Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Industrilandbruket er utdatert

Industrilandbruket er utdatert


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine Andersen.

En framtredende talsmann for det moderne, kjemibaserte industrilandbruket, professor Birger Svihus, oppfatter all motstand mot dette for antivitenskapelig og grunnleggende irrasjonell.1 Han hevder at slik motstand er basert på holdninger som ikke hører hjemme i vårt vitenskapsbaserte, moderne samfunn. Skyteskiven er økologisk landbruk, som oppfattes som en ”antimoderne reaksjonistbevegelse”. Forbrukere som velger økologisk, er manipulerte, sier Svihus. Imidlertid glitrer den vitenskapelige dokumentasjonen for slik kritikk av økologisk landbruk med sitt fravær.

Det er riktig at industrilandbruket har økt produktiviteten i mange områder, men dette har hatt alvorlige kostnader. En rekke veldokumenterte internasjonale studier av moderne landbruksmetoder viser at det fører til at matjorda pines ut, at vannreservene blir mindre, biene forsvinner og artsmangfoldet forringes.2,3,4 Jorda og miljøet tåler ikke over tid den formen for rovdrift som slike driftsmetoder innebærer. Studiene slår fast at 33 prosent av verdens matjord er moderat til alvorlig skadd og at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer eller faller i sentrale korndyrkingsområder over hele verden. De peker på at framtidas generasjoner får mindre og dårligere jord å produsere mat på, og at økosystemtjenestene vi er så avhengige av, svekkes. De viser også at intensivt jordbruk ikke er robust nok til å møte de nye klimautfordringene. Mange av studiene peker på behovet for en forskningsbasert videreutvikling av agro-økologiske metoder.

Et voksende antall studier og praktiske forsøk5 viser at et globalt paradigmeskifte er på vei, og som vi har hørt lite til i Norge: overgangen til økologiske driftsformer uten bruk av kunstgjødsel og giftige sprøytemidler på mindre enheter med stor variasjon i sammensetningen av planter og dyr. Norsk landbruk er i mindre grad utsatt for de verste utslagene av intensivt jordbruk enn andre land. Men også vi opplever nedgang i kornproduksjonen, vi sliter med jordpakking og benytter kjemisk-syntetiske sprøytemidler i utstrakt grad, selv om det er mindre enn i andre deler av verden. Likevel berøres vi av paradigmeskiftet gjennom vårt medlemskap i EØS. I juni 2015 fikk vi nye regler om at andre metoder for plantevern skal vurderes før sprøytemidler tas i bruk. Dette er nye toner som viser at økologiske metoder får stadig større betydning som veiviser i landbruket. Spørsmålet er når norske myndigheter vil gjøre utvikling av økologisk produksjon til en selvfølgelig del av ”det grønne skiftet”.

Forsvaret fra Svihus og andre for et moderne, kjemibasert industrilandbruk faller på sin egen urimelighet. Det noen kaller framskritt er i virkeligheten en nedbygging av jordas evne til å produsere mat og de økosystemtjenestene vi er avhengige av for vår overlevelse, det vil si at de argumenterer for å opprettholde metoder som fører til redusert produktivitet og stadig dårligere jordsmonn. Når de kaller sine motstandere for uvitenskapelige og bakstreverske, er det de selv som mangler vitenskapelig basis og som fortsetter i gamle spor.

Annonse:


Om forfatteren

Regine Andersen (f. 1963) har doktorgrad i statsvitenskap (UiO, 2007) og har arbeidet som forsker/seniorforsker i 18 år ved Fridtjof Nansens Institutt, spesialisert på forvaltningen av genetiske ressurser i landbruket. Hun er nå daglig leder i Oikos – Økologisk Norge.

E-post: regine@oikos.no

Kilder:

1.  Svihus B. Ja til moderne industrilandbruk. Aftenposten 28.1.2016: 12–3.

2.  IAASTD. Agriculture at a crossroads. Synthesis report. Washingon, DC: Island Press, 2009.

3.  De Schutter O. Report submitted by the Special Rapporteur on the right to Food.United Nations, 2010.

http://www2.ohchr.org/english/issues/food/docs/A-HRC-16-49.pdf

4.  UNCTAD. Trade and environment review 2013. Wake up before it is too late. Geneve: United Nations, 2013. http://unctad.org/en/PublicationsLibrary/ditcted2012d3_en.pdf

5.  Harvey G. Grass-fed nation. Getting back the food we deserve. London: Omnibus Books Ltd., 2016.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar