Kanskje tok forskerne vel mye tran i sine beskrivelser av observasjonsstudien, men debatten om ivermektin og mebendazol mot kreft sier like mye om systemet som om selve midlene.

Av Julia Schreiner Benito

Studien ble publisert i Zenodo 7. april, og forfatterne oppgir at den nå blir fagfellevurdert i onkologiske tidsskrifter.

Pasientgruppen hadde et bredt spekter av krefttyper, og etter seks måneder rapporterte 84,4 prosent av dem klinisk nytte etter en kombinasjon av ivermektin og medbendazol ved siden av konvensjonell behandling.

197 kreftpasienter deltok, hvorav 122 fullførte en oppfølgingsundersøkelse etter seks måneder (61,9 prosent svarrate). Vi vet altså ikke hvordan det gikk med de resterende 75.

Forfatterne presenterer studien som banebrytende og overbevisende, og de har nok rett i at analysen er den største som evaluerer ivermektin og mebendazol hos kreftpasienter. Altså bruk av generiske medikamenter mot parasitter som kreftbehandling.

Men studien er ikke evidens, den mangler kontrollgruppe og bygger på selvrapportering. Dermed kvesses debatten, og igjen ser vi at argumentet «ikke evidens» stopper en utvikling som kunne gitt evidens.

Hør Terje Toftenes i vår podkast: – Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsaker til kreft

Ikke nok profitt

Denne typen behandlinger får sjelden den finansiering som kreves for å produsere “god nok” evidens. Ingen patenter, ingen store investeringer, ingen sterke kommersielle drivere.

Resultatet er et system som i praksis sier:
– Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det.

I mellomtiden finnes det signaler som typisk havner i skuffen: laboratoriestudier, kliniske observasjoner og praktiske erfaringer. Ikke bevis, men heller ikke irrelevant. Likevel blir slike møtt med en automatisk avvisning som ikke er god vitenskap verdig, men som passer i «systemet».

La oss ikke late som om spørsmålet om ivermektin og mebendazol mot kreft er avklart!

Studier finnes

Det finnes mange studier som viser at generiske medikamenter har effekt mot kreft. Oversikter beskriver at ivermektin påvirker kreftceller i cellelinjer og dyremodeller via flere mekanismer, som immunrelaterte. Det gjør stoffet biologisk interessant.

Men generiske medikamenter har altså lav prioritet i et forskningssystem som i stor grad drives av finansiering og insentiver. Dessuten er regulatoriske krav høye, rimeligvis, noe som gjør det vanskelig å løfte fram behandlinger som ikke knyttes til sterke kommersielle aktører. Akademia og ideelle miljøer må ofte bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Hva som blir grundig testet, er ikke tilfeldig

Hva som blir grundig testet, og hva som blir liggende i skuffen, er ikke tilfeldig. Det er en strukturell skjevhet som i ytterste konsekvens koster liv.

Dagens dokumentasjon er neppe tilstrekkelig til å si at ivermektin og mebendazol virker mot kreft. Men vi har heller ikke gode nok studier til å avvise det. Det som mangler er ikke meninger, men uavhengige, store studier uten kommersielle føringer.

La oss forbli kritiske til svake data, men samtidig til et system som ofte unnlater å undersøke dem skikkelig.

Fire hefter om kreft.

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft