Skip to main content

Influensavaksiner har liten effekt

Ukeslutt 16.12. 2022. Denne uka kan du lese at effekten av influensavaksiner er overdrevet. Videre kan du lære om dette:

  • Stråling må på helseagendaen
  • Anke i saken om automatiske strømmålere og helseplager levert høyesterett
  • Missouri og Louisiana publiserer hele referatet fra saken mot Anthony Fauci
  • Sen-covid-symptomer kan vare i minst to år
  • FDA mener ivermektin ikke fungerer mot covid-19, men trekker fram studier som viser at medikamentet faktisk fungerer
  • Framstående britisk lege: mRNA-vaksinen burde ikke ha vært godkjent, langt mindre påbudt
  • Obduksjoner av personer som døde i kjølvannet av koronavaksinering
  • Elon Musk frigir Twitter-filer som viser hemmelige ”svartelister”
  • Flere barn blir alvorlig syke av vannkopper, men hvorfor?
  • Bostedet påvirker barnas søvn og aktivitetsnivå
  • Jod er særlig viktig for unge kvinner og gravide.
  • Flavonoider gir mindre kognitiv svekkelse

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Effekten av influensavaksiner er overdrevet

Det kommer fram i en artikkel av den amerikanske osteopaten Sherri Tenpenny på The Epoch Times 7. desember.

Influensavirus muterer hele tiden, og det er vanskelig å ”treffe” med en vaksine. I tillegg kan virusene mutere i produksjonsprosessen og ikke passe med de variantene som sirkulerer blant folk. I beste fall kan effekten av influensavaksiner være så god som 60 prosent, mens i andre år er den så lav som 10 prosent. Tenpenny har analysert data fra influensasesongene 1997/98 til 2015/16. For enhver influensasesong forårsaket influensavirus kun 15 prosent av symptomene. Dette betyr ifølge Tenpenny at influensavaksiner var bortkastet i 85 prosent av tilfellene når det gjaldt å forebygge influensaliknende sykdom. Tallene vil være enda dårligere når man vet at vaksinene motvirker de variantene som sirkulerer i befolkningen.

LES OGSÅ  Paracet hos gravide kobles til AD/HD hos barn

Stråling må på helseagendaen

Det mener Eirik Garnås og Einar Flydal i en kronikk i Dagens Medisin 8. desember.

De påpeker at stråling påvirker oss alle. Verken vi eller andre arter har biologiske forutsetninger for å trives med dagens strålebelastning.

Anke levert høyesterett i saken om automatiske strømmålere og helseplager

Etter å ha tapt i lagmannsretten har nå de ni saksøkerne anket dommen inn for høyesterett. Alle ni har helseplager de knytter til mikrobølget stråling og moderne elektronikk De gikk i 2020 til sak mot nettselskapet Elvia for å slippe ny måler. Noen har legeattest og har fritak fra senderne, men alle vil dessuten ha fritak fra elektronikken, som ikke kan slås av. En økonomisk dugnad der nærmere 2000 personer har bidratt, har gjort det mulig å føre saken fram til denne anken, trass i tap både i tingretten og lagmannsretten. Dette omtales på Einar Flydals blogg 3. desember.

Missouri og Louisiana publiserer referatet fra saken mot Anthony Fauci

Lederen for koronahåndteringen i USA får mye kritikk for tiden. Steigan.no omtalte 7. desember en pressemelding som delstatsadvokat Eric Schmitt i Missouri/Louisiana sendte ut 5. desember.

Der står det at Missouri og Louisiana frigir hele utskriften fra 23. november 2022 av saken for å avsette Anthony Fauci. Oppsigelsen er del av Missouri og Louisianas søksmål mot den føderale regjeringen og Biden-administrasjonen for samarbeid med sosiale medieselskaper for å sensurere tale.

Sen-covid-symptomer kan vare i minst to år

En artikkel i The Epoch Times 12. september fokuserte på nevrologiske følgeskader av covid-19.

Artikkelen kommenterte en fagartikkel i Lancet Psychiatry der forskerne hadde studert over en million pasienter i over to år, fra januar 2020 til april 2022. Pasientene ble behandlet på 60 medisinske institusjoner i åtte land.

Ifølge FDA fungerer ikke ivermektin mot covid-19, men trekker fram studier som viser at medikamentet faktisk fungerer

Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) har under hele pandemien vært motstander av ivermektin, og på sin nettside skriver de eksplisitt at medikamentet ikke fungerer. Over halvparten av studiene FDA legger fram for å underbygge dette, viser det motsatte. Den amerikanske legen Pierre Cory, som har forskrevet ivermektin under hele pandemien, mener den amerikanske regjeringens holdning til ivermektin ”er en av de mest iøynefallende eksemplene på korrupsjon av moderne evidensbasert medisin”. Dette kommer fram av en artikkel i The Epoch Times 8. desember.

LES OGSÅ  Medikamenter for vekttap med bivirkninger

Framstående britisk lege: mRNA-vaksinen burde ikke vært godkjent, langt mindre påbudt

Sett i forhold til de mange, dels alvorlige bivirkningene, har mRNA-vaksinen mot covid-19 redusert antallet smittede og døde for lite til at den burde ha vært godkjent. Den burde heller ikke ha vært obligatorisk, hevder den framstående britiske hjerte¬spesialisten Aseem Malhotra. Saken er omtalt på Document.no 8. desember.

Malhotra ble også intervjuet om temaet 10. desember under et besøk i USA.

De som døde i kjølvannet av koronavaksinering, burde obduseres

For å få en avklaring av om et dødsfall i kjølvannet av vaksinering kan skyldes vaksinen, er obduksjon den beste metoden. Tyske forskere har analysert 35 dødsfall innen 20 dager av vaksinering. Resultatene er publisert i Clinical Research in Cardiology 27. november.

Ti av dødsfallene ble sjaltet ut fordi de sikkert ikke hadde noe med vaksinen å gjøre, for eksempel overdose av et narkotisk stoff. De gjenværende 25 (72%) fikk diagnoser som var forenelig med vaksineskader, inkludert hjerteinfarkt, forverring av hjertesvikt, utposning på en blodåre (aneurisme), lungeemboli, fatalt slag og vaksineindusert trombotisk trombocytopenisk purpura. Interessant nok hadde fem tilfeller akutt myokarditt som dødsårsak med vevsanalyse (histopatologi) av hjertemuskelen som viste ujevn betennelse svært lik det som ble sett i deltamuskelen der mRNA-vaksinen ble injisert. Saken er omtalt på The Epoch Times 5. desember.

Elon Musk frigir Twitter-filer som viser hemmelige ”svartelister”

Dette ble utdypet på en artikkel på The Epoch Times 8. desember.

Dette gir viktig innsikt i hvordan en rekke personer som hevdet forhold som ikke passet inn i helsemyndighetenes versjon om pandemien, ble aktivt motarbeidet eller sensurert på Twitter.

Hvorfor blir flere barn alvorlig syke av vannkopper?

Det er viktig at hver stein snus og at vi noen ganger stiller ubehagelige spørsmål: Kan årsaker som gir økte komplikasjoner etter vannkopper, også forklare økt overdødelighet blant barn? Dette skriver økonom Jarle Aarstad i et innlegg i Dagens Medisin 12. desember.

LES OGSÅ  Dette forliket kan bli avgjørende

Barns bosted påvirker søvn og aktivitetsnivå

Bor en familie i nærheten av en stor vei, park og/eller et sted med mange bygninger? Ifølge en ny studie påvirker det hvor mye barna beveger seg og hvor godt de sover. Denne er omtalt på nettsiden til FHI 17. august.

Barn som bodde eller gikk på skole i områder med mye grøntarealer, benyttet seg i større grad av aktiv transport til skolen. I tillegg var barn med grøntområder rundt bostedet mer aktive etter skolen. Nærhet til vei hadde sammenheng med søvnlengde. Barn som opplevde mye trafikk på veier nær bostedet, rapporterte om kortere søvnlengde enn de som bodde lengre unna større veier. En mulig forklaring kan være at trafikkstøy påvirker søvnen.

Jod særlig viktig for unge kvinner og gravide

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har bidratt til viktig kunnskap om dette. Saken er omtalt på nettsiden til FHI 24. november.

Forskerne var overrasket over hvor lite jod mange fikk i seg gjennom kostholdet. Jod er et sporelement som inngår i skjoldkjertelhormoner. Disse regulerer stoffskiftet og er viktige gjennom hele livet, men er spesielt viktige for nervecellene og hjernens utvikling i fosterlivet

Flavonoider gir mindre kognitiv svekkelse

Ny forskning indikerer at eldre personer som spiste mest flavonoider, opprettholdt kognitive evner bedre ifølge Neurology 22. november.

Særlig flavonoidene quercetin og kaempferol motvirker kognitiv svikt. Quercetin finnes i en rekke frukter og grønnsaker, inkludert løk og sjalottløk, epler, brokkoli, asparges, grønn paprika, tomater, rød bladsalat, jordbær, bringebær, blåbær, tranebær, solbær og grønn te. Gode kilder til kaempferol inkluderer spinat, grønnkål og andre grønne bladgrønnsaker, gressløk, dill, estragon, løk, vill purre, asparges og bær. Kaempferol er forøvrig en av de viktigste ingrediensene i urten ginkgo biloba, som ifølge en rekke studier kan bedre hukommelse og kognitive prosesser.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner