Skip to main content

Individuell blodsukkerrespons på samme type mat

En ny, viktig studie viser at samme type mat kan gi ulik stigning i blodsukkeret hos forskjellige personer.1 Dette bekrefter kliniske erfaringer til terapeuter som rutinemessig måler blodsukkeret hos klienter med for eksempel mistanke om reaktiv hypoglykemi som ledd i metabolsk typebestemmelse eller gentype.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Varig forhøyet blodsukker etter måltidene er et stort problem på global basis. Dette kjennetegner både diabetes type 2 og forstadiet til denne sykdommen (prediabetes) samt flere andre kroniske lidelser. Det er normalt at blodsukkeret stiger etter inntak av stivelses- eller sukkerholdig mat, men hos friske nedreguleres blodsukket til fastende verdi etter 1–2 timer uten mat.

Begrepet ”glykemisk indeks” angir hvor mye blodsukkeret stiger etter å ha spist en viss mengde av en matvare, sammenliknet med tilsvarende mengde ren glukose eller hvitt brød med like mye glukose. Begrepet ”glykemisk belastning” er et mål på hvordan et helt måltid påvirker blodsukkeret hos en gruppe forsøkspersoner og regnes ut ved å multiplisere glykemisk indeks for hver matvare med antallet gram man av hver av dem. Sistnevnte metode er mest relevant i det daglige fordi måltider som regel består av kombinasjoner av flere forskjellige matvarer som har ulik glykemisk indeks. Kliniske erfaringer og en del mindre studier har bekreftet at folks blodsukkerstigning etter samme måltid kan variere sterkt, men ingen har før nylig etterprøvd slike erfaringer i systematiske studier.

LES OGSÅ  Den store kjøttdebatten

I den nye studien har israelske forskere målt individuell blodsukkerstigning hos en gruppe forsøkspersoner etter måltider. I tillegg har de forsøkt å identifisere hvilke faktorer som kan forklare variasjonen. Forskerne studerte blodsukkerresponser hos hele 800 personer (60 % kvinner) som enten var friske eller prediabetiske. Målingene ble gjort kontinuerlig gjennom en hel uke etter at personene hadde spist standardiserte måltider (glukose; brød; brød og smør; brød og sjokolade; fruktose) som hver inneholdt 50 gram tilgjengelige karbohydrater (glukose). Måltidene ble inntatt fastende om morgenen. Dette ga data fra nesten 47 000 måltider og viste at det forelå stor variasjon mellom personenes blodsukkerstigning etter inntak av samme type mat.

I tillegg målte eller undersøkte forskerne en rekke karakteristika ved hver person: ulike blodparametre, antropometriske målinger (høyde, vekt, liv- og hoftevidde), kostholdsvaner, fysisk aktivitetsnivå og øvrig livsstil, og tarmfloraens sammensetning og funksjon.

Deretter utviklet de et dataprogram som integrerte alle målinger som var gjort for hver av de 800 personene. Målet var å finne ut av hva som påvirker variasjonen i blodsukkerstigning. Programmet ble testet på 100 nye personer og funnet å være holdbart. Basert på dataprogrammet gjennomførte de deretter en blindet test der forsøkspersonene fikk individuelt tilpasset mat. Dette bedret blodsukkerresponsen etter måltidet. I tillegg ble det påvist ønskede endringer i tarmfloraen.

Forskerne konkluderte at de gjennom denne studien samlet sett har klart å utvikle en datamodell for å gi individualiserte kostholdsråd som bedrer blodsukkerresponsen og derfor stoffskiftet. Resultatene støtter dermed det teoretiske grunnlaget for metabolsk typebestemmelse, som forsøker å tilpasse kostholdet til hver enkelt gentype.2,3 Forskerne av den nye studien er imidlertid mest opptatt av å tilpasse kosten til den enkelte personens tarmflora (mikrobiota).

LES OGSÅ  Sjarmerende bestselger om tarm

Kilder:

1.  Zeevi D, Korem T, Zmora N mfl. Personalized nutrition by prediction of glycemic responses. Cell 2015; 163: 1079–94. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26590418

2.  Wolcott WL, Fahey T. The metabolic typing diet. New York: Random House, Inc., 2000.

3.  D´Adamo PJ, Whitney C. The genotype diet. London: Bantam Press, 2007.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner