Alle livsstilssykdommer har ett felles trekk

Farmasøytisk tankegang duger ikke for å forhindre og behandle vestlige livsstilssykdommer. Vi trenger økologisk innsikt.

Av professor emeritus Jan Raa.
Jan Raa eier selskapet Edera Gen Helse, som selger kosttilskudd.

Livsstilssykdommer er blitt det største helseproblemet i den vestlige verden og er årsaken til de aller fleste dødsfall. I gamle dager tok smittsomme sykdommer flest liv.   

Livsstilssykdommer som vi lider og dør av

• astma og allergi
• autisme
• diabetes
• depresjon
• fedme
• søvnforstyrrelse
• tarmbetennelse (IBD, IBS, Crohns)
• Parkinsons sykdom

… for å nevne noen.

Felles for alle livsstilssykdommer er uheldige forandringer i det mikrobielle økosystemet i tarmen.

Vi flyttet til byene og endret kostholdet

Sykdommene har sammenheng med den kraftige urbaniseringen de siste 50-60 årene. I byene måtte folk gi avkall på det tradisjonelle råstoffbaserte kosthold og erstatte det med mye industriprodusert ferdigmat.

I bymiljøene blir folk heller ikke eksponert for de rike mikrobielle økosystemene som finnes i landdistriktene. Bymennesket blir ikke lenger utsatt for den naturlige stimulans som trengs for at immunsystemet skal være godt rustet mot infeksjonssykdommer. Og for at det ikke skal «løpe løpsk» og forårsake astma, allergi og andre ikke-smittsomme sykdommer.

Referansen nederst (Zhang G et al 2024) er en grei oppdatering av sammenhengen mellom urbanisering og forekomsten av mikrobene i tarmen og astma og allergi.

Dysbiose er felles for alle livsstilsykdommer

Felles for alle livsstilssykdommer er sykdomsdisponerende forandringer i det mikrobielle økosystemet (mikrobiomet) i tarmen (mikrobiell dysbiose). I den urbane befolkningen er antallet mikrobearter i mikrobiomet lavere enn hos friske mennesker med tradisjonelt levesett. I tillegg er det ubalanse mellom de ulike artene.

Jeg mener at Jan Raa er i ferd med å gjøre en revolusjon når det gjelder tarm i dag, basert på tusen års kunnskap. Veterinær Geir Erik Berge til NRK.

Hvilke mikrobearter som taper eller vinner i dette økologiske systemet, varierer fra sykdom til sykdom. Men felles for sykdommene er tap av de anaerobe bakteriene som lever i tett kontakt med tarmslimhinnene (Akkermansia, Faecalibacterium, Prevotella).

Disse bakteriene hindrer inflammasjon i tarmen og produserer smørsyre som tarmcellene trenger som energikilde. Når forekomsten av disse bakteriene er lav, blir andelen høyere av aerobe arter som forårsaker inflammasjon.

Det bidrar til at ubalansen vedvarer eller forsterkes.

Tiltak for å forhindre og helbrede livsstilssykdommene

• unngå matvarer som fører til inflammasjon i tarmen
• unngå tilsetningsstoffer som er fremmede for menneskes biologi
• tilbakeføre anti-inflammatoriske og immunmodulerende naturstoffer som er gått tapt under urbaniseringen på veien til moderne bymiljø
• bruk økologisk kunnskap om hvordan du kan fremme anti-inflammatoriske, strikt anaerobe arter i tarmmikrobiomet på bekostning av ugunstige pro-inflammatoriske, aerobe arter

For å lykkes med dette er det nødvendig å frigjøre seg fra den farmasøytiske tankegangen som har dominert helsesektoren i mange tiår. Medikamenter kan ikke forhindre helseproblemer forårsaket av kosthold og miljøforhold som ikke er forenlige med de biologiske egenskapene av menneskeslektens evolusjon.

Helsesektoren må i stedet ta utgangspunkt i kunnskap om hvordan menneskets biologi og ernæringsfysiologi er blitt tilpasset omgivelsene og tilgangen på mat.

Karragenan fremmer inflammasjon

Dagens praksis er preget av farmasøytisk tankegang. Stoffer som ikke fantes i menneskets opprinnelige kosthold blir godkjent til bruk i industriprodusert ferdigmat. Så lenge sikkerhetstester tyder på at de ikke volder skade.

Økologiske motforestillinger blir ikke tillagt vekt, det blir krevd «vitenskapelige bevis» på at stoffene er skadelige. Det gjelder for eksempel pro-inflammatoriske tilsetninger (karragenan, karboksymetylcellulose) i ferdigmat og kunstige søtningsstoffer.

Det samme kan sies om myndighetenes likegyldighet til den ekstreme økningen i bruken av billige, pro-inflammatoriske, n6-rike planteoljer i ferdigmaten. Skepsis basert på økologisk tenkning blir imøtegått ved å hevde at det vitenskapelige grunnlaget ennå ikke er godt nok til at slike stoffer kan forbys.

Hva med å spørre om mulige medisinske konsekvenser av at inntaket av pro-inflammatoriske fettsyrer har økt langt utover det mennesker noen gang har erfart?

Folk i byer har for mye fettsyrer som fremmer inflammasjon

Forholdet mellom pro-inflammatoriske n6-fettsyrer og anti-inflammatoriske n3-fettsyrer er mellom 15/1 og 30/1 hos mennesker i den urbaniserte verden, mens det tidligere var mellom 5/1 og 1/1. Når man vet at inflammasjon er den viktigste driveren av livsstilssykdommene, burde spørsmålet bli tatt på alvor.

Krav om mer «vitenskapelig forskning» vitner om ikke-økologisk tankegang.   

Regelverket er tilpasset legemiddelsektoren.

Myndighetene er derimot skeptiske til kosttilskudd

Situasjonen er en annen når det gjelder myndighetenes forhold til kosttilskudd. Skepsisen er stor til helsefremmende naturstoffer som mennesket gjennom evolusjonsprosessen er blitt avhengig av. Som kan kompensere for at bymennesker ikke har nok kontakt med naturstoffer som er gått tapt i urbaniseringen.

Det kreves «vitenskapelige bevis» for at naturstoffer som fantes i menneskes opprinnelige naturmiljø – og som mangler i dagens bymiljø – ikke er skadelige. Regelverket er tilpasset legemiddelsektoren.

Regelverket forhindrer sannferdig informasjon

Dersom forsøk kan dokumentere positiv helseeffekt av naturstoffer som mennesker gjennom evolusjonen er blitt tilpasset, står gjeldende regelverk i vegen for å opplyse folk om det. Det er ikke tillatt å gi sannferdig informasjon om positive medisinske effekter av kosttilskudd. Medisinske påstander er forbeholdt legemidler.

Manglende kontakt med jord gjør mennesker og dyr sårbare for sykdom. Vi bør ta hensyn til naturens lover for å gjøre noe med livsstilssykdommene.

Om forfatteren

Dr. Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og ble i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.

Referanse

Zhang G et al (2024) Review: The influence of modern living conditions on the human microbiome and potential therapeutic opportunities for allergy prevention. Le Souëf World Allergy Organization Journal (2024) 17:100857 http://doi.org/10.1016/j.waojou.2023.100857