Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Ingeniør, butikkeier og ”leser”

Ingeniør, butikkeier og ”leser”

Torfinn Hammari fra Alta har en variert og vellykket yrkeskarriere bak seg, men viderefører på sine eldre dager slektas ”lesertradisjoner”. Med hemmelige finske vers, kniver og andre ritualer hjelper han folk med ulike typer plager, slik det har vært vanlig i Finnmark langt tilbake i tid.

Tekst og foto Iver Mysterud

Jeg har de siste 20 åra lest mye og bredt om sykdom og helse, men det var med Ingjerd Tjelles bok Sterke krefter jeg første gang hørte om ”lesing” og ”blodstopping”.1,2 Tjelle åpnet en ny verden av folkelig helbredelse, som opp gjennom historien har stått sterkt i grisgrendte strøk i Nord-Norge og fortsatt eksisterer i Finnmark. Dette pirret min nysgjerrighet, og det var med forventning jeg møtte leser Torfinn Hammari (f. 1948) i hans hjem i Alta i september 2016.

En person som driver med ”lesing”, kalles en ”leser”. Slike folkelige helbredere har også andre navn, som ”hjelper”, og i den samiske kulturen ”sjaman”. Helbrederne har til felles at de bruker evner og teknikker som av mange oppfattes som overnaturlige. De har vært viktige i folkemedisinen i Nord-Norge, der store avstander til leger og offentlige helsemyndigheter har gjort at folk i praksis har måttet klare seg selv ved sykdom og skader. Hjelperne ble tidligere ofte kalt for ”hekser” og ”trollmenn” og ble rettslig forfulgt for sine gjerninger.1 Det er naturlig å omtale Torfinn Hammari som en ”leser” fordi han leser spesielle vers som del av helbredelsesritualet. Han er fjerde generasjons leser i sin slekt.

Lesertradisjon i familien

Annonse:

Torfinns oldefar Johan Petter Hammari, (1855–1952), kalt Pekko, reiste fra Finland til Norge med sin bror i 1875. Da var det dårlige tider i Nord-Finland, og brødrene slo seg ned på hver sin gård nær Alta. Pekko slo seg ned i Rafsbotn, 15 km fra Alta sentrum, som for ettertiden ble familiegården. Han fant seg en norsk kvinne, giftet seg og fikk flere barn. Pekko hadde med seg leserkunsten fra Finland, og han var i sin samtid kjent for sine gode helbrederevner. Spesielt var han flink til å ”stoppe blod”, altså stoppe farlige/ukontrollerte blødninger. Pekko lærte leserkunsten videre til sin sønn Johan Petter Hammari (1892–1967), og Torfinns bestefar lærte den videre til fire sønner, til Torfinns far Ragnvald (1925–2010) og hans onkler Henry Hammari (1917–1986), Olaf Hammari (1912–1999) og Petter Edvin (Hammari) Solbakken (f. 1911). I tillegg til bestefaren var det særlig Ragnvald og Henry som i tillegg til vanlige jobber drev leservirksomhet i Alta. Dette har de aldri tjent noe på – faktisk tar ingen i Hammari-slekta betaling for sine tjenester. De har alltid hjulpet sine sambygdinger i nød, og det har vært – og er fremdeles – stort behov for slike tjenester.

Leserkunsten holdes innad i nær slekt, og bare nær slekt som er yngre enn dem selv, kan få opplæring. Folk utenfor slekta har forsøkt å bli innviet i leserkunsten, men har fått nei. Alle versene (bønnene) som leses, må læres utenat.

Hele Torfinns oppvekst var preget av bestefarens og farens leservirksomhet. Folk kom og gikk i huset deres for å få hjelp mot ulike plager. For Torfinn var leservirksomheten det mest naturlige i verden. Selv om han lærte teknikkene tidlig i livet, har han hatt et helt ”vanlig” og variert yrkesliv – som de fleste vil være enig i har vært meget vellykket. Lesingen tok bestefaren, faren og onklene seg av.

Driftig ingeniør

Mellom 1976 og 1979 utdannet Torfinn seg til ingeniør i Stavanger og ble i ettertid boende i byen i flere år. Kona, som han møtte i Nord-Norge, er fra Stavanger, og de har tre barn. Som betongingeniør fikk Torfinn ledende oppdrag i byggingen av flere store, kjente oljeplattformer (Statfjord B, C og D, Gullfaks A, B og C, Oseberg A og Troll). Arbeidet for Norwegian Contractors ble avsluttet i 1986, da han vendte tilbake til hjembyen. I Alta startet han med sportsbutikk, som han eier sammen med familien. De eier og driver i dag to sportsbutikker.

Torfinn har et nært forhold til Finnmarks natur, og etter tilbakekomsten til Alta har han hatt mange gode år med jakt, fiske og bærplukking i hjemtraktene.

Farens død

Da Ragnvald døde i 2010, ble det slutt på leservirksomheten i Alta. Selv om Torfinn visste at han selv kunne leserkunsten, hadde han ingen umiddelbare planer om å gå i gang. Men mora tok en dag i 2012 kontakt og ba ham om å stoppe blod på en som var blitt skadd, og da var han i gang. Jungel-telegrafen har ført til et jevnt tilsig av folk som trenger hjelp.

Hva behandles?

Torfinn forteller at det er lett å stoppe blod. Her kommer effekten av lesinga så å si momentant. I tillegg går det greit å hjelpe folk med smerter, betennelser, vorter og andre infeksjoner. Han har for eksempel hjulpet mange snekkere med smerter etter at de har kappet av seg en finger eller fått andre kutt. Torfinn har mye erfaring med å behandle hudplager som psoriasis og eksem, men må medgi at det er mer vanskelig å hjelpe ved slike plager. Han blir også kontaktet av pasienter med kreft, men her er resultatene av lesing mer variabelt. Noen ganger har han klart å hjelpe, for eksempel å dempe smerter, andre ganger ikke. Torfinn hjelper etter beste evne de som kontakter ham, men sier på forhånd aldri noe om forventet utfall. Han kan ikke trylle, men mener at de finske versene har sterke effekter man ikke bør undervurdere.

Hvordan lesing foregår

Når han leser, bruker Torfinn Hammari-slektas helbredende vers, som er skrevet på gammelfinsk. Torfinn kan moderne finsk og har måttet få versene oversatt for selv å forstå hva han leser. Alle har et religiøst innhold og består av gamle bønner for syke og skadde. Han har mange titalls vers til ulike tilstander og plager, for eksempel ett som leses for å stoppe blod, et annet for å lindre smerter, et tredje for å fjerne vorter, osv. Torfinn kan alle versene utenat, og han leser dem inni seg når han behandler.

I hånda holder han som oftest en liten kniv, men enkelte ganger en samekniv. Torfinn har opplevd at samekniven kan gi litt for sterke reaksjoner, og derfor bruker han oftest den lille kniven. For mye av det gode er ikke alltid like hensiktsmessig…

Torfinn behandler både folk som kommer til ham, men leser også over folk som ikke har muligheten til det. Han mener det er mest effektivt å behandle direkte. Da berører han lett det vonde eller skadde området med kniven mens han leser versene tre ganger.

Ved avstandsbehandling setter han seg ned og holder i stålet på kniven og leser mot solas retning. Det eneste han trenger å vite, er personens fødselsnavn og fødselsdato.

Folk fra Alta-regionen oppsøker ham oftest direkte, mens folk fra andre steder i Nord-Norge ringer og ber om hjelp. Det er flest henvendelser fra Nord-Norge, for det er her Torfinn er kjent, og i denne landsdelen står den folkelige medisinen sterkest. Han får også henvendelser fra folk lenger sør i landet. Enkelte ”søringer” kommer også på besøk for å bli lest for.

Hudproblemer

Hvis en person sliter med psoriasis eller eksem, bruker Torfinn tre stykker jord som ledd i behandlinga. Da går han ut, skjærer ut tre små jordklumper fra marka, legger dem på en avis og nummererer dem. I behandlinga stryker han forsiktig på de belastede hudområdene med ett og ett jordstykke. Deretter berører han de samme hudområdene forsiktig med kniven mens han leser helbredende vers. Ved hudproblemer leser han flere ganger enn de vante tre. Etter behandlinga tar han med jorda ut og legger klumpene på nøyaktig samme sted som de ble tatt opp (derfor nummereringa).

Ukjent virkningsmekanisme

Torfinn har ingen forklaring på hvordan lesinga virker, men er overbevist om at det er ”sterke ord”. Underforstått kan ord og tanker ha sterke virkninger, noe som lenge har vært akseptert i den nordnorske folkemedisinen, inkludert den samiske. Han har ingen formening om hvor viktige enhver detalj i leseritualet er, for eksempel at jordstykkene må legges tilbake til jorda på nøyaktig samme sted de ble tatt fra. Torfinn gjør kun det han har fått opplæring til og som de med hell har brukt i Hammari-slekta i fire generasjoner.

Lav profil

Torfinn kan fortelle en del interessante eksempler på personer han har hjulpet, enkelte under dramatiske omstendigheter. Men han er veldig opptatt av ikke å framstå som skrytete. Faktisk har han hele tida holdt en lav profil omkring sin leservirksomhet og averterer aldri etter syke mennesker. Det er imidlertid alltid en del mennesker som sporer ham opp, ikke minst i et lokalmiljø der han er godt kjent etter mange år som innehaver av to sportsforretninger. Folk i lokalmiljøet vet dessuten hva han driver med.

Faktisk var han i tvil om han i det hele tatt ville stille til dette intervjuet med Helsemagasinet. Da boka Sterke krefter1 ble lansert i november 2015, har det tatt helt av med henvendelser. Telefonen står ikke stille, og det kommer henvendelser fra fortvilte mennesker over hele landet, men mest i Nord-Norge. Han ønsker å hjelpe folk i nød, men har også behov for et privatliv – med kone, barn, barnebarn, venner, trening og friluftsliv. Torfinn gjør sitt beste, men makter ikke å følge opp alle henvendelsene innenfor rammen av den tida han har til rådighet. Uansett er mange takknemlige for å ha fått hjelp for ulike plager av fjerde generasjons leser i Hammari-slekta.

Kilder:

1. Tjelle I. Sterke krefter. Om blodstoppere, lesere og hjelpere. Karasjok: ForfatternesForlag, 2015.

2. Mysterud I. ”Snåsamannens” nordnorske kolleger – i fortid og nåtid. VOF 2016; 7 (3): 78–80.

You may also like
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar