Skip to main content

Ikke mye fred – forhandlernes feil

Johan Galtungs fredsbegrep inkluderer mye mer enn fravær av fysisk og psykisk vold mellom individer, grupper eller stater, enten konflikten målbæres av militæret eller andre.1 Det inkluderer også realisering av positiv fred, hvilket blant annet inkluderer å arbeide årsaksrettet og forebyggende, tilsvarende slik vi i VOF tenker når det gjelder sykdom: Målet er positiv fred mellom stater, grupper og inni oss selv.

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend International (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]

Det er ikke vanskelig å finne argumenter mot krig og militarisme, mot de lidelsene som krig bringer med seg og også kan ramme en selv, eller mot doktrinen om at en varig løsning på konflikt er militær seier. Vær sterk, hold ut, vinn – å diktere fred virker ikke overbevisende. Ei heller er det vanskelig å argumenterer for at å løse den underliggende konflikten er en bedre tilnærming. Engasjer motstanderen verbalt i dialog – med eller uten megling – i felles søken etter en for begge parter akseptabel og opprettholdbar løsning. En militær seier fører ikke til noen av delene.

Atskillig vanskeligere er å argumentere for betydningen av forsoning, av å klargjøre og lege gamle sår for å finne en framtid sammen; det eneste mulige i en globalisert verden. Det finnes så mange sår. Et av dem er traumet over å ha påført andre lidelse, inkludert den intense frykten for at en dag vil hevnen komme. Uoppgjorte traumer forårsaker ikke bare stress, men kan føre til psykiske lidelser hos begge parter. Det vil være frykt for krav om kompensasjon, og dessuten, i likhet med konflikter generelt, kan det være at en part ikke ønsker en løsning, men bearbeider konflikt og lidelse til aggresjon.

LES OGSÅ  En verden uten USAs myrderier

Det vanskeligste av alt er å argumentere for positiv fred: samarbeid for gjensidig og likeverdige fordeler, harmoni og følelsesmessig samklang/resonans. Dette er lett å forklare med eksempler, men vanskelig å gjøre tiltrekkende eller så overbevisende at de sammenfaller med sikkerhet – ingen trussel om vold – som viktigste mål.

Fredsstudier er ikke alene i dette dilemmaet. Helsedebatten fokuserer mer på fravær av sykdom enn på tilstedeværelse av positiv helse, og forsøk på å beskrive sistnevnte forblir vage. Dette er omtrent som innen psykologien, hvor lange lister beskriver psykiske lidelser, men som er ordknappe om positiv psykologi.

La oss starte med fire forklaringer, ikke begrunnelser:

Tendensen i Vesten er å fokusere mer på det som er galt enn det som er rett; på forbud snarere enn oppmuntring; på lover som forespeiler straff enn på belønning; på dårlige snarere enn på gode gjerninger. Det samme gjelder fred, fysisk og psykisk helse. Lovbrudd er modellen.

Gitt at dette stemmer, er det større enighet og vilje til å reagere mot det som er galt, enn det som er rett – eller i det minste tror folk at det er slik. Det som var viktig for fredsbevegelsen under Den kalde krigen, var store demonstrasjoner. NEI til atomvåpenkappløpet forener; diskusjonen av hva fred bør innebære, splitter.

En annen forestilling er ”bli kvitt det onde-dårlige-gale, og at det hellige-gode-riktige allerede er her, for det kommer naturlig og er inni oss alle”. Alt som trengs, er å fjerne hindringer, avvik og avvikere.

Dernest kommer forestillingen om at frihet er fravær av nød, frykt og andre negative situasjoner, og, på toppen av det, fritt valg mellom positive alternativer i stedet for å få dem kastet på oss som en tvangstrøye.

Det finnes en kime av sannhet i alle fire forklaringene. Dette utelukker imidlertid ikke generelle forestillinger – ikke ordre – hvor vi beskriver dimensjoner, eksempler og åpner for drømmer og kreativitet. Hvis man spør: ”Hva ønsker du å være om fem eller ti år”, og svaret er ”rik”, så spør: ”På hvilken måte?” Hva med forholdet til din familie? Til andre? Og din glede ved å være i live, en del av Skapelsen?

LES OGSÅ  Ukraina: Vesten har brolagt veien mot krig med løgner

Slike spørsmål er ingen tvangs-trøye, men tankevekkere. Hvis man er kommet fra sykehuset etter en vellykket operasjon, virker det logisk å spørre: ”Hvordan kan jeg best nyttiggjøre meg denne nye starten på livet?” Hva med forbryteren som slipper ut av fengsel med gjenvunnet frihet, hvordan kan den nytes best mulig?

Et stort tomrom med plass til nye goder kan lett fylles med gamle onder. Ikke gi ett dogmatisk svar, men forestill deg heller en kafeteria hvor du selv kan bestemme menyen. Hvis ikke du gjør det, vil noen andre gjøre det. Tenk på Syria!

To generelle positive begreper for å løse en konflikt er likeverd-paritet og resonans.

Hvis man med hell skal megle i en ekteskapskonflikt, må man få partene til å skifte fokus fra å klandre hverandre til å fokusere på hva et godt ekteskap kan innebære. Tilsvarende kan man tenke seg Israel og Palestina, som i stedet for å klandre hverandre fokuserer på hva et fredelig Midtøsten kunne innebære. Rett opp feilene, og framtiden er der! Men dette lokaliserer fred til fortiden, og fortiden produserte de feilene som skjedde. Noe må endres.

Hvis partene først hver for seg og senere sammen utforsker en positiv og kreativ framtid som veiledes av likeverd og resonans, er vi allerede halvveis, kanskje lengre. Men her møter vi våre begrensninger. Hvor gode er vi selv som ekteskapspartnere? Hvor gode er våre land i å praktisere gjensidighet og like fordeler, til å formidle sympati over grensene?

Nå viser den femte og viktigste hindringen seg: et godt ekteskap, i likhet med ethvert godt forhold, krever arbeid. En metode for å unngå å møte denne utfordringen er ikke å vite om det. Dersom vi skal ta opp ikke bare våre egne, men også våre partneres problemer som om de var våre egne, betyr det å fordoble vår innsats for i det hele tatt å eksistere på kloden; og dette gjelder også for mellomstatlige forhold.

LES OGSÅ  Fredsnasjonen Costa Rica – et forbilde

Det kan være nyttig å verdsette fordelene: Help, og du får hjelp tilbake! Men jeg trenger ingen hjelp! Kanskje ikke i dag, men katastrofer kan skje. Høy alder kommer av seg selv. Forventer du virkelig at omsorg skal bli resultatet hvis du selv mangler det samme for andre? Ta den ekstra jobben med tredobbel forening, sex med likeverd, gjensidig kjærlighet, felles prosjekter – ikke for å få ti fold igjen, men fordi det er et gode i seg selv.

Hvorfor er positiv fred så vanskelig? Fordi det krever arbeid her og nå. Økonomisk betyr det å rette opp en rekke utilsiktede bivirkninger, ikke bare å finne riktig pris. Militært og sikkerhetsmessig betyr det å identifisere konflikter og deres løsninger med fredelige midler. Politisk betyr det å forhandle med alle kortene på bordet uten å vri armen på motparten. Kulturelt betyr det dialog hvor gjensidig læring er målet.

Slike tiltak krever mye arbeid, men er ikke umulig. I stedet arver vi dårlige vaner fra våre foreldres ekteskap og våre lands historie uten å stille spørsmål ved dem. Med mindre  feilene er åpenbare, ønsker vi verken å ta avstand fra våre foreldre eller oss selv.

Sist kommer vi til punkt 6: krig kan være galt, men et alternativ kan være verken rett eller galt, men både rett og galt; ying/yang? Et bedre kart over virkeligheten? Alternativer i flertall? Tenk deg hvordan de vil fungere i ulike deler av landet, eller forsøk ett alternativ om gangen inntil de mørkere sidene viser seg, og forsøk på ny. Kanskje vil det være å gjøre det som kommer naturlig uten å klamre seg til én løsning. 

Kilder:

1.  Galtung J. Not much peace? Also the mediators´fault. TRANSCEND Media Service 2012; 23. juli, jf. www.transcend.org/tms/2012/07/not-much-peace-also-the-mediators-fault/.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner