Ja til mer individualisert vaksinering!

Den antroposofiske legen Arne Enge (f. 1957) er kritisk til dagens anbefalte barnevaksinasjonsprogram og argumenterer for mer individualisert vaksinering. Han mener at man bør se an hvert enkelt barns behov, styrker og svakheter når man vurderer hvorvidt det skal vaksineres eller ei, hva det eventuelt skal vaksineres mot og når det eventuelt bør skje.

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock og Iver Mysterud

Den erfarne allmennlegen på Terapeutikum legesenter i Oslo har to prinsipielle betenkeligheter når det gjelder dagens vaksinering av barn. – For det første er det uklart i hvilken grad det kan gi negative virkninger å få så mange vaksiner så tidlig i livet som man gir dem her. Totalpåvirkningen av moderne vaksinasjonsprogrammer kan være store, sier Enge. – For det andre kan det være positivt og viktig for barns utvikling å ha barnesykdommene. Dette betyr at barnet kan få en bedre totalsituasjon ved å ha sykdommene enn om de vaksineres og dermed unngår å bli syk. Dette forutsetter at barnet i utgangspunktet har god helse, får god omsorg, ernæring og lever under alminnelig gode psykososiale forhold, forklarer spesialisten i allmennmedisin.

Enge trekker fram den såkalte ”hygienehypotesen” for å forklare noe av hvorfor det i løpet av ens levetid kan være gunstig å ha hatt flere barnesykdommer. Ifølge denne hypotesen lever vi i så sterile miljøer og påvirkes av så få mikroorganismer at immunapparatet ikke gis tilstrekkelig stimulans tidlig i livet til å kunne møte seinere utfordringer på en adekvat måte. En  konsekvens av dette er en økt risiko for for eksempel å utvikle astma, allergier og atopisk eksem seinere i livet. Ved å ha barnesykdommene kan man generelt få sterkere motstandskraft mot andre sykdommer både som barn og seinere i livet. Både allergiske sykdommer, autoimmunsykdommer (hos barn spesielt diabetes type 1) og kreft har økt mye de siste tiårene, og en medvirkende årsak kan tenkes å være at immunsystemet ikke blir ”trimmet” som det skal av mikroorganismer og den prosessen kroppen går gjennom ved for eksempel en barnesykdom.

Enge er også skolelege på Steinerskolen på Hovseter i Oslo én-to formiddager i uka. Han forteller at de fleste steinerskoleelevene vaksineres, men at en litt større andel nok takker nei til ”fullt vaksinasjonsprogram” i dette miljøet enn i resten av befolkninga. Skepsisen gjelder særlig MMR-vaksinen (kusma, meslinger, røde hunder) og at de fleste vaksinene gis så tidlig i første leveår. Vaksineringa skjer derfor hos mange seinere enn det som gjøres på helsestasjonene. Både i en studie fra Sverige (1999)¹ og en større internasjonal studie (2006)² har man funnet at det er mindre allergiske lidelser blant barn i et ”steinermiljø” enn blant andre barn i samme alder, geografiske område og med blant annet samme arvelighet.

– Det ser ofte ut til at barnets utvikling framskyndes  når det går gjennom barnesykdommer, både motorisk, emosjonelt og/eller språklig, forteller Enge. Han underbygger dette med erfaringene fra en meslingepidemi blant cirka 300 stort sett uvaksinerte barn i Järna utenfor Stockholm for nesten 20 år sida. Gruppa besto stort sett av alminnelige, friske barn. De opplevde få komplikasjoner og ingen varige. I etterkant ble det sendt et spørreskjema til over 200 av foreldrene. Mange rapporterte om at deres barn hadde vist påfallende store sprang forover i psykomotorisk eller annen utvikling etter at de hadde vært syke.³

Enge opplyser at det vel alltid har vært en viss skepsis til vaksinering i ”steinermiljøene” og blant antroposofiske leger,⁴ og at noe av denne skepsisen går helt tilbake til starten på denne medisinske retningen på 1920-tallet. En grunntanke har vært at barnesykdommer kan være gunstige for barns utvikling, mens man innen skolemedisinen først og fremst tenker på at det er viktig å unngå sykdommene helt. Like fullt er han ingen prinsipiell motstander av alle vaksiner. Utfordringa består i å gi foreldre kunnskap så de selv kan vurdere behovet for vaksinering etter å ha tatt i betraktning barnets individuelle situasjon, ernæringsstatus og psykososiale miljø.

– Jeg ønsker ikke å fraråde foreldre å vaksinere barna sine, sier Enge. – I stedet forsøker jeg å drøfte saken med dem for at de skal kunne gjøre seg opp en mening om hva de selv vil gjøre. Dette handler om bevisstgjøring for å kunne ta et valg. Når de har bestemt seg, forsøker jeg å hjelpe dem med å følge opp beslutningen når jeg opplever at den er forsvarlig og riktig for dem.

Enge trekker fram tre forhold som diskuteres og avklares når han får inn foreldre som har spørsmål om vaksinering: Hvilke vaksiner bør tas, hvilke kan man vente med, og hvilke behøver man ikke å ta? I samtalen forsøker han å forstå foreldrenes motiver og tenkesett. Er de for eksempel redde for bivirkninger av vaksiner? Enge sier at han antakelig har mer bevisste og kritiske pasienter/foreldre enn ”gjennomsnittet” når det gjelder vaksinasjonsspørsmål.

Individualisert vaksinering

– Jeg er tilhenger av en mer individualisert vaksinering i vår del av verden, sier Enge. – Det er forskjeller på om man lever godt ernært og under trygge forhold i Norge eller er dårlig ernært og lever i et fattig, afrikansk land. Er man godt ernært og får god pleie og omsorg, er det mindre risiko for å bli alvorlig syk, fortsetter han. – Man må også prøve og vurdere sammen med foreldrene hvordan de vil takle at barnet er sykt, viktigheten av å kunne være hjemme lenge nok og annen kunnskap om hvordan man bør forholde seg ved sykdom. Det er også viktig å vurdere om man har kort vei til lege eller bor langt unna. For eksempel kan det være et viktig argument for å vurdere hvorvidt barnet bør få stivkrampevaksine. Bor man langt inne på Finnmarksvidda eller på en gård, vil det være viktigere med denne vaksinen tidligere enn om man bor i et mer sterilt miljø i en byleilighet.

Enge synes sjeldent at det er nødvendig å gi stivkrampevaksine til spedbarn i alderen tre til seks måneder. Denne vaksinen kan ofte vente til barnet begynner i barnehagen eller på andre måter begynner å bli mer fysisk aktiv og utsatt for mer risikable situasjoner. Han mener også at det sjelden er nødvendig å ta poliovaksine så tidlig som første leveår, men mener den er viktig hvis man for eksempel skal reise til land hvor det forekommer poliomyelitt. Uansett mener Enge det kan være viktig å ta poliovaksine en eller annen gang i livet, men at tidspunktet blant annet kan være avhengig av reisevirksomhet og hvor man bor.

– Hvis man ikke er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder og ikke har hatt sykdommene, vil jeg absolutt anbefale å ta MMR-vaksinen i tenårene fordi de mest alvorlige komplikasjonene av disse sykdommene øker betydelig i tenårene. Da er man antakelig også bedre rustet til å tåle vaksinen. Meslingvaksine anbefales for begge kjønn, mens røde hunder først og fremst er relevant for kvinner og kusmakomplikasjoner først og fremst rammer menn, sier Enge. – Det er i dag vanskelig å få enkeltvaksiner mot mange av barnesykdommene, både de som finnes i MMR-vaksinen og trippelvaksinen. Av sistnevnte er bare stivkrampevaksine tilgjengelig som enkeltvaksine, men ikke vaksiner mot difteri og kikhoste. Dette gjør det dessverre vanskeligere å individualisere, fortsetter legen.

Livmorhalskreft

Det nyeste tilskuddet i det norske barnevaksinasjonsprogrammet er vaksine mot humant papillomavirus (HPV) for å forebygge livmorhalskreft. Det ble fra skoleåret 2009/2010 tilbudt jenter i 12-13-årsalderen (7. klasse). Vi spør Enge om dette er en fornuftig vaksine å ta. – Når det gjelder HPV-vaksinen, stiller jeg meg inntil videre spørrende. Norge har et godt og velfungerende program for undersøkelse av celleforandringer og livmorhalskreft. Vaksinen må settes tre ganger og er svært ressurskrevende. Det har vært stilt kritiske spørsmål til om man vet nok om eventuelle bivirkninger, seinere mutasjoner og utviklingen av de HP-virusene som vaksinene ikke beskytter mot, avslutter Arne Enge.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Arne Enge»]Han er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (1984) og ble spesialist i allmennmedisin i 2006.  Enge har internasjonalt sertifikat i antroposofisk medisin, er skolelege på Rudolf Steinerskolen i Oslo og styremedlem i Norske legers forening for antroposofisk medisin (NLFAM).⁵

Praksis:
Terapeutikum
Oscarsgate 12
0352 Oslo
Tlf.: 22 95 50 70
Nettside: www.terapeutikum.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Alm JS, Swartz J, Lilja G mfl. Atopy in children of families with an anthroposophic lifestyle. The Lancet 1999; 353: 1485-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10232315

2.  Alfvén T, Braun-Fahrländer C, Brunekreef B mfl. Allergic diseases and atopic sensitization in children related to farming and anthroposophic lifestyle – the PARSIFAL study. Allergy 2006; 61: 414-21. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16512802

3.  Swartz J. Är massvaccination mot barnsjukdommar nödvendig? Rapport från en mässlingepidemi i Järma 1994-1996. Järna: Antroposofisk selskap i Sverige/Järna Tryckeri AB, 1998.

4.  Enge A. Vaksinasjon og barnesykdommer. I: Schei BH, Høstmælingen N, red.

Helsehåndboka 2000. Lillehammer: Faun Forlag AS, 2000: 121-5.

5.  http://www.nlfam.no/