Skip to main content

James Oschman – en energimedisinsk ”guru” langt forut for sin tid

Som ledd i feiringen av UNESCOs internasjonale lysdag 16. mai holdt den amerikanske biofysikeren James L. Oschman foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Her tok han opp alt fra jording og beskyttelsesteknologi mot mobilstråling til hjertets funksjon og menneskets biofelt.

Tekst Iver Mysterud Foto Jan Erik Pedersen og Shutterstock

Kort fortalt

Artikkelen oppsummerer fire temaer fra foredraget som den amerikanske biofysikeren James L. Oschman holdt på Litteraturhuset i Oslo 16. mai 2018. Han diskuterte en ny beskyttelsesteknologi mot mobilstråling (Pranan), de helsemessige virkningene av jordkontakt (jording), hva hjertet egentlig er og hvordan det fungerer, og det fysiske feltet som omgir kroppen (biofeltet).

 

Oschman var i Oslo etter å ha deltatt på årskonferansen til Den internasjonale lysforeningen (ILA) de foregående dagene (se ramme). Noen titalls konferansedeltakere og andre lyttet interessert til de nyeste oppdateringene fra den i verden som kanskje har satt seg best inn i forskningen på ulike temaer innen energimedisin og alternativ medisin.

Den kunnskapsrike biofysikeren hadde mye på hjertet, men rakk bare deler av det han ønsket å formidle. Før selve foredraget startet, pratet han fritt om to temaer som opptar ham spesielt: beskyttelse mot stråling fra trådløs kommunikasjon og betydning av jordkontakt (jording).

Påvirkning av mobilstråler

Oschman poengterte at omfattende forskning tilsier at dagens grenseverdier for stråling fra trådløs kommunikasjon er helt avleggs. De burde vært redusert betraktelig. Siden det virker usannsynlig at helsemyndighetene kommer til å senke grenseverdiene, er man overlatt til å beskytte seg selv.

Oschman trakk fram produktet Pranan, som Helsemagasinet i nr. 4/2018 nevnte i sin oversikt over tiltak for å redusere påvirkning fra ikke-ioniserende stråling.1 Han slo kort og godt fast: ”Pranan fungerer!” Dette er basert på en rekke forsøk. Mange i salen rettet seg nok litt opp i ryggen da Oschman forklarte noe av årsaken til at teknologien fungerer: Pranan er påført et spesifikt symbol, en såkalt hellig geometri. Dette symbolet ble i eldre tider brukt over hele verden, og Oschman ser dette som en indikasjon på at fortidsmennesker gjennom erfaring visste at symbolene fungerte og faktisk beskyttet dem. Han hadde til og med dette symbolet på t-skjorta under foredraget og mente at det påvirket ham positivt.

Hypotesen om at symboler kan beskytte og/eller ha effekter i kroppen, er selvsagt langt utenfor dagens rådende naturvitenskapelige verdensbilde, men Oschman følger nødvendigvis ikke strømmen eller hovedsporet. Han setter seg grundig inn i ulike nye og/eller kontroversielle temaer og gjør seg opp sin egen mening, gjerne ved hjelp av eksperimenter og forskning. Et annet eksempel som ligger utenfor tankegangen til konvensjonelle leger, er de helsebringende virkningene av at mennesker er fysisk tilkoblet jorda, gjerne kalt jording, et av Oschmans hjertebarn.

LES OGSÅ  Et kritisk blikk på norsk helsevesen

Jording

”Hvis du ikke jorder deg, er du dum!” sa Oschman. Dette er et enkelt tiltak som styrker organismen, og det har ingen bivirkninger. Man får tilført elektroner fra jorda, noe som har vist seg å være gunstig ved en rekke sykdommer og plager, for eksempel autoimmune sykdommer og smertetilstander. ”Nøl ikke, alle bør være jordet!” sa Oschman.

Jording er å gå barføtt eller ligge på bakken ute, eller å sitte, arbeide eller sove innendørs mens man er koblet til en leder som tilfører kroppen jordens naturlige helbredende energier. ”Jorda” inne kan være et laken eller en matte man sitter med bare føtter på, begge koblet til jord. Man kan få tilsvarende effekt av å innta vitamin C, som også tilfører kroppen elektroner. Helsemagasinet har hatt en rekke artikler om jording der interesserte kan lese mer om dette temaet (se ramme).

Er hjertet en mekanisk pumpe?

Oschman beskrev to perspektiver på hva hjertet egentlig er og hvordan det fungerer. Det ene er det vi alle har hørt på skolen eller lest i en fysiologibok: Hjertet er en mekanisk pumpe som sirkulerer blodet. De færreste har hørt om det andre perspektivet: Hjertet er et energifelt som strekker seg langt utover rommet (kosmos).

Oschman var ganske klar på at hjertet ikke bare er en pumpe, det er ikke en ting. I stedet foreslår han at hjertet fungerer som universets senter. For å underbygge at pumpeteorien ikke kan forklare det som skjer i en kropp, gikk Oschman tilbake til forskning som startet allerede for 100 år siden.2

I et foredrag for leger i Sveits i 1920 påpekte filosofen Rudolf Steiner (1861–1925) at hjertet ikke var en pumpe som tvinger livløst blod til å bevege seg ved hjelp av trykk, men at blodet var drevet av sitt eget biologiske moment. Dette kan observeres i et embryo (uferdig utviklet foster), altså tidlig i svangerskapet.

I 1932 filmet forskeren J. Bremer fra Harvard universitet blodet til et veldig ungt embryo. Det sirkulerte selvdrevet i spiralformete strømmer før hjertet hadde begynt å fungere. Overraskende nok var Bremer så imponert over den spiralliknende formen på blodets flytmønster at han ikke innså at dette fenomenet undergravde prinsippet om at blodet sendes rundt i kroppen ved hjelp av trykk utøvd av hjertet.1

Hvis det er slik at hjertet ikke pumper blodet, hva bidrar da til at blodet flyter rundt i kroppen? Ifølge Oschman pumpes blodet rundt ved hjelp av lys. Detaljene i dette ble ikke fulgt opp, men dersom det er riktig, vil det kreve omfattende forskning å underbygge hvordan dette kan skje.

Menneskets biofelt

Oschman mener at mennesker og andre dyr omgis av et biologisk felt. En del mennesker påstår at de kan se det, andre at de kan føle eller kjenne det. En rekke healere bruker hendene i biofeltet når de arbeider med en pasient. Oschman slo fast at det ikke er noe mystisk ved dette og at biofeltet kan forklares av lover i klassisk fysikk. Den ene loven tilsier at elektrisitet kan gi opphav til magnetisme (Amperes lov3), den andre at magnetisme kan gi opphav til elektrisitet4 (Faradays induksjonslov). Ifølge Oschman er vårt sirkulasjonssystem en glimrende elektrisk leder. Ifølge Amperes lov må flyten av elektrisitet gjennom blodårene og andre væskefylte hulrom i kroppen skape et magnetfelt i rommet rundt kroppen. Dette kan måles, og det gjelder også den elektriske aktiviteten til ulike organer.

LES OGSÅ  Mobilstråling og stoffskifteproblemer

Allerede i 1906 klarte den nederlandske legen og fysiologen Willem Einthoven (1860–1927) å måle elektrisitet fra hjertet ved å bruke et følsomt galvanometer, noe han mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin for i 1924. De elektriske strømmene som dannes av hjertet, hjernen, musklene, netthinnen og andre vev og organer i kroppen, gir opphav til elektriske felter som er målbare på overflaten av kroppen. Disse feltene brukes i medisinsk diagnostikk. Hjertets elektriske aktivitet ble som nevnt første gang avlest i et elektrokardiogram (EKG) i 1906, hjernens aktivitet i et elektroencefalogram (EEG) i 1929 og musklenes i et elektromyogram (EMG) i 1942.

Einthovens første elektrokardiograf veide 272 kg og krevde fem operatører. I 1912 ble det utviklet en variant som fikk plass på et bord, mens dagens instrumenter bruker mikroelektronikk og ikke er større enn en pakke sigaretter. Et slikt moderne instrument kan registrere en persons elektrokardiogram kontinuerlig i flere dager.

Et elektrokardiogram kan avleses hvor som helst på kroppsoverflaten. Et standardsystem måler det ved hjelp av elektroder som settes på vristene og anklene.

I 1963 påviste amerikanske forskere magnetfeltet til hjertet ved hjelp av to spoler, som hver hadde blitt spolt rundt to millioner ganger av en ledning. Hjertets felt er omtrent en milliondel av jordas felt.

I 1963 lanserte den britiske fysikeren Brian Josephson (f. 1940) hypotesen at elektroner kan ”gå i tunnel” gjennom et isolerende materiale. Dette ble senere påvist å være riktig og førte til utvikling av viktige, nye teknologier. Josephson fikk ikke uventet nobelprisen i fysikk i 1973. Basert på hans innsikt ble det utviklet et ekstremt følsomt magnetometer, et såkalt SQUID (Superconducting QUantum Interference Device). Det kan brukes til å kartlegge biomagnetiske felter i rommet rundt menneskekroppen. I 1961 ble det første magnetkardiogrammet avlest ved hjelp av SQUID, altså avlesning av magnetiske felter fra hjertet.

Ved å måle hjertets elektriske og magnetiske felter på samme tid kan man sammenlikne dataene. Interessant nok fortalte Oschman at måling av magnetfelt i rommet rundt kroppen gir mer detaljert informasjon enn elektriske målinger på hudoverflaten. Grunnen til dette er at magnetfelt trenger tilnærmet like lett gjennom alle vev, mens den elektriske motstanden i ulike vev kan variere med en faktor på 30. Elektriske felter som skapes i kroppen, følger minste motstands vei, og dermed er målte mønstre på kroppsoverflaten mer variable og mye vanskeligere å tolke.

Avrunding

Oschmans utgreiing av menneskets biofelt bør være lett å skjønne og akseptere, men andre argumenter i hans foredrag kan virke mer ubegripelig. For eksempel ligger fysiologiske effekter av symboler langt utenfor det naturvitenskapelige verdensbildet til majoriteten av forskere. Det sier imidlertid ikke noe om holdbarheten i det Oschman presenterte, kun at de fleste forskere enten ikke har hørt om temaet/forskingen eller at det er utført for lite forskning til at majoriteten er blitt overbevist.

LES OGSÅ  Mobilstråling og bier

I et vitenskapshistorisk perspektiv skal vi huske på at det ofte er de som går langt utenfor oppgåtte stier, som på sikt bidrar til de virkelige gjennombruddene. Imidlertid har mange slike ”fjernvandrere” rotet seg bort ved å komme fram til hypoteser som i ettertid viste seg ikke å holde vann. Derfor er det på sin plass med en viss ydmykhet og åpenhet for nye ideer – også om de virker usannsynlige eller ikke overbevisende – og avvente resultatene som vil komme etter at andre forskere har testet dem.

Oschman er en fagmann som evner å se de store linjene i vitenskapen og å forklare dem med utgangspunkt i hans eget fag, biofysikken. Det var derfor interessant å høre ham forelese.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»James L. Oschman»]Biofysikeren James L. Oschman (f. 1939) har arbeidet med cellebiologi og biofysikk blant annet med nobelprisvinneren i medisin eller fysiologi, Albert Szent-Györgyi (1893–1986). Oschman er i dag tilknyttet en egen forskningsinstitusjon (energyresearch.us) og har skrevet en rekke fagartikler om ulike aspekter ved energimedisin. Deler av dette er oppsummert i de to (tre) bøkene Energy medicine: the scientific basis fra 2000 og 2015 og Energy medicine in therapeutics and human performance fra 2003. 5,6,7 Han har skrevet rundt 120 artikler som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Oschman holder foredrag og deltar i seminarer på ulike institusjoner for komplementær og alternativ medisin og fungerer som rådgiver og veileder for en rekke forskningsprosjekter på komplementær og alternativ medisin i USA. I tillegg er han involvert i å utvikle ny teknologi og behandlingsapparater basert på biofysisk kunnskap om mennesket og andre levende organismer.[/gdlr_box_icon]
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nettside om betydningen av lys»]En gruppe personer har utviklet følgende nettside: https://www.lichtfragen.info/en/. Den tar opp en rekke spørsmål mange er opptatt av: Hva er lys, lyskvalitet og lysforurensning, hvordan påvirker lys oss, og hvilke lyskilder bør man bruke eller unngå? Dette er en oversiktlig og lettfattelig nettside som anbefales alle helseinteresserte.[/gdlr_box_icon]
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Den internasjonale lysforeningen (ILA)»]ILA (www.international-light-association.org) består av folk som er opptatt av betydningen av lys og farger, både hvordan slike faktorer påvirker oss og hvordan de kan brukes terapeutisk. Den arrangerer hvert år et tredagers fagseminar. Årets seminar var lagt til Oslo 13.–15. mai, der en rekke forskere, leger og terapeuter holdt foredrag om betydningen av lys og terapeutisk bruk av lys.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Mysterud I. Kan vi beskytte oss mot elektromagnetisk påvirkning? VOF 2018; 9 (4): 50-6.

2. Marinelli R, Fuerst B, van der Zee H mfl. The heart is not a pump: a refutation of the pressure propulsion premise of heart function. Frontier Perspectives 1995; 5 (1). http://www.rsarchive.org/RelArtic/Marinelli/index.html

3. https://cienciaetecnologias.com/no/lei-ampere/

4. https://da.wikipedia.org/wiki/Faradays_induktionslov

5. Oschman J. Energy medicine: the scientific basis. London: Churchill Livingstone, 2000 (2. utgave 2015).

6. Oschman J. Energy medicine in therapeutics and human performance. Philadelphia, PA: Butterworth Heinemann, 2005.

7. Mysterud I. Sentral grunnbok om energimedisin. VOF 2018; 9 (3): 70–2.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner