Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Jonas Colting – verdensledende triatlet på steinalderkosthold

Jonas Colting – verdensledende triatlet på steinalderkosthold

Toppidrettsutøveren Jonas Colting driver ekstrem utholdenhetsidrett på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Vi har tidligere skrevet om han og andre idrettsutøvere som med stor suksess følger liknende kosthold. Colting er opptatt av å dele sine erfaringer med andre og holder derfor kurs og foredrag innen trening, mat og livsstil for øvrig.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Privat

Jonas Colting er en kunnskapsrik mann med klare meninger: – Kjøtt er perfekt mat for oss, og glutenholdig korn bør man holde seg unna, sier han. To ganger vinner av verdensmesterskapet i ultraman på Hawaii, Jonas Colting (f. 1973), følger et animalskdominert steinalderkosthold og holder seg bevisst borte fra energirike og næringsfattige karbohydratkilder.

– Kjøtt har utgjort store deler av energiinntaket til vår art i hundretusenvis av år, og følgelig er vi optimalt tilpasset å spise denne ypperlige matvaren. Jeg respekterer at noen lar være å spise kjøtt av moralske grunner, men samtidig lever vi ikke i en Disney-verden. I naturen spiser dyr andre dyr, og generelt kan ikke et vegankosthold antas å være sunt for oss. For meg er det intet motsetningsforhold mellom å være kjøtt- og grønnsakselsker på samme tid.

Kostholdet til daglig

Annonse:

– Jeg starter ofte dagen med kaffe med kokosfett før jeg gjennomfører en treningsøkt. Deretter inntar jeg en sein frokost/lunsj og et lite mellommåltid på ettermiddagen før dagen avsluttes med en stor middag. Jeg spiser generelt mye egg og avokado til frokost/lunsj, en form av salat til lunsj og kjøtt eller fisk med mye grønnsaker til middag. Jeg unngår kornprodukter, men kan spise lavkarbobrød basert på nøtter og frø. Meieriprodukter unngår jeg vanligvis, men drikker mer enn gjerne upasteurisert, ikke homogenisert melk direkte fra bonden. Jeg spiser 50–125 gram karbohydrater om dagen, avhengig av hvor hardt jeg trener og hvor mye jeg konkurrerer. Jeg er imidlertid mest opptatt av kvaliteten på matvarene.

Hvilke matvarer velger du de dagene du spiser litt ekstra karbohydrater?

– Prosentvis spiser jeg stort sett samme mengde karbohydrater, men naturligvis spiser jeg betydelig mer i hardtreningsperioder. Dette betyr at også karbohydratinntaket øker, noe som gjerne betyr økt inntak av rotfrukter, quinoa eller rispudding.

Meritert utøver

Jonas Colting har vært i verdenstoppen innen triatlon i en årrekke. To ganger, i 2004 og 2007, har han vunnet verdensmesterskapet i ultraman. Denne øvelsen inkluderer 10 km svømming i havet, 421 km på terrengsykkel og 84 km ultramaratonløp – totalt 515 km. Han har også en andre- (2004), tredje- (2001) og fjerdeplass (2005) fra verdensmesterskap i “vanlig” triatlon. Dessuten er han svensk mester i langdistansesvømming.

I juli og august i år svømte han som første person fra Stockholm til Gøteborg. Strekningen på 640 km ble gjennomført på 41 dager, noe som betyr et gjennomsnitt på 15,6 km hver dag. Målet var å samle inn penger til hjelpeorganisasjonen WaterAid, som jobber for at mennesker i den tredje verden skal få tilgang til reint vann. Ved målpassering hadde Colting samlet inn 800 000 svenske kroner.

Mat på reiser

Du reiser en del i forbindelse med trening og konkurranse. Gjør du noen forberedelser før reisen for å sikre at du får et optimalt matinntak på nye steder?

– Jeg har alltid med økologisk kokosfett og mørke sjokolader, litt nøtter og mandler. Dessuten lager jeg niste til selve reisen, eller jeg kan velge å legge inn en fastedag. Dette er en bra måte å unngå fristelser på.

Karbohydrater ved konkurranser

Noen som ellers følger et høyfett-/lavkarbohydratkosthold, spiser mer karbohydrat for å øke glykogeninnlagringa foran store konkurranser. Hva mener du om en slik strategi?

– Jeg driver ingen seriøs karbohydrat-oppladning, men spiser mer karbohydrat foran en stor konkurranse. For meg handler en triatlonkonkurranse først og fremst om prestasjon. 350 dager i året spiser jeg hovedsakelig for helse, mens andre regler gjelder i forbindelse med store og langvarige konkurranser. Ingen gjennomfører en triatlon eller løper en maraton for å føle seg friskere og sprekere dagen etter. Dette er sannsynligvis ikke spesielt sunt, på samme måte som det heller ikke er sunt å spise mye karbohydrat. Jeg føler at jeg får ut et par prosent mer med litt ekstra karbohydrat i kroppen. Derimot kreves det relativt lite karbohydrat for å være “velfylt”. Noen måltider med en aning ekstra er nok – det er ikke nødvendig å “bade” i grøt siste uka før en konkurranse, slik enkelte tror.

Spiser du ekstra karbohydrater under konkurranser?

– Ja, under konkurranser fyller jeg på med karbohydrater så mye jeg klarer. Da er det nødvendig å brenne lyset i begge ender. All ære til laks og brokkoli, som er fantastisk mat, men det er ikke noe man spiser under en triatlon – i alle fall ikke om man vil prestere på topp. I løpet av konkurransen drikker jeg en eller annen form for sportsdrikk med elektrolytter, men kan også bruke såkalte gel. Når det gjelder selve løpedelen, drikker jeg egentlig bare Cola eller Red Bull, og det fungerer fantastisk bra for meg. Kombinasjonen sukker og koffein er skikkelig dårlig for helsa, hvilket også en ironman kan sies å være, men under hard, langvarig fysisk aktivitet kan det være på sin plass. Har man et generelt sunt lavkarbohydratkosthold som sikrer en høy fettforbrenning, tror jeg ikke at ekstra tilførsel av karbohydrater under harde konkurranser virker negativt inn.

Ekspert innen blant annet væske- og saltbalansen, Timothy Noakes (f. 1949), som la om til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater for noen år siden, er kritisk til overdrikking under fysisk aktivitet. Hvilke holdninger har du til inntak av væske og salt under fysisk aktivitet?

– Jeg er enig med ham og overdriver absolutt ikke væskeinntaket, men drikker kun når jeg er tørst. Jeg kjenner min kropp ekstremt godt og har egentlig aldri blitt utsatt for verken alvorlig væsketap eller det omvendte, hyponatremi.

Trening vs. konkurranse

Hva med væskeinntak under trening – bruker du noen gang sportsdrikk, eller drikker du kun vann?

– Jeg drikker nesten bare vann, men under særdeles lange og harde treningsøkter i varmt klima bruker jeg gjerne litt sportsdrikk med elektrolytter.

Hvor lenge før trening og konkurranse spiser du siste måltid, og hva spiser du da?

– Før trening kan jeg spise nesten rett før, men i forbindelse med konkurranser spiser jeg bare en liten frokost med rispudding, quinoa med egg eller liknende.

Hva med mat og drikke rett etter trening og konkurranser?

– Ingenting spesielt. Jeg drikker vann om jeg er tørst, men har ingen faste rutiner. Generelt drikker og spiser jeg når jeg er tørst eller sulten, uansett om det er under eller etter trening. Har jeg melk rett fra bonden, lager jeg gjerne en drikk bestående av rå egg, banan og litt annet.

Kosttilskudd og kritikk

Innen idretten er det forholdsvis vanlig å bruke kosttilskudd. Bruker du noen – eventuelt hvilke?

– Ja, jeg bruker vitamin D, et multivitamin- og mineralprodukt og omega-3-fettsyrer. Jeg tror at vårt solfattige klima og utarmingen av livsmidlene berettiger bruk av disse tilskuddene.

Har du møtt kritikk for kostholdet ditt fra kollegaer, trenere, fagpersonell eller andre?

– Ja, naturligvis. Alle som har tydelige hensikter eller en klar profil, må regne med å møte kritikk. Men nesten alltid er kritikerne dårlig oppdatert eller kjenner seg truffet og reagerer dermed følelsesmessig. Jeg har vært svært kritisk til mange svenske dietetikere, som er den mest feilutdannede yrkesgruppa i Sverige, og det har naturlig nok vært vanskelig for dem å forholde seg til mine erfaringer.

Mat- og helsepolitikk

Har du noen formeninger om det økende salget av ferdigprodukter og nøkkelhullmerking av matvarer?

– Dessverre prioriterer mange tid og raskhet foran matkvalitet og helse. Nøkkelhullmerkingen bruker jeg å kalle “dødsskallemerking”. Dette er et fåfengt tiltak som er resultat av et fettfobisk samfunn og en innsnevret kostholdforståelse. Det er et paradoks at mange av de nøkkelhullmerkede matvarene er sterkt raffinert og tilsatt sukker.

Hvilke synspunkter har du på over-vektepidemien? Hva er årsaken, og hva kan vi gjøre for å snu den – både blant barn og voksne?

– Fedmeproblemene er naturligvis et resultat av det fettfobiske synet som har preget det vestlige kostholdet de siste 40 årene, hvor samtidig inntaket av sukker og raffinerte karbohydrater har økt dramatisk. I Sverige har vi for eksempel noe som er kjent som “fredagsmys” (fredagskos), der hele familien samles i sofaen for å se på TV samtidig som man spiser søtsaker, snacks og drikker brus. Dette fører til at mange barn vokser opp med en sterk kopling mellom familiekjærlighet og sukker.

Hvilket syn har du på barn og fysisk aktivitet?

– Barn skal være så fysisk aktive som mulig. Mange er dessverre opptatt av at barna ikke må overdrive trening og fysisk aktivitet, mens det kan virke som det ikke er noen grense for hvor mye TV og spill de kan holde på med. Jeg er sterkt imot elitesortering av barn, men det er ikke elitesortering å trene mye.

Kjent foredragsholder

Du er etter hvert blitt en kjent foredragsholder som gjennomfører unike kurs innen trening og kosthold. Kan du fortelle om disse – filosofi og opplegg?

– Til dels kjører jeg rene treningssamlinger i triatlon og svømming, men jeg leder også kortere samlinger om løping, matlaging og holder forelesninger. Jeg har blant annet en forelesning som kalles “Nakna hälsan”, og den handler om den minimalistiske, grunnleggende og opprinnelige kjernen i det som skaper og stimulerer helse og vitalitet. Det handler om bevegelse, mat, miljø og livsstil slik vår art er blitt tilpasset gjennom flere millioner år. Dette må vi respektere og ta til oss for å føle, prestere og se så bra ut som mulig. Et slikt syn på helse og livsstil er ikke påvirket av kjøpt, kommersiell informasjon.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar