Skip to main content

Jordsmonnet – grunnlaget for alt liv

Dyrkbar jord blir mindre fruktbar og knappere på grunn av moderne landbruk, industri, veibygging og annen infrastruktur. Dette kan motvirkes ved å innføre strengere vern av produktiv jord og økt støtte til økologiske driftsformer.

Dyrkbar jord blir mindre fruktbar og knappere på grunn av moderne landbruk, industri, veibygging og annen infrastruktur. Dette kan motvirkes ved å innføre strengere vern av produktiv jord og økt støtte til økologiske driftsformer.

 

Jorda er tilholdssted for mange små organismer og gir grunnlag for annet liv ved å absorbere og fordøye grunnfjellets elementer og rester av døde planter og dyr. Slike organismer danner et levende og humusrikt jordsmonn som plantene trives i.

Fruktbar jord er en forutsetning for god helse ved at det gir grunnlag for vekst av planter med alle nødvendige næringsstoffer. Moderne landbruk legger liten vekt på det naturlige kretsløpet av næringsstoffer og har ført til stadig dårligere matkvalitet. Moderne dyrkingsmetoder tar livet av sopp og mark, organismer som spiller en nøkkelrolle i jordas omsetning av næringsstoffer og plantenes næringsopptak.

Landbruket baseres i dag på tunge maskiner, kunstgjødsel, kunstig vanning, giftige sprøytemidler og genmodifiserte organismer. På veien fra jord til bord bidrar lange transportavstander, ugunstige lagringsforhold og næringsmiddelindustri til redusert råvarekvalitet. Nye plantesorter er først og fremt avlet fram med tanke på rask vekst og god motstandsdyktighet mot sykdom og i mindre grad på innholdet av næringsstoffer. Lav næringstetthet i matvarer fører til at kroppens celler ”sulter” selv om vi spiser oss mette. 

Samspillet med tallrike organismer og jordas evne til å ta vare på og frigjøre næringsstoffer er blant de viktigste faktorene som bestemmer næringsinnholdet i plantene. Dette samspillet avgjør også hvor godt næringsopptaket blir og plantenes mulighet for å produsere vitaminer og andre plantekjemikalier. Jordkvalitet og matkvalitet er derfor to sider av samme sak, og nøkkelen til det hele er et aktivt jordliv.

Mikroorganismer
skaper fruktbar jord

I hver håndfull fruktbar jord eller god kompost finnes flere skapninger enn mennesker på kloden. Under en fotsåle på en frodig eng kan man finne 4 000 milliarder bakterier, 250 000 urdyr, 6 000 hjuldyr og 2 500 spretthaler. En så liten jordflekk er gjennomvevd av 600 kilometer sopphyfer og bosatt av biller, larver, meitemarker, snegler og andre småkryp. I levende jord med høy mikrobiell aktivitet finnes 10–20 millioner mikroorganismer per gram (en knivsodd)! Død jord med lite aktivitet har mindre enn en tidel av dette, mens kompost kan inneholde én milliard mikroorganismer per gram.1

Bakterier, sopp, alger, mark og andre smådyr resirkulerer næringsstoffer, bygger humus og gjør næring tilgjengelig for plantene. Slike organismer bryter ned, bygger opp, renser og avgifter kontinuerlig jorda. Resultatet er en vedvarende foryngelse av jordsmonnet, slik at matvekstene utvikler seg på best mulig måte.

LES OGSÅ  Jordsmonnet – viktig ressurs for vår matsikkerhet

Bakterier i humus

Humus er bakterienes huskompleks og finnes i talrike framtoninger. Bakteriene bygger komplekset av humusstoffer2 og leireforbindelser fra henholdsvis organisk og uorganisk opphavsmateriale. Komplekser av leire og humus gir en god jordstruktur som sørger for nok luft og vann til at de gunstige mikroorganismene og plantene trives. 

Humus fungerer som lager for viktige plantenæringsstoffer bundet i mikroorganismer og til humuspartikler. Ny næring tilføres best med kompostert, organisk materiale (husdyrgjødsel, planterester) og mineraltilskudd i form av kalk og steinmel.

Blant mikroorganismer i jordsmonnet finnes to hovedgrupper: De som bryter ned organisk materiale, og de som lager humus. I fruktbar jord finnes minst 500 ulike mikrober med en gunstig balanse mellom nedbrytende og oppbyggende organismer.1 Nedbrytende bakterier er robuste, mens humusbyggerne er mer følsomme. I tettpakket og sur jord forsvinner de sårbare humusbyggerne først.

I løs, god jord får plantene næring i passelige mengder etter behov, slik at de kan vokse og modnes best mulig og utvikle et sterkt forsvar mot skadedyr og sykdommer. Da trengs ikke kunstgjødsel og plantevernmidler, og giftstoffer i jorda bindes til humus eller brytes ned av mikrolivet. Resultatet blir matvarer med høyt næringsinnhold og få giftstoffer.

Noen begreper
? Humus: Relativt stabile leire-/humuskomplekser som er dannet ved hjelp av mikroorganismer. Humusstoffer som humin, fulvosyre og huminsyre finnes sammen med leireforbindelser av både organisk og uorganisk opphav.
? Kunstgjødsel, også kalt handelsgjødsel: Lettløselig mineralgjødsel helt eller delvis industrielt produsert. Inneholder nitrogen, fosfor og kalium (NKP-gjødsel), eventuelt tilsatt magnesium, svovel og sporstoffer.
? Mikroorganismer (mikrober): Organismer som bare er synlige i mikroskop, f.eks. bakterier og virus.
? Organisk: Som hører til eller stammer fra plante- og dyreriket.
? Uorganisk: Som ikke hører til/stammer fra plante- og dyreriket, f.eks. metaller og fjellgrunn.

Gunstige og skadelige bakterier

”Snille” bakterier binder nitrogen fra lufta eller danner nitrogenforbindelser som blant annet nitrat (NO3), et viktig plantenæringsstoff. Denne prosessen gjør det mulig for andre mikrober, planter og dyr å danne proteiner, byggesteiner som gir grunnlag for alt høyere liv.

”Slemme” bakterier forårsaker forråtnelse og sykdom. Jordpakking med tunge maskiner, overgjødsling og giftige sprøytemidler reduserer forekomsten av ”gode” bakterier og gir oppblomstring av ”slemme” varianter. Disse stimulerer forråtnelsesprosesser hvor det produseres en rekke potensielt giftigestoffer.

Ved bakteriell nedbryting av protein dannes blant annet ”likgifter” som histamin, tyramin, putreskin, kadaverin, spermidin og spermin samt skatol, og flere av disse er giftige i større doser.3 Slike stoffer dannes også i friske, levende celler. I lave doser fungerer noen av dem som vekstfaktorer for planter og bakterier,4 og sykdomsframkallende organismer tiltrekkes av stoffenes karakteristiske lukt på lang avstand.1 Forråtnelsesbakterier skiller ut gasser (bl.a. drivhusgassen metan) som kan skade planterøttene slik at de tar opp mindre næring.

Forråtning er en betydelig trussel mot fruktbarhet og god helse hos planter og dyr. Interessant nok kan tilsvarende aminer og gasser dannes i menneskets tarm hvis et dårlig kosthold skaper ubalanse i tarmfloraen. Den beste medisinen mot forråtning er å skape gode livsbetingelser for et balansert mikroliv ved å gi organismene tilstrekkelig næring, luft og fuktighet. 

Jorda skal ernæres
”Det er ikke planten som skal ernæres. Det er jorda som skal ernæres for at planten skal kunne forsyne seg med de næringsstoffene den til enhver tid trenger”.
Ehrenfried Pfeiffer (1899–1961) – biokjemiker, mikrobiolog, sivilagronom.

LES OGSÅ  Møkkete unger, sunn jord og en banebrytende oppdagelse

Meitemarkens viktige rolle

Bakterier, sopp, alger og mark bearbeider eller kultiverer jorda så den blir fruktbar og egnet for matproduksjon. Charles Darwin (1809–82), den britiske naturforskeren som er mest kjent for evolusjonsteorien og boka Artenes opprinnelse (fra 1859), rangerte meitemark (og andre marker) blant de viktigste skapningene på kloden. Begrunnelsen var at matjorda går gjennom markenes fordøyelseskanal og berikes med mikroorganismer og næringsstoffer som kulturvekstene er avhengige av.5

Markens avføring er en viktig kilde til jordas fruktbarhet fordi den ved siden av mikroorganismer innholder mineraler og lett løselige organiske forbindelser. Meitemarkens avføring inneholder mye mer nitrogen, fosfor og kalium enn jorda den lever i. Avføringa justerer også jordas surhetsgrad (pH) slik at miljøet lokalt ikke blir for surt eller basisk.

Liker ikke sterk gjødsling og plantevernmidler

Plantene regulerer den mikrobielle frigjøringa av næringsstoffer ved å skille ut stoffer fra røttene (bl.a. sukkerarter og enzymer). Slike rotavsondringer stimulerer veksten av mikroorganismer og øker frigjøring av næringsstoffer fra jordpartiklene. Bakterier som dør, tilfører jorda næring når de brytes ned. Planterøtter og mikrofloraen danner et intimt fellesskap som tilsvarer det som finnes mellom tarmene (våre ”planterøtter”) og tarmfloraen.

Sterk gjødsling med ukompostert husdyrgjødsel eller kunstgjødsel reduserer forekomsten av nitrogenfikserende bakterier og sopprot (mykorrhiza). Sopprot inngår i et samspill mellom planterøtter og sopphyfer som er viktige for mange planters næringsopptak og utvikling. Planter som tilføres mye nitrogen, vokser hurtig og kan ta opp mye vann. Utbyttet i vekt blir stort, men et høyt vanninnhold reduserer næringstettheten.

I tillegg dannes færre næringsstoffer fordi flere enzymer hemmes av nitrogen. Det gjelder flere stoffer som deltar i plantenes forsvar og gir maten farge og smak. Resultatet blir at plantene blant annet inneholder færre antioksidanter og smaker mindre. Overgjødsling med nitrogen disponerer for sykdom som bekjempes med giftige sprøytemidler, som igjen dreper viktige jordorganismer. Blant annet kan ugrasmidlet Roundup drepe Rhizobium-bakterier som binder nitrogen fra lufta.

Surhetsgraden (pH) i jorda betyr mye for matkvaliteten. Ved for lav (eller høy) pH tar for eksempel ikke plantene opp enkelte mineraler. Kunstgjødsel virker forsurende, og ikke alle bønder er like flinke til å kalke riktig for å justere dette.

Fram til 1990 hadde uheldige dyrkingsmetoder bidratt til å forringe rundt 38 prosent av verdens jordbruksareal, og utviklinga har fortsatt med bekymringsfull hastighet. En slik ond sirkel undergraver jordas fruktbarhet over tid ved at gunstige mikroorganismer og dermed store deler av humusinnholdet forsvinner.

Styrker plantenes immunsystem

Planter som utsettes for sterk gjødsling og forråtnelsesprosser i jorda, blir lett bytte for sykdommer og skadedyr. Noen kaller disse for åkerens ”renovasjons- eller helsevesen” som skal fjerne syke planter på samme måte som rovdyr først og fremst angriper svake byttedyr.

Gunstige bakterier produserer antibiotika som undertrykker eller dreper sykdomsframkallende organismer. Mikroorganismer i plantenes rotsone holder ”slemme” bakterier i sjakk, beskytter røttene mot sykdom og tilfører stoffer som stimulerer plantenes immunforsvar. Planter som vokser i fruktbar jord, har et sterkt forsvar som beskytter mot sykdommer og skadedyr og gjør sprøytemidler overflødige. Plantekjemikalier som styrker plantenes forsvarsevne, beskytter mot celleskader og styrker immunforsvaret hos dyr som spiser plantene.

LES OGSÅ  Manglende kompetanse på vårt livsgrunnlag: jord

Jord som er rik på humus og mikroorganismer, bryter ned en rekke giftstoffer, binder tungmetaller og radioaktive stoffer1 og gir renere mat.

Landjordas mineralforsyning
I geologisk tid (millioner av år) påvirkes innholdet av mineraler i landjorda av fjellkjedefoldinger og vekslinger mellom istider og mellomistider. Sammenstøt mellom kontinenter danner nye fjellkjeder og bringer mineraler og andre stoffer opp fra havet. Vær, vind, breer og elver bryter ned fjellgrunn og tilfører ny næring.
Store deler av klodens mest fruktbare jord ligger langs elver som bringer næringsrikt slam fra breer i høyfjellet. Over tid vaskes mineraler ut i havet, og industrielt jordbruk og avskoging gir økt erosjon. Dette kretsløpet bestemmer i stor grad fordelinga av næringsstoffer på kloden og bestemmer mulighetene for å produsere næringsrik mat.

Målrettet jordforbedring

Matkvaliteten kan bedres med målrettet jordforbedring og systematisk kvalitetstesting av jord og avlinger.6,7 Jordforbedrende tiltak som grøfting, jordløsning og bruk av kompost legger forholdene til rette for at flest mulig av de gunstige jordorganismene oppformerer seg og blir aktive. Tapt mikroflora kan erstattes ved å tilføre god matjord eller humusrik kompost, og jorda kan ”smittes” med preparater som inneholder de gunstige organismene.

Under høsting forsvinner næringsstoffer fra åkeren, og mineraler og organisk materiale må føres tilbake for å gi grunnlag for framtidige avlinger. I naturen tilføres jordsmonnet mineraler og organiske stoffer fra dyre- og planterester, f.eks. dyremøkk og løv fra trærne som har hentet næring fra dype lag. Dessuten berikes jorda med mineraler fra fjellgrunn som forvitrer. Områder som næres av elver med breslam fra høyfjellet, er særlig fruktbare.

Selv nøyaktig dosering av de mest nødvendige næringsstoffene med kunstgjødsel kan ikke erstatte de naturlige resirkuleringsprosessene og samspillet som skal forsyne plantene med rette mengder næringsstoffer til rett tid gjennom hele vekstsesongen. Jordkvaliteten blir best ved tilførsel av kompostert husdyrgjødsel, planterester og steinmel fra fjellgrunn. Økologiske bønder som gjør dette over tid, oppnår svært gode avlinger og produkter av høy kvalitet.

Kilder:

1.  Uta Lübke 1999, personlig meddelelse.

2.  Humin, fulvosyre, huminsyre.

3.  Shalaby AR. Significance of biogenic amines to food safety and human health. Food Research International 1996; 29: 675-90.

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Polyamine

5.  Darwin C. The formation of vegetable mould through the action of worms, with observations on their habits. London: John Murray, 1881.

6.  Nyborg SB. Ja – vi kan forbedre matkvaliteten! Økologisk landbruk 2000; 1: 28-30.

7.  Nyborg SB. Kvalitetstesting ved hjelp av rundbildekromatografi. Herba 2001; 1: 24-7.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner