Interessekonflikter i forskningen på Tamiflu

Forskere som er betalt av farmasøytisk industri, har større sannsynlighet for å anbefale antivirale medikamenter mot influensa enn uavhengige forskere.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Dette kommer fram i en australsk oversiktsartikkel i et ledende medisinsk tidsskrift.¹ I oversiktsartikkelen har forskerne studert 26 systematiske oversiktsartikler om  temaet. Selv om de 26 artiklene i prinsippet bruker samme tilnærming  og vurderer de samme enkeltstudiene, trekker de   ulike konklusjoner. I prinsippet er dataene like, men de vurderes ulikt avhengig av hvorvidt forskerne har fått støtte eller ikke fra farmasøytisk industri. Sju av åtte (88 %) oversiktsstudier skrevet av forskere med finansielle bånd til farmasøytisk industri anbefalte medikamentene, mens bare fem av 29 (17 %) av uavhengige oversikter var positive til de samme medikamentene. Den australske studien føyer seg inn i rekken av studier som finner at det er mer  sannsynlig å finne konklusjoner til fordel for industrien i industrisponsede studier enn i uavhengig finansierte studier, enten det gjelder farmasøytisk industri eller telekomindustrien (studier av mobilstråling). Sagt på en annen måte er det mindre grunn til å feste lit til industrisponset forskning enn uavhengig finansiert forskning. Dette har man visst lenge, men den nye studien viser at det ikke bare gjelder enkeltstudier, men også oversiktsstudier av enkeltstudier.

Konsekvensen av dette kan være meget alvorlig. Både i 2002 og 2009 anbefalte Verdens helseorganisasjon  myndighetene i alle land å kjøpe inn store lagre av medikamenter som Tamiflu, basert på studier som anbefalte dem. Dette kostet milliarder av kroner for et produkt som har relativt liten effekt og som millioner av pasienter har fått.²

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ny uavhengig samlestudie»]En ny samlestudie fra forskere  tilknyttet det uavhengige,  velrennomerte Cochrane-samarbeidet konkluderer  at antivirale medikamenter som Tamiflu kan redusere andelen som får influensasymptomer. Dette gjelder  forebyggende  behandling, ikke for personer som allerede er syke. I behandling av influensa fant de  bare en beskjeden reduksjon i tida det tar før symptomene lindres (16,7 timer; fra 7 til 6,3 dager), men slike medikamenter forårsaker samtidig kvalme og oppkast og øker risikoen for hodepine, nyreproblemer og psykiatriske syndromer.³[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Dunn AG, Arachi D, Hudgins J mfl. Financial conflicts of interest and conclusions about neuraminidase inhibitors for influenza. Annals of Internal Medicine 2014; 161: 513-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25285542

2.  Davey M. Millions of patients given flu drugs with little or no benefit, study finds. The Guardian 2014; 7. oktober. http://www.theguardian.com/society/2014/oct/07/millions-of-australians-given-flu-drugs-with-little-or-no-benefit-study-finds

3.  Jefferson T, Jones M, Doshi P mfl. Oseltamivir for influenza in adults and children: systematic review of clinical study reports and summary of regulatory comments. BMJ 2014; 348: g2545. http://www.bmj.com/content/348/bmj.g2545