Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Interesse og forkjærlighet for levende mat og drikke

Rett utenfor Skien i Telemark ligger Hoppestad gård. Her har familien Hoppestad holdt til i mange generasjoner og alltid dyrket grønnsaker. Tidligere drev de også med dyr, men sluttet med det for å kunne konsentrere seg om det de synes er morsomst: å dyrke grønnsaker. Spirer har mange positive egenskaper som kan bidra til et mer næringsrikt kosthold, selv om de ikke kan erstatte næringstette matvarer som innmat, nøtter og egg.

Tekst og Foto Birthe Storaker 

– Gjennom åra har vi alltid dyrket mange forskjellige grønnsaker, som kålrot, pastinakk og brokkoli, forteller Per-Arne Hoppestad (f. 1982) som driver Hoppestad gård. Dette vil de fortsette med og leter kontinuerlig etter innovative løsninger for å benytte jorda på best mulig måte. – Jorda vi dyrker, er bare til låns, og vi må passe godt på den for kommende generasjoner, forteller Hoppestad videre. På gården er alle valg basert på langsiktige perspektiver. – Vi skal dyrke jorda, leve ut våre drømmer og drive slik at vi ikke begrenser neste generasjoners mulighet til å gjøre det samme, slår Hoppestad fast.

«Vi leter kontinuerlig etter innovative løsninger for å benytte jorda vår på best mulig måte»

Per Arne Hoppestad

Økologiske grønnsakspirer

Det første som kommer ut av et frø, er en spire, Derfor er det mulig å lage spirer av så og si alle planter, for eksempel brokkoli, reddik og kløver. Hadde en enkelt brokkolispire vokst seg stor, ville den blitt en fullvoksen brokkoli. Det indikerer hvor mye næring vi kan få i oss ved å spise spirer.

En spire er en miniatyrplante som inneholder alle næringsstoffene man finner i en fullvoksen plante. En bønnespire inneholder for eksempel de samme karbohydratene som i en melon, betakaroten som i gulrøtter, tiamin som i avokado, riboflavin som i tørket eple, niacin som i en banan og askorbinsyre tilsvarende det man finner i et loganbær (krysning av bringebær og bjørnebær). Spirer er fulle av enzymer, hormoner, plantekjemikalier og oksygen.

Vi kaller det for en spire inntil planten trenger ytterligere næringsstoffer utover det den finner lagret i frøet og som den kan utnytte ved hjelp av solenergi. Når spiren trenger flere næringsstoffer for å vokse seg større, utvikles det vi kaller en plante. – Derfor dyrker vi fram spirer kun med luft, vann og lys, forteller Hoppestad. Dette er de tre viktigste ingrediensene alle trenger for å leve. Ulike spirer trenger forskjellig tid på å vokse seg til den rette størrelsen. Hoppestad gård høster spirene når de har best kvalitet og er proppfulle av næring. Så vaskes de, pakkes og kjøles ned før de er klare til å sendes ut i butikk. – Vi høster ferske spirer hver dag året rundt, slik at vi kan levere ferske grønnsaker hele tida, sier Hoppestad.

Et kosthold rikt på ferske, økologiske, levende spirer, grønnsaksafter, hvetegress, nøtter, frø og frukt gir kroppen mengder av antioksidanter, vitaminer, mineraler og plantebasert protein. Slik ”levende” mat gir også enzymer og virker basedannende, noe som øker oksygennivået og cellenes elektriske potensial. Dette er viktig for normal cellefunksjon og optimal prestasjon i hverdagen.

Norsk kombucha

– I 2011 startet vi produksjon av økologiske spirer og økologisk hvetegress eller ”smarte grønnsaker”. Topp moderne utstyr og kunnskaper om spireproduksjon ble tatt med tilbake fra USA, der spirer og ”levende” mat har vært populært lenge, forteller Per-Arne Hoppestad.

I 2015 satt Hoppestad opp et lite mikrobryggeri hvor de håndbrygger økologisk kombucha i små partier og tapper på glassflasker. Kombucha er en ”levende” drikk som gir kroppen styrke og en følelse av velvære. – Vår kombucha er en klassisk variant, hvor vi har lagt stor vekt på smak. Den er en økologisk, rå, gjæret te som inneholder lite sukker og mye probiotika, elektrolytter, B-vitaminer og antioksidanter. Klassisk kombucha inneholder maksimalt 4 g sukker per 100 ml, forteller Arve Lode, som er en av eierne i Norsk Kombucha A/S.

Han forteller videre at de gunstige effektene av probiotisk mat på mennesket helse og ernæring i stadig økende grad blir anerkjent av profesjonelle helsearbeidere. Formålet med å bruke probiotika er å optimalisere det mikrobielle mangfoldet og balansen i tarmens bakterieflora, og dermed bedre tarmens funksjon og helse.

En kritisk gjennomgang av foreliggende forskning på kombuchate antyder at de beskyttende virkningene kan sammenliknes med vanlig, svart te. Gjennomgangen konkluderte at teen trolig har helsefremmende virkninger, men at mer forskning er påkrevd før man kan trekke definitive konklusjoner.1

Kombucha er alkoholfritt og et ypperlig alternativ til alkoholholdige drikker.

Historien om kombucha

Kombucha ble trolig introdusert så tidlig som 220 f.Kr. i Kina under Tsing-dynastiet, der dens ”magiske egenskaper” skulle sikre udødelighet, og fikk blant annet tilnavn som “eliksir for langt liv” og “den guddommelige teen”. I 414 f.Kr. lette den japanske keiseren Inkyo etter en kur mot sine fordøyelsesplager. Dr. Kombu ble kalt inn fra Korea for å behandle keiseren med guddommelig chai eller kombucha.

Historikere regner med at kombuchate først ble brukt for sine helbredende egenskaper i det fjerne Østen, hovedsakelig i Japan, Kina og Korea. Ettersom handelsrutene ble utvidet, brakte orientalske handelsmenn teen til Russland og derfra videre til Øst-Europa. Italias overklasse satte stor pris på denne fermenterte teen. Det var tradisjon blant japanske samuraier i middelalderen å bære en flaske kombucha i beltet når de gikk til krig for å få økt energi i kamp.

Oppskrift Mojito med Kombucha

(fra tradisjonskost.blogspot.com)

1 glass

1 halv økologisk sitron* eller lime

1 ts kokossukker

Mynteblad fra 2-3 stilker økologisk mynte

0,5 dl kombucha

Farris naturell med lime- eller sitronsmak

* Hvis økologisk lime ikke er å oppdrive

Skyll sitronen godt. Del i to og fjern synlige steiner. Skjær den halve sitronen i båter. Ha i et drikkeglass sammen med kokossukker og mynteblad. Bruk en liten morter eller tilsvarende for å knuse innholdet i glasset. Både sitron og mynte skal slippe saft, slik at du ser et par cm med væske på bunnen. Fyll glasset med isbiter, helst knuste. Hell over kombucha og rør rundt. Toppes med Farris.

https://tradisjonskost.blogspot.com/

2014/05/mojito-med-kombucha-alkoholfri-feiring.html

 

Kilde:

1. Jayabalan R, Malbasa RV, Loncar ES mfl. A review on combucha tea – miocrobiology, composition, fermentation, beneficial effects, toxicity, and tea fungus. Comprehensive Reviews in Food Science and Food Safety2014; 13: 538–50. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1541-4337.12073

Del gjerne med dine venner

grønnsaker, Grønnsakspirer, kombucha, matproduksjon, Oppskrifter

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken