Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Ikke bare-bare med barnemat

Ikke bare-bare med barnemat

Paret Sara Lossius (f.1981) og Jon Birkelund (f. 1980) har valgt en linje med naturlig, hjemmelagd mat for sin datter Elly (nå 18 måneder). Her deler de sine erfaringer og rutiner for å inspirere andre til å gi barna næringsrik mat.

Tekst Birthe Storaker     Foto privat

Elly har nettopp startet i barnehage, og Sara og Jon har lagd noen gode rutiner for å lage matpakke til barnehagen.

Vi lager to matpakker hver kveld til dagen etter, siden hun ikke alltid spiser det som serveres i barnehagen. Barnehagen lager et varmt måltid fire av fem dager, men om det er pasta eller liknende, spiser Elly sin egen mat i stedet. Når hun kan spise det som serveres, gjør hun det, for eksempel når det serveres fisk og grønnsaker. Barnehagen har også ringt oss i tilfeller de er usikre.

I huset er det Jon som hovedsakelig lager matpakken, og barnehagen kommenterer at hun spiser bra. Matpakkene er en blanding av rester fra middag dagen før, ulike grønnsaker og frukt og en proteinkilde. Det tar litt tid hver kveld, men etter hvert som vi er blitt mer rutinerte, tar det kortere og kortere tid.

Annonse:

Sara og Jon føler ikke at de forsaker noe selv om det går litt ekstra tid til matlagning.  Det er andre prioriteringer i hverdagen det eventuelt går på bekostning av, som for eksempel det sosiale og bloggjobbing, sier Sara.  I tillegg til å være i full jobb og ha en datter på 18 måneder er jeg gravid. Men maten til Elly synes vi er så viktig at det er en selvfølge at vi prioriterer dette. Ernæring for de små er basis for deres utvikling, og derfor velger vi å bruke tid på dette. Vi synes det er koselig å lage matpakker til henne. Elly er matglad, så vi vet hun koser seg med maten i barnehagen.

Babystyrt mattilvenning

Ved valg av mat legger Sara og Jon vekt på næringsinnhold, sesong, økologisk, farger, variasjon, smak, tekstur, krydder og sunt fett. Vi velger variert og næringsrik mat og sørger for at hun spiser sunt fett (mye mettet fett for eksempel). Hun får proteiner fra ulike animalske kilder inkludert innmat og grønnsaker og frukt, hovedsakelig når de er i sesong. Vi tilbereder på forskjellige måter og er ikke redd for å gi krydder. Hun spiser selv. Vi har fulgt noe som heter babystyrt mattilvenning og lagd lite most mat til henne. På den måten er hun blitt vant til å spise mat med ulike teksturer, og hun får rikelig med næringsstoffer til hvert måltid. Hun får også noen fete melkeprodukter, og da helst så lite bearbeidede produkter som mulig hjemmelagd eller økologisk kefir, for eksempel.

Gluten- og sukkerfritt

Vi spiser hovedsakelig et ”steinalderkosthold” selv fordi det gir rikelig med næringsstoffer til kroppen og ikke inneholder gluten og sukker. Vi voksne er også veldig glade i mat, både når det gjelder smak, fordi det gir oss energi, og vi føler samhørighet ved felles måltider. Vi ville aldri spist pulvermat eller ferdigmat på glass og vil derfor ikke at hun skal få det heller. Vi håper og tror vi gir henne matglede, for hun er i alle fall veldig glad i mat nå og ikke redd for å prøve nye smaker. Hun koser seg med maten, noe som gleder oss. Måltider er aldri noen kamp med Elly. Vi dekker på til tre og hun spiser det vi spiser. Det er deilig. Jeg har sett andre foreldre slite med å mate barnet sitt eller at barnet nekter å spise, det har vi hatt lite av. I perioder spiser hun mindre, andre perioder mer, og det er helt greit. Vi presser aldri.

Jeg har ikke lyst til å gi mitt barn et høykarbokosthold, fortsetter Sara, noe de fleste små barn i dag får, med grøt flere ganger daglig og brødskiver. På sikt er ikke dette gunstig for helsa. Barnemat er også merket med «lavt innhold av mettet fett», noe jeg finner nesten horribelt da mettet fett og kolesterol er viktig for utvikling av barns hjerne. Derfor inneholder jo brystmelk mye av dette – og et enzym som gjør at kolesterolet blir tatt lettere opp.

Når barn går over fra morsmelk til grøt, er det vanlig å gi dem sviskejuice eller sukkervann for at magen ikke skal bli hard. Veldig mange barn får problemer med magen av grøt, og det er dessverre sett på som naturlig. Elly har aldri hatt vondt i magen, og jeg kan telle på én hånd de dagene hun ikke har bæsjet. Hun har også en fin avføring som ikke lukter mye. Det tyder på en sunn tarmhelse.

Ellys favorittmat er mye forskjellig, for eksempel guacamole, sjokoladechili, søtpotetmos, kokosnøttsmør, 86 prosent sjokolade, lam, rødbeter, kefir, stangekylling, bananpannekaker, blåbær, kjøtt generelt, tidvis lever og leverpostei, bananer og druer, ost, cherrytomater, pastinakk, steinbit og bacon. Det varierer veldig. Daglig hører vi ”oj-oj-oj-oj-oj” når hun ser mat og er sulten, og når hun ser på bildene av mat i min bok, lager hun smattelyder.

Foreløpig er vi veldig konsekvente med kostholdet. Vi har for eksempel aldri gitt henne sukker, gluten eller ferdiglagde smoothier. Elly koser seg med den maten vi gir henne, og vi trenger ikke gi henne norsk «kosemat» for at hun skal ha det godt. Foreløpig har hun ikke fått is om sommeren fordi vi ikke ser poenget med det. Vi slipper foreløpig krangel i godteridisken, men i grønnsaksdisken er hun aktiv med å slenge poteter i handlevognen.

Blandede tilbakemeldinger

Vi har fått masse støtte og en del kritikk. Jeg tror det er flere grunner til at folk blir provosert. Når jeg sier at jeg ikke vil spise ”posemat” og dermed ikke vil gi det til barnet, føler nok noen seg personlig angrepet. Det er ikke meningen, for jeg respekterer andres valg akkurat som jeg synes andre burde respektere våre. Men jeg tror flere ville valgt som oss hadde de visst mer om kosthold, hvor lett det er og hvorfor vi tar dette valget. Men alle handler innenfor sin kunnskapsramme, og det er for eksempel altfor lite informasjon om at det finnes annen mat enn grøt til babyer.

Noen mødre synes synd på Elly siden vi ikke lar henne «kose seg». Den norske kosen er et særegent fenomen. Hvorfor er det kos å gi kroppen dårlig brennstoff? De skulle også sett Elly når hun får bananpannekaker (lagd av banan, egg og kokosmel), lammekjøtt eller søtpotetstappe med mengder av smør. Hun koser seg maks med det.

Alt i alt lar jeg ikke kritikk gå inn på meg. Både Jon og jeg står trygt i valget vi har tatt for Elly og oss selv. Det er etterhvert blitt så kjent at jeg spiser naturlig mat, og jeg må ikke lenger forsvare mine valg så ofte. Tidvis får jeg noen spørsmål om fiber, mettet fett og vitaminer og mineraler, men de kan greit la seg forklare. Fiber deles i to, uoppløselige og løselige. Mens fullkornsprodukter hovedsakelig består av uoppløselig fiber, består frukt og grønnsaker som oftest av en blanding. Jeg leste nylig en studie som viste at fiberrikt kosthold kan gjøre vondt verre for harde mager. Det er viktigere at Elly får i seg sunt fett, grønnsaker, kjøtt og fisk enn fiberholdige kornsorter. Den påståtte nytten av fiber er en myte som jeg tror gjør at mange har unødige plager med å gå på toalettet eller har vondt/luft i magen. Men jeg ser ikke hvilke matvarer det er vi skulle inkludert i tillegg. Grøt og brød? Jeg vil heller si det omvendt: hvilke næringsstoffer utelater man når barnet hovedsakelig får brødmat?   

Noen mener at vi driver med forskningsprosjekt på egen unge, nettopp fordi de tror at myndighetens kostholdsråd og Nestlé har de beste rådene. Slike utsagn bruker jeg ikke tid på å kommentere en gang. Jeg unngår som oftest å komme i kostholdsdiskusjoner, for kosthold kan være et veldig betent og personlig tema. Jeg vil unngå så mye som mulig å være misjonerende og foretrekker heller å vise gjennom handling. Men i noen sammenhenger må vi forklare vårt valg av naturlig mat. Det er både rart og trist. Vi lever i et samfunn hvor det blir sett på som mer naturlig å spise margarin i stedet for smør, matprodukter med lang holdbarhet (opptil flere år) i stedet for ferskvare. Det er sett på som mer rart å spise lever enn en ”slankekjeks”.

Jeg synes også vi får mange fine kommentarer. Valget vi har tatt for vår familie, er blitt en naturlig del av vår livsstil, så jeg har aldri tenkt å gi opp. Min helse er bedre enn hva den var før. Dessuten kan jeg for mye om kosthold og helse nå til at jeg går tilbake til mitt gamle kosthold.

Sosiale anledninger

Besteforeldre spesielt vil ofte gjerne «skjemme» bort barna med noe godsaker som ofte inneholder sukker, men der er den lille familien heldige. Min mamma bor i Tyskland og har samme kosthold som meg, så det er ikke noe problem å være på besøk der. Pappa og hans kone respekterer vårt valg – de lever veldig sunt selv også. Mine svigerforeldre har passet Elly mye, særlig da jeg skrev bok, og respekterer hva vi har gitt av retningslinjer. Jeg vil si at de skjemmer henne bort med perfekt ovnsstekte søtpotetskiver med rosmarin! Alle besteforeldre ser en liten jente som er veldig glad i mat, spiser selv og liker å være en del av det sosiale ved bordet. Det tror jeg gjør alle stolte og motiverte til å fortsette med god mat.

Når det er sagt, hadde jeg nok sagt klart ifra om noen hadde gitt Elly is eller godteri i smug for å være ”snill”.

I tiden fremover, og i alle sitasjoner hun vil bli tilbudt mat som for eksempel på SFO, barnebursdager og andre aktiviteter, er vår strategi at vi må se det hele an. I barnehagen som Elly går i, er det faktisk kakebursdager. Da får jeg vite det på forhånd og kan sende med litt ekstra bær eller en liten bit 86 prosents sjokolade som hun kan få. Når hun blir større og da måtte føle seg utenfor, får vi ta det som det kommer. Vi vet jo for eksempel ikke hvordan hun reagerer på gluten. I bursdager framover får vi snakke med foreldrene som arrangerer bursdagen og eventuelt sende med noe. Nylig var vi i barnedåp. Da fikk hun multene i multekremen. Vi hadde med mat slik at hun slapp å spise snitter. Det gikk helt fint. Mulig vi blir sett på som sære, men det lar jeg meg ikke affisere av.

Etterhvert som hun blir eldre, må hun selv gradvis få litt større råderett. Det viktigste er hva hun får hjemme. Men selvfølgelig er vi spente! Heldigvis ser jeg en trend i å gå tilbake til naturen når det gjelder valg av mat, så jeg tror at om noen år vil mye ha forandret seg.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar