Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Infisert blod i framtida?

Infisert blod i framtida?

Infeksjonssykdommer som sprer seg til Europa, kan utgjøre en trussel mot blodbanker og tilgang til sterilt blod.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Tilgangen til trygge blodprodukter i Europa trues av ankomst og spredning av sykdommer fra tropiske og subtropiske områder særlig sør for Middelhavet, men også fra Sørøst-Asia. Smitte i blodprodukter fra blodgivere som er infiserte med slike sykdommer, representerer en trussel for tilgangen til blod. Denne situasjonen kan forventes å bli verre hvis klimaet blir varmere i framtiden. To forskere fra Det europeiske senteret for sykdomsforebygging og -kontroll (ECDP) tar til orde for at vi allerede nå bør ta dette problemet på alvor.1

Klimaforandringer og globalisering av produksjon, handel og reisevirksomhet har skapt gunstige betingelser for spredning av en rekke sykdomsframkallende mikroorganismer som tidligere ikke fantes i Europa. Spredning av insekter på grunn av internasjonal reisevirksomhet og handel kombinert med et varmere klima øker sannsynligheten for overføring av fremmede sykdommer, og dette kan igjen true tilgangen til blod. Tusenvis av individer som er infisert av tropiske smittestoffer (patogener), ankommer Europa hvert år, og dette kan føre til lokale utbrudd av tropesykdommer. Forskerne mener at infisert blod i blodbankene fra kjente patogener truer folkehelsa, men poengterer at ukjente eller uoppdagete patogener utgjør en enda større trussel.

Som ledd i å beskytte blodbankene identifiseres og ekskluderes potensielle høyrisikogivere, for eksempel personer med hepatitt eller hiv. Forskerne mener at utbrudd av nye infeksjonssykdommer i Europa ikke kommer til å bli fanget opp av dagens rutinekontroller i blodbankene. Dette er så alvorlig at langsiktig trygghet, bærekraft og en framtidig, nødvendig økt tilgang på blod i Europa står på spill.

Annonse:

Eksempler

Forskere har vurdert trusselen mot blodbankene ved å sammenstille spredning av infeksjoner i lys av klimaendringer og den trusselen de enkelte infeksjonene representerer. På toppen av lista troner vestnilfeber, en virussykdom som overføres av mygg (Culex-arter). Sommervarmen i 2010 regnes som en bidragende årsak til utbrudd i nye områder i sørøst-Europa, hvor 900 personer ble rammet. Selv om temperaturen avtok i årene etterpå, viste epidemien ingen tegn på å avta. Rundt 80 prosent av alle infiserte individer mangler symptomer, og denne infeksjonen gjør derfor blodet i europeiske blodbanker mindre trygt.

Et annet eksempel er dengue-feber, som kan overføres av andre typer mygg (Aedes albopictus, A. aegypti). Slike mygghar utvidet områdene hvor de finnes til deler av Europa, særlige til landene rundt Middelhavet. Over 1 000 tilfeller av dengue-feber importeres hvert år til Europa fra områder der infeksjonen forekommer. Selv om ikke Madeira er en del av det europeiske kontinentet, opplevde øya den første overføringen i ”Europa” siden 1920-tallet med over 2 000 registrerte tilfeller per desember 2012. Over 70 tilfeller av dengue-feber er allerede blitt importert til det europeiske fastlandet.

Et tredje eksempel er chikungunya-feber, som overføres av samme myggarter som dengue. I 2007 opplevde Europa det første utbruddet utenfor tropene med rundt 250 tilfeller i Italia. Det er ikke påvist overføring av chikungunya-virus via blod, men 2007-utbruddet i Italia førte likevel til at blodbankene ble stengt i flere måneder etterpå. Inntil 15 prosent av de smittede kan være uten symptomer, og da dette viruset kom til Europa, ble det identifisert over 170 tilfeller av chikungunya-feber fra områder som allerede hadde denne sykdommen.

Flåttoverførte sykdommer

Andre sykdommer forskerne er opptatt av er leishmaniasis, malaria og hemorragisk krimfeber (bløderfeber). Av disse er det godt dokumentert at malaria kan smitte ved blodoverføringer. Forskerne fokuserer også på to flåttoverførte sykdommer vi kjenner godt i Norge, nemlig skogflåttencefalitt (en type hjernebetennelse) fra TBE-virus og borreliose fra borreliabakterien. Det er dokumentert at TBE-virus kan overføres med blod, og dette er av bekymring siden opp mot 80 prosent av de smittede kan mangle symptomer. Utbredelsen av borreliose er også koblet til økende temperaturer i Nord-Europa, og det er kjent at borreliabakterien kan smitte via blod.

I forbindelse med trusler mot blodbanker er forskerne også opptatt av infeksjoner som trives i blod, men ikke har med klimaendringer å gjøre. Dette dreier seg om usutuvirus-feber, babesiose, Q-feber og Chagas sykdom.

Hva kan gjøres?

Klimaendringer, globalisering, innvandring og reising er underliggende årsaker til smittespredning, noe som varsler om at noe må gjøres for å sikre tilgangen til trygt blod i framtiden. Dagens praksis ved blodbankene er ikke god nok. I denne sammenhengen trekkes det fram tre strategier som kan være aktuelle.

Den første handler om såkalt ”mikrochipteknologi”, som kan brukes for å overvåke blodet som går inn i blodbankene. Hvis man bruker slik teknologi for virus, bakterier og parasitter på samme tid, vil det utgjøre en kostnadseffektiv bedring i forhold til dagens prosedyrer.

En annen lovende metode er å erstatte visse komponenter i blod med kunstige analoger (like stoffer). Et eksempel som allerede er i bruk, er koaguleringsfaktorer (VIII og IX), som er de viktigste terapeutiske bestanddelene i fersk, frossen blodplasma. Andre lovende eksempler kunstige albuminer og immunglobuliner. I Sør-Afrika og Russland brukes allerede kunstig hemoglobin for å frakte oksygen.

Den tredje og kanskje mest lovende metoden for å hindre smitte i blodbanker er å inaktivere smittekilder. I stedet for å satse på at man i ettertid skal oppdage spesifikke patogener, kan de i forebyggende øyemed inaktiveres eller reduseres til trygge nivåer.

Kanskje en kombinasjon av de tre metodene kan være aktuell. Uansett mener forskerne fra Det europeiske senteret for sykdomsforebygging og -kontroll det er på høy tid vi tar infeksjoner i blodbanker på alvor.

Kilde:

1.  Semenza JC, Domanivic D. Blood supply under threat. Nature Climate Change 2013; 3: 432-5. http://www.nature.com/nclimate/journal/v3/n5/full/nclimate1867.html?WT.mc_id=TWT_NatureClimate

You may also like
UR kraft + kolonial – Norges første ”kraftbar”
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient
Uberettigede skremsels- propaganda mot vitaminer
Gravide kvinner bør unngå magnetfelt

Legg igjen et svar