Kategorier
Ideelt arbeid for bedre psykiske helse
Aurora er en ideell, landsdekkende, religiøst og politisk uavhengig medlemsorganisasjon som fungerer som støtte for personer med psykiske helseproblemer. Samtidig arbeider vi for å styrke den enkeltes rettigheter og rettsikkerhet, tar opp helsepolitiske saker innen psykisk helse og fungerer som talerør overfor institusjoner og myndigheter.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Siri Lill Thowsen Foto Shutterstock og Aurora
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]Aurora ble stiftet i 1994 og feirer 20-årsjubileum i år. Her forteller styreleder Siri Lill Thowsen om foreninga og hva den er mest opptatt av.[/gdlr_box_icon]
Psykiske helseproblemer skyldes ofte sammensatte psykososiale forhold. Ikke sjelden er sykdommen eller helseplagen en reak-sjon på livssituasjonen og/eller mat som vedkommende ikke tåler. Verken traumer eller matintoleranse kan helbredes med piller eller sprøyter, selv om noen symptomer kan dempes. Aurora er svært kritisk til den medikamentelle symptombehandlinga som helt opp til vår tid har vært den vanligste behandlinga for psykiske helseplager.
Foreninga mener at særloven om ”psykisk helsevern” er utdatert og må fjernes, slik at alle pasienter/klienter rettssikres ved vanlig helselovgivning uten en slik særlov. Vi mener at tjenestetilbud for psykisk helse må baseres på den enkeltes ressurser og vise respekt for pasientens/klientens integritet. Alle pasienters/klienters erfaringer skal vektlegges og tas til følge i størst mulig grad under en behandling.
Viktige årsaker oversett
Psykiske plager er noen ganger blitt mindre etter at den som er rammet, har kuttet ut glutenholdige kornsorter eller melk og melkeprodukter. Ernæringsmedisin er et stort, undervurdert område innen den psykiske helsetjenesten og helsesystemet i Norge, til tross for at dr.med. Karl-Ludvig Reichelt (f. 1933) i flere tiår har belyst sammenhengen mellom psykiske lidelser og ulike proteiner. Dessverre har hans forskning ikke fått gehør hos ”skolemedisinere” flest.1
Aurora og søsterforeninger er først de siste par årene blitt oppmerksom på de nevnte sammenhengene og er blitt ivrige formidlere av dette perspektivet. Foreninga har arrangert åpne møter om betydningen av mat for vår psykiske helse, blant annet med lege Geir Flatabø på Litteraturhuset i Oslo høsten 2012 og med Hildegun Flatabø på UNITY-huset i Oslo og Senter for integrert medisin og alternative behandlingsmodeller på Verdensdagen for psykisk helse i 2013.
En kostendring kan gi økt livskvalitet og mindre plager. Mye tyder på at samfunnet kan spare store utgifter og sykehusinnleggelser hvis undersøkelse av toleranse overfor visse proteiner blir rutine i forbindelse utredninger av eventuell psykisk sykdom. Det samme gjelder trolig også betennelsestilstander i fordøyelsessystemet. Miljøer i USA som det norske helsevesenet er påvirket av, har begynt å kalle tarmen for ”vår annen hjerne”. I tråd med et slikt perspektiv er det naturlig å se fordøyelsessystemet i sammenheng med psykiske plager.
Det vanligste er imidlertid at helsearbeidere generelt ser fordøyelsesplager som en følge av psykiske plager. Men er det kanskje omvendt? Hvor lang tid skal det ta før ”skolemedisinen” og helsevesenet inkluderer slike perspektiver i all behandling av psykiske helseplager?
Helhetssyn
Aurora er opptatt av at behandling av psykisk helsesvikt skal ta hensyn til hele mennesket. Vi er derfor negative til at medikamenter fortsatt dominerer behandlinga av psykiske lidelser, selv om medikamenter for enkelte kan være til hjelp i en vanskelig periode. Medikamenter må brukes med stor forsiktighet, slik at man bruker i den minste, effektive dosen i kortest mulig tid. Dessverre gir leger ofte antipsykotiske midler ved første besøk til personer som er kommet i en akutt psykisk krise. Slik praksis anser vår forening å være så graverende at det grenser til tjenesteforsømmelse, noe som etter vår oppfatning burde møtes med kraftige sanksjoner av tilsynsapparatet. Dette skjer ikke i dag, og Legemiddeltilsynet fungerer etter vår mening ikke strengt nok. Nesten alle medikamenter består av kraftige virkestoffer som påvirker hele organismen. Dette gjelder også medikamenter i utstrakt bruk, og alle medikamenter har som kjent også uønskede bivirkninger.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mobilisering og aksjon: Lobotomi må aldri skje igjen!»]Auroras vedtekter understreker at lobotomi og andre fysiske inngrep i hjernen ikke må tillates som ”behandling” for psykiske helsetilstander. Lobotomi er fortsatt ikke forbudt, og vi la ned et stort arbeid for at lobotomerte skulle få erstatning og unnskyldning fra samfunnet. Aurora samarbeidet med avdøde Mary Lehne (1938-2009), en flott talsperson for lobotomerte, og delte ut løpesedler sammen med pasientforeninga We Shall Overcome. Aurora skrev til myndighetene, deltok på møte i Sosial- og helsedepartementet og i Stortinget med Mary Lehne, daværende medlem av Auroras styre. RV-politiker Erling Folkvords forslag i Stortinget om en granskingskommisjon om lobotomi fikk bare tilslutning fra noen få andre stortingsrepresentanter. En NOU som belyste denne saken, viste at lobotomi hadde skjedd i stort omfang i Norge!4
Stortinget bevilget til slutt en erstatning til ofrene. Vi som hadde kjempet for saken, mente at erstatningssummen på kr 100 000 for et liv med redusert livsutfoldelse var alt for liten. Stortingets innrømmelse var likevel viktig for ofrene, deres familier og nettverk.[/gdlr_box_icon]
Helsesjekk og moderat medikamentbruk
Aurora kjemper for at alle som utredes for psykiske tilstander, først skal gjennomgå en grundig fysisk helsesjekk. Dette er nødvendig for blant annet å kunne se bort fra eventuelle fysiske årsaker. Aurora ønsker også å bekjempe feil- og overmedisinering. Derfor er det viktig at det tas blodprøver som kan vise hvorvidt vedkommende tåler de foreslåtte medikamentene, som ofte gis i form av en cocktail bestående av flere medikamenter på én gang.
Foreninga arrangerte høsten 2013 et åpent møte om medikamenter i psykiatrien på Litteraturhuset i Oslo med foredrag ved professor dr.med. Helge Refsum, avdelingsoverlege ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet i Oslo, om hvordan man bedre kan tilpasse medisinering til den enkelte pasient. Møtet fikk så stor oppslutning at mange ikke slapp inn. Aurora har derfor planlagt et nytt, åpent møte i Litteraturhuset i Oslo 1. april med samme foredragsholder og tema.
Aurora og andre pasientforeninger kjenner mange enkelttilfeller av skader og nedsatt funksjonsevne som skyldes medikamentbruk. Derfor har vi tatt initiativ til systematisk å samle inn informasjon for å dokumentere hvor utbredt slike skadevirkninger er. Målet er å øve påtrykk på myndighetene slik at de oppretter et dokumentasjonssenter for skadevirkninger etter medikamentbruk i psykiatrien. Det såkalte Bernt-utvalget fra 2004,2 som vurderte sider ved den psykiske helsetjenestens forhold til lovverket, anbefalte et slikt dokumentasjonssenter, men dette har myndighetene ikke fulgt opp.
Tilfeldige diagnoser
Mange pasienter får flere diagnoser, opptil 17-18 i de verste tilfellene, og 5-6 ulike diagnoser er ikke uvanlig. De som er så uheldige å komme på psykiatrisk sykehus eller avdeling, får ofte ”tildelt” en helt ny diagnose, til tross for at vedkommende gjerne har en eller flere diagnoser fra før. En slik overdiagnostisering mener Aurora er et stort samfunnsproblem som både svekker rettssikkerheten til det enkelte menneske og tilliten til det psykiske helsetjenesteapparatet. Alle diagnoser for psykisk sykdom bør være tidsavgrenset, og en diagnose må kunne etterprøves av andre enn den/de som har satt den.
Aurora hadde i 2012 ansvar
for et møte på Litteraturhuset i Oslo under Amalie-dagene, hvor temaet var ”trenger vi diagnosene?” På bakgrunn av dette møtet har Rådet for psykisk helse tatt initiativ til et forprosjekt ledet av deltakere fra Norsk Psykologforening, Norsk Psykiatrisk forening, Mental Helse og Aurora. Arbeidsgruppa skal vurdere om det er behov for et større utredningsarbeid for å drøfte en kvalitetssikring av diagnoser inne psykisk helse.
Mot tvang
Aurora mener at tvang bare må tillates i særlig alvorlige eller livstruende situasjoner (nødrett), og har vedtektsfestet at all tvangsmedisinering må forbys. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) under tvang er allerede forbudt, og ECT må bare tillates der pasienten har reell beslutningsevne og kan samtykke, noe som skal kunne bekreftes av et vitne, en fullmektig eller en som pasienten har utpekt.
Lov om psykisk helsevern3 hjemler tvangsbruk innen helseområdet og er derfor i strid med menneskerettighetene. Derfor må den revideres eller helst slettes. Både statsråd Bent Høie, Likestillings- og diskrimineringsombudet og lederen av Norsk Sykepleierforbund har også gitt uttrykk for motforestillinger mot deler av særloven for psykisk helse.
Tidlig på 1990-tallet pågikk et omfattende lovreformarbeid. Særlover innen alle samfunnsområder skulle erstattes av mer generelle lover. Det regjeringsoppnevnte lovreformutvalget foreslo at også alle særlovene innen helse, inkludert lov om psykisk helsevern, skulle erstattes av generelle helselover. Slik gikk det ikke, selv om alle høringsinstanser sluttet opp om forslaget.
Medikamentfri behandling
Aurora samarbeider med de tre pasientforeningene Mental Helse, We Shall Overcome (WSO) og Hvite Ørn, og med pårørendeforeningen LPP (Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse) for å få gjennomslag for at alle som ønsker det, skal kunne få et medikamentfritt behandlingstilbud for psykiske og psykososiale problemer. Tidligere og nåværende helseministre har ved flere anledninger gitt ”Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp innen psykiske helsetjenester” (Fellesaksjonen) muntlig støtte. Dette skjedde blant annet i debatten før siste Stortingsvalg om ”den lavmælte stemmen” som snakker på vegne av alle som i kortere eller lengre perioder er rammet av psykisk helsesvikt og/eller psykiske problemer.
Foreningene er utålmodige fordi Helse- og omsorgsdepartementet allerede våren 2010 sendte ut et skriv som påla regionale helseforetak å etablere minst ett alternativt eller medikamentfritt behandlingstilbud innen hver region. Dette påbudet har resten av Helse-Norge vendt det døve øret til.
Fellesaksjonen har etterlyst hvilke konkrete tiltak helsemyndighetene planlegger å sette i verk for at medikamentfrie behandlingsenheter blir en realitet innen regionale helseforetak, som i dag ikke tilbyr noen medikamentfrie behandlingsenheter. Siden intet har skjedd i løpet av fire år, mener Fellesaksjonen at stimuleringsmidler må øremerkes slik at alle helseforetakene kan starte oppbygging av medikamentfrie behandlingsenheter. Vi foreslår at det igangsettes pilotprosjekter, med følgeforskning, for å øke kunnskapen om medikamentfrie behandlingsmodeller.
Medlemsaktiviteter
Aurora mener at det er viktig med sosiale treffpunkter, og arrangerer turer og utflukter for medlemmene. De siste par årene har vi arrangert båttur på Mjøsa, busstur til Rjukan og nær Gaustadtoppen, kunstutstilling på Blaafarveverket og buss-/båttur til Strømstad. Aurora har fått en testamentarisk gave som kommer godt med i forbindelse med den årlige sommerturen og julebordet.
Aurora mottok prosjektmidler fra Extrastiftelsen både i 2012 og 2013. Ved hjelp av disse midlene har vi gjennomført to aktivitetsprosjekter: ”Kreativt Verksted”, som besto av ukentlige kurs-kvelder med skriveverksted og et tegne-/malerverksted som gikk parallelt. ”Natur og trivsel” var et hageprosjekt som gikk ut på at interesserte kunne grave i jorda, plante blomster og lære om planter og hagestell. Aurora fikk disponere en parsell og et fellesområde i to kolonihager til prosjektet.
Åpent hus og støttetelefon
Aurora har fast kontor i Oslo sentrum, i UNITY-huset nær Youngstorget. Foreninga ønsker å være et treffpunkt og møtested for medlemmer og interesserte og holder Åpent Hus hver mandag klokka 11-14 og hver torsdag 14-16. Aurora har også en støttetelefon, som er åpen tre timer per dag to dager hver uke.
Aurora gir seg ikke! Vi ønsker å være en hørlig og synlig aktør fra det frivillige Norge innen området for psykisk helse.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Siri Lill Thowsen (f. 1940) er styre-leder i Aurora. Hun er tidligere lærer og har jobbet i staten i 27 år før hun ble pensjonist for fem år siden. Thowsen er politisk interessert og opptatt av samfunnssaker. Hun håper stadig på at psykisk helsefeltet skal bli ansett som en generell samfunnssak, og ikke bare noe som gjelder de berørte. Thowsen er mor til tre barn og bestemor til fem. Hennes eldste sønn døde for 25 år siden, bare 23 år gammel. Han fikk psykisk sammenbrudd under ungdomstiden. Etter at han fikk antipsykotiske medikamenter på Dikemark sykehus, ble hele personligheten hans totalt forandret, og han ga opp. E-post: post@aurora-stotteforening.no; nettside: www.aurora-stotteforening.no.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Mysterud I. Jubileumsseminar for pioneren Karl-Ludvig Reichelt. VOF 2014; 5 (1): 78-84.
2. http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Brev-hoeringsuttalelser/Brev-hoeringsuttalelser-2005/NOU-2004-18-Helhet-plan-sosial-helsetjenestene-Bernt-utvalget-hoeringsuttalelse/
3. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/psykisk_helse/lov-om-psykisk-helsevern.html?id=270370
4. Lund K, Helgason T, Løchen Y mfl. Utredning om lobotomi. NOU 1992:25. Oslo: Sosialdepartementet 20. juni 1992.