Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.
 
Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.
Fakturadetaljer

Totalt bidrag: kr. 10 En gang

Forside > Arkiv > 2013 > Industrilandbruket medfører sult og store miljø- og helseproblemer

Industrilandbruket medfører sult og store miljø- og helseproblemer

Industriell matproduksjon og dagens frihandel bidrar til en rekke miljøproblemer som truer matvaresikkerheten, deriblant klimaendringer, og nesten én milliard mennesker sulter i verden. For å snu denne utviklinga må det i større grad satses på et bærekraftig landbruk som øker matproduksjonen og er mer solidarisk med utviklingslandene.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Dette var hovedbudskapet til Aksel Nærstad i hans foredrag på Aurlandsseminaret om ”Eit nyskapande landbruk”.1 Nærstad er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og har nylig skrevet boka Den unødvendige sulten.2

Han forteller at industrilandbruket produserer mat til bare rundt 30 prosent av verdens befolkning, men er ansvarlig for en stor del av miljøproblemene og klimaendringene. – Denne driftsformen reduserer det biologiske mangfoldet, ødelegger jordas fruktbarhet og overforbruker vann mange steder. Jordsmonnet er nå alvorlig degradert i store deler av verden, sier Nærstad. Disse forholdene er en alvorlig trussel mot matvaresikkerheten.

– Dessuten bidrar industrilandbruket til alvorlige helseproblemer, understreker han. En viktig årsak er den utstrakte bruken av giftige plantevernmidler. Nærstad legger til at utvikling og bruk av genmodifiserte organismer også kan utgjøre en betydelig miljø- og helserisiko. – Her gambler man med framtida, hevder han. Videre påpeker Nærstad at industriell matproduksjon fører til arbeidsløshet, fattigdom og migrasjon til slumområder i byene.

Annonse:

Klimaendringene vi har opplevd de siste tiåra byr samtidig på en rekke andre problemer. – Vi opplever blant annet økt hyppighet og styrke av tørke, flom og orkaner, og dette skaper usikkerhet og uregelmessighet i matproduksjonen, sier Nærstad, og nevner nedsmeltinga av isbreene i Himalaya som bare én av flere globale trusler.

– Som følge av klimaendringene vil matproduksjonen synke i tropiske strøk. Ris- og kornproduksjonen reduseres med rundt 10 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker, og Afrikas matproduksjon kan synke med rundt en tredel fram til 2030, forteller han, og legger til at det biologiske mangfoldet kan bli redusert med 40–50 prosent de neste 50 årene om prognosene slår til.3 I tempererte strøk, som Norge, vil temperaturøkningen kunne føre til økte avlinger, men andre endringer av været, som tørke, for mye regn eller regn på feil tid og ulike former for ekstremvær, kan føre til reduserte avlinger også i slike områder.


Aksel Nærstad

Aksel Nærstad (f. 1952) er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet. Han er også forfatter av flere bøker, blant annet Den unødvendige sulten,23 som han har skrevet sammen med Olav Randen, bonde og forfatter fra Ål i Hallingdal.

Rundt én milliard sulter

Nærstad framhever at retten til mat er en grunnleggende menneskerett, men like fullt dør 25–35 000 mennesker hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker. Av dem er ca. 14 000 barn under fem år.4

– Tall fra 2012 viste at 870 millioner mennesker led av sult, og 1,5 milliarder mennesker får ikke nok kalorier til å leve et normalt liv.5 Med dem som lider av alvorlig feilernæring, blir tallet minst 2 milliarder mennesker, sier han, og trekker fram paradokset at det er ca. 1,4 milliarder mennesker som er overvektige, og av dem lider ca. 400 millioner av fedme.5 Denne statistikken sier mye om ikke bare hvor skeiv fordelinga av mat er mellom fattige og rike, men også at vi på langt nær forsyner verden med mat av høy nok kvalitet til å sikre god helse.

Nærstad påpeker at ”Den grønne revolusjonen” ikke fjernet sulten. Bare i India sulter mer enn 250 millioner mennesker. – Det har vært krise lenge, og matmangelen som en rekke afrikanske land opplevde i 2007–09, var antakelig bare et forvarsel om en mye mer alvorlig krise på lengre sikt, frykter han, og viser til at vi blir to milliarder flere på jorda fram mot 2050.


Folk flest er bønder.27

1,5 milliarder småbønder på 380 millioner gårder.
90 prosent av alle gårder i verden er under 20 dekar og 95 prosent er under 50 dekar.
800 millioner til dyrker i byer.
410 millioner henter/samler mat fra skog og savanner.
190 millioner driver landbruk som omfatter husdyrdrift.
100 millioner er fisker-bønder.
370 millioner av disse er urfolk.

Trengs det mer mat?

– Det produseres nok mat i dag til å fø 12–14 milliarder mennesker,6 nesten det dobbelte av dagens befolkning, men store mengder mat går tapt. I utviklingsland forsvinner over 30 prosent av avlingene på grunn av dårlige lagerhold, mangel på bearbeidingsindustri og andre faktorer. I rike land går like mye tapt fordi man kaster og sløser med maten.7 I tillegg brukes store mengder menneskemat til fôr i kjøttproduksjon og til biodrivstoff. I USA økte andelen mat som ble kastet, fra 28 prosent i 1974 til 40 prosent i 2009.8 Dette tilsvarer gjennomsnittlig 1400 kcal per person, påpeker Nærstad, og legger til at mye av matproduksjonen ikke er bærekraftig og må legges om.

– Selv om det produseres nok mat til alle i dag, vil det være behov for å øke produksjonen i årene som kommer, spesielt i Afrika. Det er urealistisk å få slutt på all tap og kasting av mat og en rask endring av trenden med økt kjøttforbruk. Dessuten er de fleste utviklingsland i dag nettoimportører av mat, og det er i disse landene befolkningsøkningen vil være størst i de neste tiårene, forteller han.

– Mange spør seg hvor mye matproduksjonen må øke for å holde tritt med en befolkningsvekst på rundt 30 prosent fram mot 2050. Fra offisielt hold varierer svaret noe. FAO sier 70 prosent. Den norske regjeringa sa 100 prosent, men har justert det ned til 70 prosent. Med mer bærekraftige systemer for produksjon, distribusjon og forbruk, bør 20–50 prosent økning være tilstrekkelig, hevder Nærstad.

– Globalt er det mer mat tilgjengelig per person enn noen gang, men hvor mange man klarer å brødfø, kommer an på hva vi spiser, blant annet mengden kjøtt. Verden kan i 2020 fø rundt 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India, men bare ca. 2,5 milliarder med et kosthold som i USA, hevder han. Som sagt er hovedproblemet den skeive ressursfordelinga mellom fattige og rike.

For å kunne øke den globale matproduksjonen er det viktig å støtte landbruket i utviklingsland, særlig ressursbevarende eller økologiske driftsformer. – Utviklingsland har fram til nå prioritert landbruket lavt. I Afrika utgjør landbruksstøtten ca. 4,5 prosent av offentlige utgifter. Afrikanske ledere bestemte i 2003 at andelen skulle økes opptil 10 prosent innen 2009. Bare 6 av 54 land har nådd dette målet, forteller han. Ifølge Nærstad er andelen av internasjonal bistand (ODA) som går til landbruket, redusert fra 18 prosent i 1979 til 4–5 prosent i dag. Av den totale norske bistanden gikk bare 1,7 prosent til landbruket i 2002–11.


Hvem er de sultne?26

Småbrukere: 50 prosent
Folk på landsbygda som ikke har jord: 20 prosent
Fattige i byene: 20 prosent
Husdyrholdere/gjetere, fiskere, skogavhengige: 10 prosent

Ved et veikryss

Han understreker at landbruk ikke bare handler om matproduksjon, men fyller mange funksjoner og griper inn i en rekke miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. – I dag står landbruket ved et veikryss, sier han, og viser blant annet til rapporten Agriculture at a crossroads – global summary for decision makers utgitt i regi av IAASTD .9,10

– Dette er den mest omfattende rapporten som er lagd om landbruk og matproduksjon. Arbeidet involverte rundt 400 forskere, og rapportens konklusjoner er hittil vedtatt av 59 regjeringer, forteller han.

”Veiskillet” handler om hvilket landbruk vi ønsker i framtida. – Da er det sentralt å spørre om hva slags matproduksjon som drastisk kan redusere fattigdommen, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, forbedre levekåra og skape arbeid til milliarder av mennesker, samt produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer, sier han, og mener at svaret ligger i kunnskapen til småbønder over hele verden.

– I dag produserer småbønder mat til minst 70 prosent av verdens befolkning. Disse forvalter en stor rikdom av lokalkunnskap og produserer mat med bærekraftige og fleksible driftsformer utviklet i løpet av årtusener og tilpasset lokale forhold. Mesteparten av denne kunnskapen blir oversett og får ikke støtte av myndighetene, hevder han.

Økt avling med økologiske metoder

Nærstad sier det er mulig å oppnå kraftig økt produktivitet ved å kombinere moderne vitenskap med tradisjonell kunnskap og det nyeste innen bærekraftige teknikker og utstyr. Det er mange resultater å vise til.

– Såkalte ressursbevarende metoder eller agroøkologiske driftsformer er moderne, avanserte og framtidsrettete. Slike metoder bidro til at produksjonen mer enn doblet seg for over 10 millioner bønder i 20 afrikanske land,11 forteller han.

Nærstad refererer videre til en analyse av 286 prosjekter på totalt 12 millioner gårder i 57 utviklingsland som viste i gjennomsnitt 79 prosent økning i avlinger med ressursbevarende metoder.11 Hvis man i dette materialet bare ser på Afrika, hvor 114 prosjekter i 24 land ble analysert, viste resultatene i gjennomsnitt 116 prosent økning.12

– Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) ligger potensialet for økologiske avlinger generelt 132 prosent over dagens globale produksjonsnivå,13,14,15 sier han, og minner oss om at omlegging til økologiske driftsformer ikke bare handler om avlingsnivå. – De tar også vare på miljøet!


Den unødvendige sulten

Forfatterne forteller om sultens historie i vårt eget og andre land. I det meste av menneskehetens historie har sult ikke vært til å unngå. Slik er det ikke lenger, hevder Nærstad og Randen. At hver sjuende av våre medmennesker sulter, skyldes ikke ulykkelige skjebner, overbefolkning, uår eller naturkatastrofer, ei heller at det er for lite mat i verden eller mangel på naturressurser og kunnskaper. Det kommer av politiske valg og prioriteringer. Verden tidlig i det 21. århundret har det som skal til for at alle mennesker skal få tilstrekkelig mat. Med bakgrunn fra den framvoksende, agroøkologiske bevegelsen presenterer forfatterne en landbruks- og matpolitikk for å utrydde sult og sikre alle mennesker tilstrekkelig og næringsrik mat.

Solidarisk landbrukspolitikk

– Produksjonen må være bærekraftig – vi har bare én jord! understreker Nærstad. – Og alle land må ha rett og plikt til å produsere basismatvarer til egen befolkning på en bærekraftig måte, fortsetter han.

– Ingen land eller selskaper skal gjennom direkte eller indirekte eksportsubsidier kunne ødelegge mulighetene for andre land til å fø seg selv. Landbruket bør stå i sentrum for politikken i alle land og i internasjonal bistand. Det er tross alt maten vi lever av. Og her må matsuverenitet som et grunnleggende prinsipp bli anerkjent og implementert, sier han, og forklarer at matsuverenitet innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat.

– Matsuverenitet er retten for stater og folk til å definere sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk, til å beskytte og regulere en bærekraftig nasjonal landbruksproduksjon for å dekke behovene til egen befolkning, og til å avgjøre graden av selvforsyning, presiserer han.

– Det handler altså om ikke å ødelegge markedene i andre land og fjerne alle subsidier på eksport. Overordnet alt annet er bønders rett til jord, vann og frø, samt forbrukeres rett til lokalprodusert og sunn mat. Og matsuverenitet står ikke i motsetning til handel! påpeker Nærstad.


Et nyskapende landbruk

I mars ble fagseminaret ”Eit nyskapande landbruk”1 arrangert på Sogn jord- og hagebruksskule i Aurland i forbindelse med Aurlandsseminaret24 og landsmøtet til Oikos.25 På programmet sto blant annet samtaler om et landbruk med mening, framtida som bonde, rekruttering, utdanning og det globale perspektivet når man handler lokalt. Blant foredragsholderne var Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet. Han holdt et par tankevekkende foredrag på fag- og Aurlandsseminaret om framtidas landbruk og den unødvendige sulten.

Solidarisk handelspolitikk

Han understreker at internasjonal handel er viktig, men spør om det er bærekraftig og hvem som egentlig tjener på det.16 – Bare 10–15 prosent av verdens matvarer krysser landegrensene, og mesteparten av fortjenesten på internasjonal handel går til industrilandbruket og storselskapene. Bare et lite mindretall av bøndene i utviklingsland tjener på eksportproduksjon. Fra å ha vært netto mateksportører til midt på 1980-tallet, er utviklingslandene samlet sett nå netto matimportører, sier han.

– Hvert land må ha rett til å definere graden av selvforsyning, og til å beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Alle former for subsidier på eksport fra rike land må forbys, og tvungen import bør ikke forekomme. Det må være mulig å målrette importen, blant annet å dreie den over fra import fra EU til utviklingsland der de har varer å eksportere. Dessuten bør Verdens handelsorganisasjon (WTO) ut av landbruket, mener Nærstad, og viser til uttalelser fra WTOs nye generaldirektør, som hevdet under et besøk i Oslo august i år at organisasjonen ikke har levert ett eneste positivt resultat siden den ble dannet.17

Norsk landbruk utkonkurrerer ikke fattige bønder

Hvorfor bør vi fortsatt produsere mat i Norge? – Fordi det er nødvendig å bruke alle ressurser for å fø verdens befolkning i framtida, svarer Nærstad kontant. – Og fordi det er solidarisk med de fattige. Det medfører også mindre klimaendringer med lokalprodusert mat, og norsk landbruk er mer bærekraftig enn industrilandbruket i EU, USA, Brasil og i mange utviklingsland, fortsetter han.

– Norsk matproduksjon bidrar dessuten til å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket, noe som er viktig i et framtidig perspektiv. For øvrig kan kriger og kriser ramme importen av mat, inkludert til Norge, og føre til matmangel.

Nærstad påpeker at norsk landbruk ikke ødelegger for fattige i utviklingsland. – Norge dumper ikke varer i utviklingsland og utkonkurrerer ikke varer fra disse landene på verdensmarkedet. Vi har for eksempel ingen toll på varer fra de 64 fattigste landene og ingen toll på 37 prosent av matvarene, inkludert nesten alle tropiske produkter, forteller han, og konkluderer at fattige bønder i utviklingsland ikke tjener på nedlegging av norsk landbruk.

Nye angrep på norske bønder

– Den politiske kampen om landbruket må vinnes i Norge, og norske bønder må støtte sine fattige yrkesbrødre i utviklingsland, er hans oppfordring – et utsagn som har fått ny aktualitet etter nye angrep på norske bønder, slik som kampanjen Nyt Afrika. Bak denne kampanjen, som startet i 2012, står ti norske miljø- og utviklingsorganisasjoner.18

Disse hevder at afrikanske matprodusenter kan få langt høyere priser for matvarene sine på det internasjonale markedet enn de får lokalt, og at veien ut av fattigdom er lønnsarbeid. De hevder at ved å eksportere varer til Norge og andre europeiske land, vil småbønder kunne kjøpe seg ut av fattigdom. Ifølge kampanjen er det også penger som skal til for å mette de sultne, for det er nok mat i verden, men den er skeivt fordelt fordi de fattige mangler kjøpekraft.16

– Nyt Afrika-kampanjen har mange gode krav og målsetninger, men setter opp unødvendige motsetninger mellom interessene til fattige bønder i Afrika og norske bønder. Kampanjen har heller ikke et prinsipielt syn på betydningen av nasjonal matproduksjon, hevder Nærstad, som mener at organisasjonene bak kampanjen har tvilsom omgang med fakta og splitter solidaritetsbevegelsen.

– Utviklingsfondet,19 Handelskampanjen,20 Norges bonde- og småbrukerlag21 og andre organisasjoner har i minst 15 år arbeidet for å øke importen fra fattige land der de har noe å eksportere, i stedet for å importere fra rike land. Disse organisasjonene har stilt mye skarpere og bedre krav enn for eksempel Nyt Afrika-kampanjen, hevder han, og viser til at de blant annet har krevd at det legges en ekstra importtoll på subsidierte varer fra rike land som konkurrerer med varer fra utviklingsland.


Utviklingsfondet

Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon som støtter fattige mennesker i deres eget arbeid for å kunne fø seg selv, komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Utviklingsfondet har trettifem års erfaring med å kombinere miljø- og utviklingstiltak i konkrete selvhjelpsprosjekter i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Les mer om organisasjonen på deres nettsider: http://www.utviklingsfondet.no.

Bærekraftig norsk landbruk

Utviklingsfondet argumenterer ikke bare for betydningen av norsk matproduksjon i framtida, men også at den skal være bærekraftig og solidarisk med utviklingslandene. – Landbruket i Norge står overfor store utfordringer, og vi må spørre oss hva slags landbruk som er ønskelig, og hvor mange bønder og hvor store gårder det bør være i Norge, sier Nærstad, som mener at flest mulig gårdsbruk bør legge om til økologisk drift og utnytte i enda større grad de lokale naturressursene, slik som grasarealer, for å oppnå en mer bærekraftig kjøttproduksjon.

– Dagens import av råstoff til kraftfôr er langt fra bærekraftig, sier han, og tenker på all soya som kommer fra blant annet Brasil. – Denne importen innebærer transport av tusen lastebillass med soya over tusen kilometer hver fjerde uke fra savannene i det sentrale  Brasil, og videre med lektere og båt på Amazonas. Og hver måned ankommer 30 000 tonn soya til Denofa i Fredrikstad.22 Denne produksjonen og transporten bidrar til avskoging, tap av biologisk mangfold og klimaendringer. Derfor bør norsk kjøttproduksjon baseres på egne ressurser, framhever til slutt Aksel Nærstad, som reiser mye rundt i verden for å holde foredrag og støtte fattige småbønder og prosjekter i utviklingsland.

Kilder:

1.  http://sjh.no/ressurssenter/2013/03/15/15-03-fagseminar-eit-nyskapande-landbruk/

2.  Nærstad A, Randen O. Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, 2012. http://www.utviklingsfondet.no/nyheter/den-undvendige-sulten

3.  Stern Review of the economics of climate change, 2006. http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http:/www.hm-treasury.gov.uk/independent_reviews/stern_review_economics_climate_change/stern_review_report.cfm

4.  World Food Programme. http://www.wfp.org/hunger/stats

5.  FAO. The State of food insecurity in the world, 2012. http://www.fao.org/publications/sofi/en/

6.  United Nations Conference on Trade and Development. Trade and environment review 2013. Wake up before it is too late. Make agriculture truly sustainable now for food security in a changing climate. UN, 2013. http://unctad.org/en/PublicationsLibrary/ditcted2012d3_en.pdf

7.  Gustavsson J, Cederberg C, Sonesson U mfl. Global food losses and food waste – extent, causes and prevention. Swedish Institute for Food and Biotechnology. FAO: Rome, 2011. http://www.fao.org/ag/ags/ags-division/publications/publication/en/?dyna_fefprosent5Buidprosent5D=74045

8.  United Nations Environment Program. Towards a green economy – pathways to sustainable development and poverty eradication. A synthesis for policy makers. UNEP, 2011. http://www.unep.org/publications/contents/pub_details_search.asp?ID=4188

9.  The International Assessment of Agriculture Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD).

10.  http://www.globalagriculture.org

11.  Pretty J, Noble AD, Bossio D mfl. Resource-conserving agriculture increases yields in developing contries. Environmental Science & Technology 2006; 40: 1114-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16572763

12.  United Nations Conference on Trade and Development, United Nations Environment Programme. Organic agriculture and food security in Africa. United Nations: New York, 2008. http://unctad.org/en/Docs/ditcted200715_en.pdf

13.  Badgley C, Moghtader J, Quintero E mfl. Organic agriculture and the global food supply. Renewable Agriculture and Food Systems 2007; 22: 86-108. http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=1091304

14.  http://www.fao.org/home/en/

15.  ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/010/ai485e/ai485e.pdf

16.  Laupsa-Borge J. Mindre fattigdom og svolt med internasjonal frihandel av matvarer? VOF 2013; 4(3): 42-6. https://www.vof.no

17.  http://www.utviklingsfondet.no/blogg/author/9

18.  http://issuu.com/nytafrika/docs/kan_afrika_bli_verdens_matkurv_?mode=window&backgroundColor=prosent23222222

19.  http://www.utviklingsfondet.no

20.  http://www.handelskampanjen.no

21.  http://smabrukarlaget.no

22.  Denofa AS framstiller en rekke soyaprodukter, inkludert kraftfôr. http://www.denofa.no

23.  Nærstad A, Randen O. Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, 2012. http://www.utviklingsfondet.no/nyheter/den-undvendige-sulten

24.  http://aurlandsseminaret.org

25.  http://www.oikos.no

26.  http://www.hungertaskforce.org

27.  ETC-group. Who will feed us? – questions for the food and climate crises. Communiqué 2009: nr. 102. http://www.etcgroup.org/content/who-will-feed-us

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar