Skip to main content

Innmat er også mat

For rundt 8 000 år siden begynte mennesket å holde husdyr fordi det ga sikrere tilgang på mat enn den tidligere jegertilværelsen. (Hunden ble temmet for cirka 12 000 år siden, men den er i liten grad blitt brukt som mat.) Fortsatt har vi husdyr, nettopp fordi de gir oss trygg tilgjengelighet av god og næringsrik mat som kjøtt, men også meieriprodukter og egg.

Tekst Rune Rødbotten

Matpolitikk

Denne spalten presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av forsker Rune Rødbotten ved Nofima i Ås.
Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel som er publisert i Kjøttbransjen.1

Tidligere ble så å si alt som kunne spises på de slaktede skrottene, brukt til mat. Vi gjør for så vidt det samme i dag ved at mesteparten av dyrene spises, men ikke nødvendigvis av oss mennesker. I takt med økt velstand og bedre økonomi i husholdningene har andelen innmat som finner veien til din og min middagstallerken, gått ned. En del av innmaten eksporteres til land hvor disse råvarene har høyere status enn i Norge, men de siste årene har en økende andel gått til våre firbeinte kjæledyr. Godt hjulpet av dyktige markedsførere har våre nye familiemedlemmer blitt løftet opp til å få tilnærmet samme status som våre egne barn. Innforstått at de dermed også må få spesialtilpasset fôr. Det globale markedet for kjæledyrfôr (pet food), ble i 2019 estimert til en verdi i overkant av 90 milliarder US dollar. Analytikerne forventer at markedet for kjæledyrfôr vil fortsette å vokse og anslår verdien til å passere 127 milliarder US dollar i løpet av de neste seks årene.

LES OGSÅ  Våre forfedres eksotiske verden med innmat

Det er vel og bra at vi steller godt med dyrene våre og gir dem næringsrik og velsmakende mat. Men er det moralsk riktig av oss å bruke innmat fra friske slaktedyr, som like gjerne kunne vært spist av mennesker, som dyrefôr?

De fleste er nok enige i at alt burde vært brukt som menneskemat, men det er til liten hjelp når forbrukerne i liten grad etterspør og spiser innmatproduktene. Skal det skje en forandring, må holdningene til innmat endres.

Personlig må jeg innrømme at en saftig og mør biff står vesentlig høyere på ønskelista enn lungemos, men like fullt nyter jeg gjerne en god lungemos. For meg betyr det en rett hvor lungene utgjør en mindre andel av ingrediensene, gjerne sammen med hjerte og tunge, andre kjøttråvarer og krydder. Poenget er en balansert rett som smaker godt. Forsvaret må nok ta mye av skylden for at den mannlige delen av befolkningen får brekningsfornemmelser når ordet lungemos nevnes. Ikke rart siden forsvarets lungemos besto av tilnærmet bare oppmalte lunger og minimalt med krydder.

På Nofima har vi i det siste gjort noen forsøk hvor det er inkludert litt lunge i resepten til grillpølser. Resultatet ble overraskende bra. Pølsene ble servert til vårt sensoriske panel uten at de klarte å påvise noen negative smaks- eller luktegenskaper, sammenliknet med vanlig standard grillpølser. Vi har også gjennomført en liten forbrukertest hvor lungepølsene ble foretrukket i like stor grad som vanlig grillpølse. Hvis vi skal klare å utnytte mer av innmaten som menneskemat,  tror jeg at løsningen ligger nettopp i å bruke det sammen med andre gode råvarer.

LES OGSÅ  Supermat, helse og et langt liv

Klarer vi å utnytte litt mer av de kulturelt aksepterte innmatråvarene som lunger, lever og blod til menneskemat,  er det for min del greit at jur, testikler og vom går til hundemat.

Innmat er også mat / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om artikkelforfatteren

Rune Rødbotten (f. 1968) er cand.scient. i organisk syntese fra Universitetet i Oslo og dr.scient. i animalteknologi fra NLH (nå NMBU). Han er ansatt som forsker i Nofima i avdeling Råvare og Prosess hvor han hovedsakelig jobber med å forstå hva som avgjør kvaliteten på rødt kjøtt. Forståelse av hvilke faktorer som påvirker mørhet, har vært et gjentakende tema i Rødbottens forskning. I tillegg til å forbedre spiseopplevelsen er han opptatt av hvilke positive effekter kjøtt har på vår helse, samt hvordan vi best kan utnytte ”plussproduktene” fra slakting.
E-post: rune.rodbotten@nofima.no.

Kilde:

1 Rødbotten R. Innmat er også mat. Kjøttbransjen 2021; nr. 4: 4.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner