Skip to main content

Interessekonflikter oppgis sjelden

Bruk av medikamenter på andre indikasjoner enn godkjent bruksområde er vanlig over hele verden, og mange farmasøytiske firmaer betaler leger og forskere for å utbre slik bruk som ledd i sin markedsføring. Når betalte fagfolk publiserer artikler om de samme medikamentene, skal de oppgi at de har en interessekonflikt. En ny studie viser at de færreste gjør det.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Tilsynsmyndigheter i ulike land, i Norge Statens legemiddelverk, godkjenner bruksområdet til syntetiske medikamenter. Imidlertid brukes medikamenter ofte på flere måter enn de er godkjent for, noe som kalles ”off-label” bruk. Dette kan for eksempel være for en tilstand eller aldersgruppe medikamentet ikke er testet for eller i en dose eller administrasform (for eksempel intravenøst i stedet for via munnen) som ikke er undersøkt i forskning.

Bruk av medikamenter utenfor godkjent bruksområde er vanlig over hele verden. Dette er for eksempel lovlig i USA, hvor leger forskriver medikamenter og gjerne diskuterer slike problemstillinger med kolleger. Imidlertid er det ulovlig for farmasøytisk industri direkte å fremme bruk av produkter til andre formål enn godkjent bruksområde. En slik praksis kan være svært lønnsom for industrien, og enkelte ganger gi større inntekter enn fra godkjent bruksområde. Av den grunn har mange firmaer betalt leger og forskere for å utbre bruk utenfor godkjent indikasjonsområde som ledd i sin markedsføring.

LES OGSÅ  Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Dette har kommet fram i dokumenter fra ulike rettssaker mot farmasøytisk industri der de har vært saksøkt for ulovlig markedsføring. Sakene har ført til at industrien har måttet betale milliarder av amerikanske dollar i bot. Som ledd i rettssakene fant man navnet på leger og forskere som var blitt betalt for å holde foredrag og ved annen aktivitet å fremme slik bruk av medikamenter. Når de samme legene og forskerne også skriver artikler om disse medikamentene i medisinske tidsskrifter, er betalingen fra farmasøytisk industri en klar interessekonflikt som skal oppgis.

I en ny studie ønsket forskerne å avklare om medisinske forskere (heretter kalt ”forfattere”) med interessekonflikter faktisk oppga dem eller holdt dem skjult i sine publikasjoner.1 Forskerne identifiserte slike forfattere, undersøkte deres publikasjoner og vurderte om interessekonflikten var oppgitt på skikkelig måte. De samlet inn navnet på forfattere fra klager til Justisdepartementet i USA fra perioden 1996-2010 og søkte i databasen Medline for å finne artikler de hadde skrevet. Det ble funnet 39 forfattere med interessekonflikter i disse klagesakene, og de hadde publisert 404 artikler om medikamentene som var i fokus. Bare i 15 prosent (62) av artiklene var interessekonflikt oppgitt på foreskreven måte. De fleste artiklene hadde ingen angivelse av interessekonflikter (43 %) eller nevnte ikke det farmasøytiske firmaet (40 %). Over halvparten av forfatterne (22) var ikke tilstrekkelig nøye med å oppgi interessekonflikter i sine artikler. Fire av seks som hadde publisert mer enn 25 artikler hver, oppga interessekonflikt i omkring en tredel av artiklene.

Konklusjon

At det i bare én av sju artikler var oppgitt interessekonflikter, er et mye lavere tall enn tidligere studier har funnet. Dette viser at dagens rutiner i forbindelse med publisering ikke er gode nok. Inntil man får bedre rutiner, er det ingen vei utenom å tolke oppgitte interessekonflikter med skepsis. Dette gjelder særlig i artikler som omhandler bruk av medikamenter på andre indikasjoner enn godkjent bruksområde.

LES OGSÅ  Vanskelig å etterprøve medisinske forsøk

Kilde:

1.  Kesselheim AS, Wang B, Studdert DM mfl. Conflict of interest reporting by authors involved in promotion of off-label drug use: An analysis of journal disclosures. PLoS Medicine 2013; 9 (8): e10011280. http://www.plosmedicine.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pmed.1001280


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner