Ikke-sprednings-avtalen i fare
Ikkespredningsavtalen anses å være den viktigste internasjonale avtalen for å begrense videre utbredelse og bruk av atomvåpen.1 Traktaten ble inngått i 1968 og trådte i kraft i 1970. Hensikten er å forhindre spredning, redusere verdens atomvåpenarsenaler og overvåke fredelig bruk av atomteknologi. Land som har signert avtalen og ikke har atomvåpen, forplikter seg til ikke å utvikle atomvåpen og til kun å bruke eventuelle atomressurser til fredelige formål. Forfatteren advarer mot brudd på avtalen og mot at USA og Russland tester nye raketter som i henhold til avtalen ikke skal utvikles.2
Tekst Diane Perlman
Viseren på Dommedagsklokka til Bulletin of the atomic scientists 3er nylig stilt på to minutter før midnatt for første gang siden 1953.4
President Donald Trump (f. 1946) har brutt atomavtalen med Iran (Joint Comprehensive Action Plan, JCPOA), et resultat av en multilateral diplomatisk prestasjon. Trump og Russland klandrer hverandre som unnskyldning for å trekke seg ut av den historiske avtalen om mellomdistanse-atomraketter (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty, INF), undertegnet av presidentene Ronald Reagan (1911–2004)) og Mikael Gorbatsjov (f. 1931) i 1987. USA og Russland planlegger å teste nye raketter, noe som bryter med traktaten, og det er bekymringer om fornyelsen av en ny Start-avtale i 2021. Dette er toppen av isfjellet og setter forhandlede våpenkontrakter tiår tilbake.
Ikkespredning versus nedrustning
Ikkespredningsavtalen (NPT), som betraktes som en hjørnestein i en global atomstabilitet, er i krise. Neste år er det 50-årsjubileum og en stor konferanse for å gjennomgå erfaringer med Ikkespredningsavtalen. Den trådte i kraft i 1970 for å forhindre ukontrollert spredning av atomvåpen til andre enn de fem atomvåpenstatene – USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og Kina.
NPT er basert på at ikke-atomvåpenstater ikke skaffer seg atomvåpen. Til gjengjeld lovet de fem atommaktene å bygge ned sine arsenaler, noe som er nedfelt i artikkel 6 i NPT:
”Hver av partene i traktaten forplikter seg til å forhandle i god tro om effektive tiltak knyttet til snarlig å stanse atomvåpenløpet og til atomvåpen-nedrustning, og om en traktat om generell og fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll.”
Jeg lurer på om folk i 1970 forestilte seg at vi 50 år seinere ville ha en verden fri for atomvåpen. Etter nesten 50 år har NPT hatt delvis suksess når det gjelder horisontal spredning, da vi bare har fått fire nye atomvåpenstater: India, Pakistan, Israel og Nord-Korea og som har undertegnet NPT. Atomvåpenstatene har imidlertid ikke fulgt opp sine forpliktelser nedfelt i artikkel 6, 1995-resolusjonen om Midtøsten, de 13 praktiske trinnene for atomvåpenavvikling i 2000 eller til 22 nedrustningsaksjoner i handlingsplanen for 2010.
Alle våpenmaktene er engasjert i vertikal spredning av atommoderniseringsprogrammer, noe som utløser et nytt atomvåpenløp uten at det er innebygd klausuler om våpenkontroll. De hevder å leve opp til sine nedrustningsforpliktelser ved å redusere sine atomstridshoder fra de 65 000 som fantes på høyden av den kalde krigen. Nå har USA og Russland 90 prosent av verdens 15 000 atomstridshoder. Modernisering inkluderer nye våpen med mindre ytelse, noe som senker deres bruksterskel.
Disse temaene var framtredende i det nylig forberedende møtet i FNs regi i forbindelse med den planlagte konferansen for å gjennomgå avtalen 29. april til 10. mai 2020. Jeg var stolt av å representere TRANSCEND med mange andre sivile organisasjoner. Jeg fikk også med psykologer for samfunnsansvar5 (PsySR) og Forhandlere uten grenser6 (MBBI) fordi jeg så behov for støtte fra kolleger med kompetanse til å analysere og til kreativt å kunne drøfte underliggende konflikter.
Siden min første NPT-konferanse i 2000 har jeg opplevd en stor, asymmetrisk maktkonflikt mellom dagsordenen til land med og uten atomvåpen. Atommaktene legger vekt på ikke-spredning – vi beholder våre våpen, men du får ikke dine – og behovet for avskrekking anses nødvendig for å håndtere endringer i sikkerhetsmiljøet. Samtidig kjemper ikke-atomvåpenland lidenskapelig for nedrustning med visjoner fra Hiroshima og Nagasaki.
I årenes løp er ikke-atomstatene og medlemmer av det sivile samfunn blitt mer og mer frustrert og demoralisert og gransker hjernen for nye strategier. De har fortsatt å organisere og bygge nye allianser. Humanitært initiativ8 (HCI) er undertegnet av 159 land, inkludert de nordiske, og avholdt tre store konferanser i 2013 og 2014. Konferansene ble imidlertid boikottet av atommaktene.
Dette førte til samarbeid med FNs generalforsamling om å forhandle om Traktaten om forbud mot atomvåpen9 (TPNW) eller Forbudstraktaten. Jeg representerte TRANSCEND10 på TPNW-møtene.11 Forbudstraktaten ble vedtatt med 122 stemmer, og i 2017 mottok Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen12 (ICAN) Nobels fredspris.
Traktatvedtaket var en stor prestasjon og førte til en ny, global norm. Det ble boikottet av atommaktene og deres allierte, som aktivt motarbeidet ratifisering. På den nylig avholdte NPT-konferansen priste delegater fra ikke-atommaktene Forbudstraktaten og oppfordret andre stater til å ratifisere den slik at den ble underskrevet av de 50 signatarene som kreves for at den skal tre i kraft. Atommaktene hevdet at traktaten er naiv og utgjør en trussel mot Ikkespredningsavtalen.
Konflikttransformasjon for Ikkespredningsavtalen?
Hva kan samfunnet bidra med for å omforme underliggende konflikter som utgjør en eksistensiell trussel mot livet på jorda?
Jeg har begynt å forberede en november-konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten og den store konferansen i 2020 om gjennomgang av Ikkespredningsavtalen. Min hensikt er å bygge og organisere en koalisjon for andreordensendring. Ideen er å fokusere på og diskutere de underliggende konfliktene og årsakene ved hjelp av TRANSCEND-metoden.
Dette er ennå ikke blitt gjort, selv om artiklene 33–38 i FN-traktaten om fredelig løsning av konflikter, sier at partene ”først skal søke en løsning ved forhandling, undersøkelser, mekling, forlik, voldgift, rettslige tiltak, ta i bruk regionale institusjoner, arrangementer eller andre fredelige midler etter eget valg.”
Inspirert av Meglere uten grensers6 banebrytende arbeid på FNs klimakonferanser har jeg tatt opp behovet for å fokusere på underliggende konflikter forbundet med Ikkespredningsavtalen. En i utgangspunktet åpenhet som delegater på høyt nivå har til disse ideene, må følges opp helt fram til neste år. Jeg inviterer medlemmer av TRANSCEND-fellesskapet til å delta på konferansen i 2020 og å utforske måter for å bidra til transformering av primære konflikter som truer vår skrøpelige, globale atomvåpenorden. Det finnes et tomrom som vi kan fylle.
Inntil i dag har nesten alle tiltak fokusert på symptomene, selve våpnene. Tilnærmingen med slike førsteordensendringer inkluderer rustningskontroll, testforbud, stans i spredning av spaltbart materiale, reduksjon i antallet stridshoder, å begrense rekkevidden til atomraketter og andre leveringssystemer, opprettelse av atomvåpenfrie soner, varslingssystemer, ikke-førstegangsbruk, risikoreduksjon, inspeksjon og verifisering.
I konflikter bruker våpenmaktene tvangspolitikk, inkludert avskrekking, sanksjoner, maksimalt påtrykk, isolasjon, trusler og militære handlinger som kan framprovosere frykt, sinne, moralsk opprør, motstand og opptrapping.
For å oppnå vedvarende sikkerhet trenger vi en andreordensendring. Det betyr å forstå og analysere hva underliggende konflikter handler om, å identifisere alle parters ønsker, behov, legitime klager og mål. Konfliktomformingsteknikker kan redusere spenning, fokusere på grunnleggende behov (inkludert identitet, verdighet, selvbestemmelse og suverenitet), og bidra til å bygge bro over uforenlige mål ved hjelp av kreativitet og beste praksis; ideelt sett skape en ny virkelighet som inkluderer og overskrider (transenderer) motsetningene.
Høyere ordningsløsningsorienterte, problemløsende strategier er langt mer løfterike, ikke bare i å eliminere atomvåpen, men også for å erstatte krig med tilnærminger som kan føre til en grunnleggende, mer bærekraftig sikkerhet.
I begynnelsen forventet ikke-atomvåpenstater sannsynligvis forhandlinger om nedrustning som lovet. Etter tiår med manglende gjennomføring av slike forpliktelser forsøker de som ønsker en verden uten atomvåpen, forskjellige tilnærminger. Det humanitære initiativet etterfulgte Forbudstraktaten. Begge var sterkt påvirket av empati for lidelse og sterk moralsk støtte til de gjenværende, aldrende overlevende etter Nagasaki-bomben. Begge ble boikottet av våpenmaktene og deres allierte. USA motarbeider aktivt land som ønsker å ratifisere Forbudstraktaten.
USAs delegasjon, som insisterer på behovet for egen avskrekking mens den nekter andre samme politikk, har foreslått et nytt initiativ – et forum for atomvåpennedrusting (CEND13).
Selv om mange frivillige organisasjoner anser CEND å være en avledning, en unnskyldning for ytterligere å forsinke forpliktelser til å nedruste, er det mulig at det kan åpne opp for å introdusere ideen om konfliktomforming. Hvorvidt CEND kan ta opp i seg TRANSCEND, gjenstår å se.
Det finnes primære og sekundære konflikter. Inngripen på høyere nivåer, der man tar opp årsaker og sammenhenger, virker mest lovende. Her følger noen spesifikke metoder for å omforme/overskride konflikter.
Forsoning mellom USA og Russland, som til sammen har 90 prosent av verdens gjenværende nesten 15 000 atomstridshoder. Begge bryter avtaler, moderniserer atomvåpenarsenalene, har startet et nytt våpenkappløp og er involvert i en rekke konflikter og kriger. Primære konflikter genererer kaskader av sekundære konflikter. Kreative tiltak for å bedre forholdet mellom USA og Russland bør ha høy prioritet.
I stedet for å fokusere på å avvæpne Nord-Korea, som ikke startet våpenkappløpet, bør vi fokusere på å redusere spenning, organisere familiesammenkomster, samarbeide innen kunst, idrett (som under Olympiaden) og andre tiltak, avslutte krigen og få til en fredsavtale. Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen i 2003 da USA invaderte Irak. I lys av Irak og Libya kan det synes rasjonelt å ha egne atomvåpen. Trumps møte med Nord-Koreas leder Kim Jong Un (f. 1984) tidligere i år var et positivt skritt som gjorde verden tryggere.
En stor hindring er USAs, Storbritannias og Canadas motstand mot en konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Selv om en slik konferanse planlegges avholdt i november 2019, ønsker ikke Israel å delta, og USA motsetter seg den. Jeg foreslår en konferanse om konfliktanalyse og transformasjon om underliggende konflikter og hindringer mot opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten.
Atomavtalen med Iran14 kunne ha vært begynnelsen på en forsoningsprosess med redusert spenning og et potensial for Irans økte kontakt med resten av verden. Alle anstrengelser bør gjøres for å støtte forsoning.
Jeg imøteser ideer, forslag, strategier og deltakelse for å øke TRANSCENDs bidrag til FN.
”Det har vært et teknologisk kvantesprang i vår tid, men med mindre det skjer et annet kvantesprang i menneskelige relasjoner, med mindre vi lærer å leve på en ny måte med hverandre, vil det skje en katastrofe.”
– Albert Einstein
Om forfatteren
Diane Perlman (f. 1950) fra Philadelphia, Pennsylvania, har en bachelor i psykologi fra Columbia Universitet (1972), en mastergrad og en PhD i klinisk psykologi fra Long Island Universitet (1981).15 Hun er etterutdannet blant annet i familiepsykoterapi (1976–1978), nevrolingvististisk programmering (1980) og EMDR16 mot traumer (1999–2000).
Som politisk og sosialt engasjert deltar hun i en rekke profesjonelle organisasjoner. Perlman bruker kunnskaper fra psykologi, konfliktstudier og samfunnsvitenskap i arbeidet mot spredning av atomvåpen, terrorisme og fiendskap og for å øke bevisstheten om ikke-voldelige strategier for spenningsreduksjon og konflikttransformasjon.
Hun er gjesteforsker ved Fakultetet for konfliktanalyse og konfliktløsning ved George Mason Universitet og er engasjert i en rekke forskningsprosjekter. Hun deltar aktivt blant annet i Psykologer for samfunnsansvar4 (PsySR), i TRANSCEND og i Abolition 2000 Global Council17 (GCA). For en oversikt over hennes mangfoldige aktiviteter og publikasjoner, se www.consciouspolitics.org og www.SanityandSurvival.com. Hun bor i Washington, D.C.
E-post: dianeperlman@gmail.com og ConsciousPoliticsDC@gmail.com.
Kilder:
1 https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Nedrustning/Ikkespredningsavtalen
2 Perlman D. The Nuclear nonproliferation Treaty: primary conflicts and second order change. TRANSCEND Media Service, 27.5.2019. https://www.transcend.org/tms/category/editorial/
3 https://thebulletin.org/doomsday-clock/
4 https://www.transcend.org/tms/wp-content/uploads/2018/01/2-Minutes-to-Midnight-doomsday-clock-bulletin-atomic-scientists2.jpg
5 http://www.hhri.org/organisation/psychologists-for-social-responsibility-psysr/
6 Mediators Beyond Borders International. https://mediatorsbeyondborders.org/
7 https://en.wikipedia.org/wiki/Comprehensive_Nuclear-Test-Ban_Treaty
8 https://en.wikipedia.org/wiki/Humanitarian_Initiative#Members_of_the_Initiative
9 https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_on_the_Prohibition_of_Nuclear_Weapons
10 https://www.transcend.org/tms/2017/10/transcending-nukes/
11 Pearlman D. Transcending nukes. Leder, TMS 2.10.2017. https://www.transcend.org/tms/2017/10/transcending-nukes/
12 https://www.icanw.org/
13 Creating an Environment for Nuclear Disarmament.
14 https://en.wikipedia.org/wiki/Joint_Comprehensive_Plan_of_Action
15 https://www.consciouspolitics.org/about-me
16 http://www.emdrnorge.com/EMDR/index.html
17 Abolition 2000. http://www.abolition2000.org/en/about/global-council/
/wcm_restrict]
