Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Jordsmonnet – viktig ressurs for vår matsikkerhet

Jordsmonnet – viktig ressurs for vår matsikkerhet


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av professor Tore Krogstad ved NMBU.

Jordsmonnet som ressurs for matproduksjon er global og er i lang tid blitt forsømt. Jorda har en viktig funksjon som direkte påvirker vår livskvalitet. Men vi ser ikke lenger sammenhengen mellom jorda og maten vi spiser. Kunnskapen om jord generelt er dårlig, og på alle nivåer i skolen til og med videregående læres det lite om jordas rolle i økosystemet.

FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) markerer i år det internasjonale jordåret. Målet er å bevisstgjøre samfunnet om betydningen av en bærekraftig forvaltning og beskyttelse av matjorda. Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarmerende. Det forsvinner omlag 100 millioner dekar jord hvert år på grunn av nedbygging, veiutbygging, erosjon, flom og forurensning. Dette er en skremmende utvikling med tanke på at verden trenger 60 prosent økt matproduksjon innen 2050 på grunn av forventet befolkningsvekst. Utfordringene for å ernære verdens befolkning er enorme.

FAO peker på fem årsaker til at jord må få større fokus i samfunnet:1

● En sunn jord er viktig for å kunne fø verden. ”Vår mat begynner i jorda”.

Annonse:

● Jord er en begrenset ressurs som det tar svært lang tid å bygge opp.

● Jorda demper negative effekter av klimaendringer ved å lagre karbon og redusere utslipp av klimagasser som karbondioksid og metan.

● Jorda er et levende materiale med milliarder av organismer som sikrer at omsetninga av næringsstoffer er god.

● Investering i god jordkultur er både økonomisk og miljømessig fornuftig.

Dyrka jord er en knapp ressurs i Norge. Kun tre prosent av landarealet er dyrket, og av dette brukes 30 prosent til korn og 65 prosent til fôrproduksjon. Myndighetene ønsker økt matproduksjon, men omkring 60 prosent av det vi spiser, er produsert utenfor landets grenser.

Vår selvforsyningsgrad var i 2014 under 40 prosent. Dette er blant det laveste nivået i verden, noe som trolig innebærer at Norge er det landet som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer. Anslag fra FNs klimapanel sier at verdens jordbruksproduksjon kommer til å bli redusert to prosent hvert tiende år på grunn av økt tørke. Det er ikke riktig og moralsk forsvarlig at verden skal produsere vår mat når vi har naturgrunnlag for å produsere selv. Rett nok har vi utfordringer i vårt kalde klima, men vårt jordsmonn er næringsrikt og egner seg svært godt til gras, korn og grønnsaker. Regjeringas mål om høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn tilsier at vi må ta vare på den matjorda vi har.

Den største utfordringen i å bevare matjorda kommer til å bli et endret klima med varmere somre og vintre, og litt våtere høst og vintre i store deler av landet. De siste åra har avlingene stagnert selv om potensialet til dagens kornsorter ligger langt over det som høstes. Problemene er ofte knyttet til driften av jorda. Økt kunnskap om jordsmonnet er helt avgjørende for å kunne vurdere tiltak som gir optimal planteproduksjon.

Jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. Det må derfor en økt bevisstgjøring til i samfunnet for å få opp forståelsen for at jord er grunnlaget for livet på kloden. Vern om jordsmonnet er avgjørende for å sikre mat til framtidige generasjoner.


Om forfatteren

Tore Krogstad (f. 1953) er utdannet fra NLH i 1979 innen jordfag og med doktorgrad i jordkjemi fra 1982. Han har siden 1993 vært professor i jordkjemi og planteernæring ved nåværende Institutt for miljøvitenskap, NMBU. Krogstads arbeidsområde har stort sett vært knyttet til kjemiske analyser av jord relatert til plantenes ernæring, gjødsling og forurensning med hovedvekt på plantenæringsstoffet fosfor. Samspillet mellom jord og vannforurensning har vært sentralt i hans forskning. E-post: tore.krogstad@nmbu.no

Kilde:

1.  Five reasons why soil is key to the planet’s sustainable future. http://www.fao.org/post-2015-mdg/news/detail-news/en/c/277113/ (15.10.2015).

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar

Bitnami