselskaper som lager produkter til grunnleggende behovsdekning – matvarer, rimelige boliger, helsetjenester, utdanning – og ansett de som trenger det mest; i USA ikke bare aristokratiet i fagforeningene.

Etter hvert som folk løftes opp, vil de tilbakebetale kreditten, få økt kjøpekraft og i kraft av antallet stimulere nasjonal etterspørsel og økonomien i sin alminnelighet. Lær av den kinesiske formen for kapi-kommunisme.

7. For opplyste regjeringer: Forby å selge short7 (hva med å kjøpe short?), offentliggjør navnene på kjøpere og selgere på markedet, omsett aksjer og gjeldsbrev bare når både selger og kjøper vet hva de driver med, vurder å forby dem som potensielt giftige.

LES OGSÅ  Bill Gates er verdens administrerende redaktør

Deretter må man tenke langsiktig: Skift hele økonomiens fokus fra materiell vekst til helseutdanning og grunnbehov (mat, klær, boliger, helsetjenester). Vi er blitt terrorisert av ønsket om økende brutto nasjonalprodukt (BNP), et økonomisk verdimål som summerer bearbeiding og handel, honorarer innkrevd av intellektuelle, industrialister, kjøpmenn og valutahandlere på bekostning av natur og menneskelighet. Hensikten er imidlertid ikke omsetning og profitt, men gode, menneskelige liv! Gå bort fra BNP til MUI (Menneskelig UtviklingsIndeks) i tråd med FNs Utviklingsprogram8 (UNDP).

Stimuler lang levealder og høy kreativitet, kjærlighet, glede og lav dødelighet. Og slutt å plassere gamle mennesker i pensjonistgettoer, å klage over en aldrende befolkning og å overse visdom til fordel for ungdommelighet.

Vi må kort og godt løfte bunnen ved hjelp av stimuli, hjelpe dem som er rammet hardest, og la inkompetente institusjoner gå til grunne. Det vi nå gjør, er det stikk motsatte: Ikke bare kjøper vi oss fri, vi til og med stimulerer og belønner inkompetanse og grådighet og lar bunnen synke ennå dypere. At dette vil føre til massiv oppstand, er en optimistisk fortolkning. Massiv lidelse er realistisk og er her allerede. Den mest pessimistiske prognosen: At den samme, dødsdømte politikken videreføres.

Kilder:

1.  Bedriftsøkonom fra BI 1969, MS i finans og bankvesen og MBA i organisasjonsteori og mangagement fra Universitetet i Wisconsin 1971 og 1972.

2.  Skrevet for TRANSCEND Media Service 17. oktober 2011.

3.  Definisjonen av samfunnets ulike former for likvider og penger i omløp forklares i http://en.wikipedia.org/wiki/Money_supply

4.  G20 ble opprettet i 1999 og utgjør de 19 landene i verden med sterkest økonomi i tillegg til EU, jf. http://no.wikipedia.org/wiki/G20

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Argentine_economic_crisis_%281999%E2%80%932002%29

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Goldman_Sachs

7.  Short-salg betyr å selge aksjer man låner av megler, for seinere å kjøpe dem. I et fallende marked kan dette være svært lønnsomt, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Short_%28finance%29

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/United_Nations_Development_Programme


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner