Skip to main content

Jubileumsseminar for pioneren Karl-Ludvig Reichelt

Lege Karl-Ludvig Reichelt er en internasjonalt anerkjent forsker som har vist hvordan ufullstendig nedbrytning av proteiner i tarmen kan bidra til ulike sykdommer. Hans forskning har hjulpet tallrike mennesker til et bedre liv. Gratulantene sto i kø da hans 80-årsdag ble feiret med et fagseminar på Rikshospitalet i Oslo 28. november 2013.

Tekst Iver Mysterud     Foto Iver Mysterud

Reichelt har møtt mye motgang fra fagkolleger som har hatt liten tro på at kostholdet kan spille en rolle ved autisme og andre såkalte psykiske lidelser. Det har også vært vanskelig å få finansiell støtte til denne viktige forskningen, men Reichelt har utrettelig arbeidet for å klarlegge hvordan kostholdet og tarmproblemer kan forårsake slike lidelser. En rekke forskergrupper i andre land har etter hvert gjort liknende funn som Reichelt, og stadig flere forskere over hele verden mener nå at manglende nedbrytning av gluten fra korn og kasein fra melk kan bidra til blant annet autisme, schizofreni, epilepsi, AD/HD og depresjoner.

Reichelt har i mange år brukt en urintest for å finne holdepunkter for at visse delvis nedbrutte ”proteinrester” (peptider) kan utløse pasientens symptomer. Logikken er at en del peptider opptas i blodet og etter hvert skilles ut i nyrene, men underveis skaper slike peptider problemer i hjernen. Gjennom årenes løp har Reichelt hjulpet en rekke fortvilte mennesker, særlig foreldre til syke barn, men også voksne personer, med urinprøveanalyser. Han har tolket resultatene for dem uten noen form for personlig kompensasjon, kun drevet av gleden over å hjelpe. Hans forskning og hjelp til syke mennesker bidro til at det i 1993 ble dannet pasientforeninger for personer som ikke tåler korn- og/eller melkeprodukter. De er i dag blitt landsdekkende, heter Norsk Protein Intoleranse Forening (NPIF)1, som tidligere er presentert i VOF.2

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Karl-Ludvig Reichelt»] Født 28. november 1933
Hovedutdannelse som krigsfange i Hong Kong 1941-45 (Reichelts egne ord19)
Arbeidet seg fra Hong Kong til Norge som sjømann
Studerte biokjemi og fysikalsk kjemi ved University of Kansas 1956-57
Uteksaminert lege fra Universitet i Oslo 1960
Turnustjeneste i Fredrikstad 1960-61 og Løddingen 1961
Forskningsstipendiat under Norges almenvitenskapelige forskningsråd ved Institutt for nevrokjemi 1964-67
Doktorgrad i medisin (Dr. med.) 1972
Reservelege/assisterende overlege ved Institutt for nevrokjemi fra 1968-77
Forsker 1 ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet fra 1978 til 2003 og emeritusforsker fram til sommeren 2013
Arbeid ved Lab1 på Skøyen i Oslo fra sommeren 2013
Har fått Snøkloa-prisen utdelt av Patologisk institutt, Rikshospitalet, UiO, i 1984, og Brobyggerprisen fra Fritt Helsevalg i 2005
Har publisert nesten 200 større vitenskapelige arbeider og over 120 mindre arbeider
Har vært veileder for seks hovedfagsstudenter og seks doktorgradsstudenter[/gdlr_box_icon]

Sentral støttespiller

Ikke uventet innledet lege Geir Flatabø (f. 1953) jubileumsseminaret på vegne av NPIF. Han har i mange år vært en viktig støttespiller og rådgiver for denne organisasjonen og er en av legene i Norge med flest kliniske erfaringer med proteinintoleranse hos et vidt spekter av pasienter. Flatabø innledet ved å slå fast at NPIF ikke hadde eksistert dersom det ikke hadde vært for Reichelts innsats over mange år, og Reichelt har vært til uvurderlig nytte for mange pasienter i inn- og utland. Flatabø kom i kontakt med ham for mange år siden via en av sine pasienter med cerebral parese. Han forsto den gangen ikke hvordan han skulle tolke resultatene av en urinanalyse som Reichelt hadde foretatt på denne pasienten. Han var skeptisk til Reichelts forklaring, en skepsis som ble snudd etter hvert som Flatabø så at mange pasienter ble friske etter overgang til en diett uten korn- og melkeprodukter.

Etter å ha sagt litt om historikken til forståelsen av proteinintoleranse og tarmens betydning ved psykiske lidelser, fortalte Flatabø en pasienthistorie: En 54-årig kvinne ble i juli 2011 lagt inn på et distriktspsykiatrisk sykehus (DPS) med akutt psykose. Hun fikk mange medikamenter, men følte seg likevel verre, og angstnivået økte. Grunnet spisevegring ble hun overført til et vanlig sykehus hvor hun følte seg mye bedre. De grunnleggende problemene ble imidlertid ikke løst, og pasienten skrev seg ut etter to uker og kom hjem dypt deprimert og med en plastpose full av medikamenter. Hun kontaktet da psykiater Ella Harkiolaki, som fikk analysert urinen hennes for innhold av proteinrester. Det ble påvist høye nivåer for peptider fra gluten og kasein, slik man ifølge Flatabø ofte ser ved alvorlige lidelser. Pasienten startet på en diett uten gluten og kasein og fant gradvis tilbake til seg selv over ett år samtidig som hun seponerte medikamentene.

Flatabø påpekte at Reichelt er den i verden som har mest kunnskap om problemstillingen forbundet med proteinrester i urinen. Selv om det ikke er foretatt studier av representative utvalg av folk med ulike psykiske lidelser, ser det ut til at en stor andel kan ha slike underliggende problemer. Flatabø trakk fram autisme som eksempel og fortalte at data fra Autism Research Institute i California viser at om lag to tredeler av pasientene blir bedre av en gluten- og melkefri diett, mens én tredel ikke blir bedre, hvorav noen faktisk blir verre. Han understreket at dette slett ikke er overraskende, da det finnes mange andre underliggende årsaker til autisme. Flatabø sa likevel at det kan heves over all tvil at mange autister blir bedre med diett uten korn- og melkeprodukter. Dette anerkjennes til og med av Helsedirektoratet, som har gitt ut ei brosjyre om temaet.

På spørsmål om hvordan det går med pasientene som får påvist dårlig eller manglende evne til å bryte ned gluten og/eller kasein i tarmen, svarte Flatabø at det avhenger av hvor flinke de er til å holde dietten. For barn var det viktig at foresatte og andre voksne med ansvar for barna sørget for at de fulgte dietten.

LES OGSÅ  Idealisten som vil teste folk til bedre helse

Cøliaki

Neste foredrag ble presentert av mage- og tarmspesialist ved Rikshospitalet Knut E. A. Lundin (f. 1958), som har forsket på cøliaki siden 1980-tallet. Han innledet med å definere ulike former for negative reaksjoner på gluten.3 Glutenintoleranse er den bredeste termen for alle typer negative reaksjoner på gluten. En undergruppe er cøliaki, en autoimmun reaksjon som typisk er kjennetegnet av at tarmtottene i tynntarmen er ”flate” og betente. En annen undergruppe er hveteallergi, en umiddelbar allergisk reaksjon (”straksallergi”), som man kan måle ved hjelp av IgE-antistoffer i blodet. Den ses sjeldent hos voksne, men hos en del barn. En tredje undergruppe kalles ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Dette er en følsomhet for gluten uten at man har cøliaki og betent tarm.

Cøliaki er vanligste årsak til kronisk diaré i et folkerikt land som India. Forekomsten av cøliaki er høyest i Sahara-området i Afrika (1 av 40) og forekommer hos mellom 1 av 200 og 1 av 50 i de fleste vestlige land. Forekomsten av cøliaki er på verdensbasis økende. Ingen blir født med cøliaki, man må spise gluten for å få denne lidelsen. Det ser imidlertid ikke ut til at forekomsten av cøliaki øker fordi vi spiser mer gluten.4

Lundin vektla at menneskets tarm, i motsetning til drøvtyggere, ikke er godt utformet for å bryte ned gluten. Gluten er spesielt vanskelig å bryte ned for vår art.

Lundin påpekte at glutenfritt kosthold er den nye, store trenden i en rekke vestlige land, for eksempel i Australia og USA. Han brukte faktisk et uttrykk som en ”global trend”. Antallet mennesker som spiser slikt kosthold øker for hvert år, og antallet som legger om, er høyere enn de som har påvist/kan antas å ha cøliaki. Lundin påpekte imidlertid at kostomlegging ofte ikke var nok til å bli kvitt alle plager.

Lundin trakk fram en viktig artikkel fra 2011 i Australia der mennesker med irritert tarmsyndrom, men som ikke hadde cøliaki, enten fikk gluten eller placebo i en periode. Det ble trukket lodd om hvem som fikk hva. De som fikk gluten, skåret dårligere enn de som fikk placebo på alle undersøkte parametere.5 Imidlertid viste en annen studie fra Australia ingen slik sammenheng,6 så forskningen er ikke entydig.

Den erfarne cøliakiforskeren mente også at ikke-cøliakisk glutenfølsomhet øker i vår tid. Mange velger å leve glutenfritt uten å ha cøliaki.7

Skiløper takket Reichelt

På programmet sto også et innlegg fra en pasient som har hatt god hjelp av Reichelt og den faglige innsikten han har fått fram. Kjell-Christian Markset (f. 1985) har vært langrennsløper på høyt nivå med sølv i junior-VM og andreplass i Norges-cupen for juniorer (kun slått av Petter Northug). Etter den aktive karrieren begynte han å studere nanoteknologi, men fortsatte å trene ved siden av, noe som holdt til topp 20-plasseringer i NM. Både resultatene i konkurranser og overskuddet varierte mye i flere år. Ved årsskiftet 2007-2008 var Markset i god form, men en dag orket han ikke å stå opp. Dette ble starten på en sykmeldingsperiode der han slet med psyken og til slutt fikk diagnosen bipolar lidelse. Han følte ikke at medikamentene fungerte særlig godt, men kom seg etter hvert såpass at han i 2011 reiste med et skistipend til USA for å studere. Der tok han blant annet et kurs i idrettsernæring.

Fordi hans mor og bror hadde hatt nytte av et glutenfritt kosthold for ulike plager, begynte han å forstå mer om hvordan kostholdet kunne påvirke organismen. Markset prøvde et glutenfritt kosthold og merket god bedring av dette. Plutselig kunne han sitte rolig og konsentrere seg uten å måtte spise. Han hadde følt seg irrasjonelt sliten en lang periode og hadde lavt stoffskifte. Dette bedret seg med kostomleggingen. Nylig har han også merket gode effekter av å legge om til et kvalitetsbevisst kosthold med mye protein og et uanstrengt forhold til fett. Markset er godt motivert, har overskudd og er klar for nye konkurranser på ski og er evig takknemlig for den innsikten Reichelt har fått fram om betydningen av intoleranse mot proteiner i maten.

Den dyktige skiløperen har i dag lest mye om emnet og håper at han med sin historie kan bidra til at andre som sliter, kan få utredet om plagene kan skyldes maten de spiser. Grunnet sin nyvunne interesse for kosthold har Markset sammen med en kompanjong nylig dannet konsulentselskapet ”Athletes for Farming”, et initiativ for å bygge bro mellom idrettsmiljøet og økologisk matproduksjon.8

Bidrag fra Reichelts nye arbeidsplass

En person som har betydd mye for Reichelt de siste årene, er Dag Tveiten (f. 1958) i Lab1 (tidligere BMLab), som arrangerte jubileumsseminaret sammen med NPIF. I sitt foredrag fortalte Tveiten at han har kjent Reichelt i 8-10 år og at denne kontakten var årsak til at BMLab ble dannet i 2007. Tveiten investerte sammen med Reichelt i et instrument for å måle peptider i urin. Selv om Reichelt formelt har vært pensjonist i ti år, har han hele tida fortsatt som forsker på Rikshospitalet. Der har han hatt tilgang til utstyr for å teste urin. Tveiten fortalte at de hadde testet prøver både på Rikshospitalet og hos BMLab for å sammenlikne prøver fra de samme pasientene. Resultatene var veldig like, noe som førte til at BMLab begynte å tilby kommersielle tester for klienter med mulig proteinintoleranse.

Tveiten påpekte at tusenvis av pasienter over hele verden har hatt nytte av Reichelts forskning. Like fullt er metoden som ble brukt for å analysere urin, såkalt høytrykks væskekromatografi (HPLC-UV), for uspesifikk. Den indikerer at det er et problem med tarmens nedbrytning av protein, men kan ikke sikkert si hvilket peptid som slår ut på kurvene i prøvesvarene. En eliminasjonsdiett er derfor nødvendig for å finne årsaken. Klientene kutter da som regel ut gluten og/eller kasein fra kostholdet i en periode for å se om de blir bedre. Hvis de deretter igjen introduserer én matvaregruppe av gangen og opplever å bli verre, indikerer dette at matvaren kan være en årsak. Eventuelt kan man gjenta prosedyren én gang til for å bli helt sikker.

LES OGSÅ  Balsam for kropp og sjel

Men urintestens uspesifikke karakter har bidratt til at mange fagfolk er kritisk til både den og Reichelts forskning. Av den grunn investerte BMLab høsten 2011 i et såkalt massespektrometer for å videreutvikle urintestene. Målet var å finne ut hvilke peptider man finner i urinen til folk med proteinintoleranse. Gjennom et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Rikshospitalet (Medinova) begynte fire bachelorstudenter i kjemi å arbeide med dette. En av dem var Adrian Finvold, som studerer til sivilingeniør i kjemi ved NTNU. Han skrev bacheloroppgave om temaet.

Finvold fortalte hvordan de ved hjelp av massespektroskopi klarte å finne fram til peptidenes ”fingeravtrykk”, altså unike tegn på hvert enkelt peptid som kan være til stede i en urinprøve hos klienter med intoleranse mot kasein og/eller gluten. Finvold fortalte at denne nye metoden er rask, selektiv, sensitiv og pålitelig. I tillegg fant studentene et stoff som hindret at peptider i urinen ble brutt ned over tid. Ved å sette dette stoffet til i et glass man tar urinprøven, holder den seg godt. Uten slik tilsetning bryter noen av stoffene etter en del timer ned av seg selv og kan således ikke påvises i en analyse. Alternativet er at prøven fryses rett etter at den er tatt. Manglende standardisering av urinprøvetaking og oppbevaring før analyse kan være én årsak til at en del studier ikke har klart å påvise de samme peptidene i urinen som Reichelt og andre forskere har gjort.

Tveiten fortalte at de hadde brukt to år på å utvikle en forbedret metode. Målet var å få til dette før Reichelts 80-årsdag, noe de klarte; Metoden var klar en uke før! Tveiten kunne stolt fortelle at Lab1 er det eneste laboratoriet som klarer å spesifisere peptider i en urinprøve. Nå arbeider de videre med å bestemme referanseområdet for normalitet for barn og voksne.

Kulturelt innslag

I pausen kunne deltakerne glede seg over sang fra Rikshospitalets kor, som bidro for å hedre Reichelt. Han har selv sunget der i en årrekke.

Probiotika ved diettbehandling

Dr.med. Gunnar Brønstad (f. 1944) har samarbeidet med Reichelt i mange år, og Brønstads firma Neurozym Biotech AS i Snåsa er i stor grad basert på hans arbeid. Firmaet har i en årrekke analysert urin for proteinrester fra gluten og kasein (slik Lab1 har gjort), og foredraget omhandlet bruk av probiotika (”snille” tarmbakterier) som ledd i diettbehandling. Våre tarmer har ti ganger flere bakterier enn vi har celler i hele kroppen. Tallet anslås til mellom ti og hundre tusen milliarder (1013-1014) fordelt på over 1000 mikrobearter. Mennesket lever stort sett godt sammen med og er blitt avhengig av disse tarmbakteriene.

Delvis nedbrutte proteinrester (peptider) fra gluten og kasein har opiumsliknende effekter på hjernen, og et sentralt mål i terapien er å bli kvitt dem ved hjelp av et kosthold uten korn- og melkeprodukter. For å lette slik diettbehandling er det mulig å la melkesyrebakterier bryte ned disse peptidene ved såkalt hydrolyse. Brønstads laboratorium har isolert melkesyrebakterier fra en rekke kilder og testet hvor godt de bryter ned aktuelle peptider.

For over ti år siden lanserte Neurozym produktet ProbioZym, som inneholder to typer melkesyrebakterier (Lactobacillus rhamnosus, L. crispatus). Dette produktet har hjulpet mange med proteinintoleranse, men Brønstad ønsker å finne enda bedre bakteriekombinasjoner. Blant annet ønsker han å finne et stoff som bryter ned et glutenpeptid som er sentralt ved cøliaki,9 noe han har stor tro på vil være mulig.

”Lekk tarm-syndrom” har vist seg å være sentralt ved autisme og autoimmune sykdommer, og ny på lista er Parkinsons sykdom. Ifølge Brønstad kan probiotika styrke og reparere skader på tarmslimhinna.

Brønstads mål er å utvikle et nytt produkt som på samme tid 1) bryter ned sykdomsframkallende peptider, 2) reduserer tarmbetennelser og 3) gjenoppretter en skadd tarmslimhinne.

På spørsmål fra salen avklarte Brønstad at personer med proteinintoleranse må ta probiotika over tid for å hindre at de gunstige stammene dør ut. Mange har imidlertid erfart at de kan redusere dosene etter en viss tid. Her må man prøve seg litt fram fordi det ikke er gjennomført studier som har testet nedjustering av doser over tid.

Utfyllende perspektiv på schizofreni

Inspirert av forskning fra 1960-tallet10,11 har Reichelt studert personer med schizofreni.12,13,14,15 Urintesting etterfulgt av diettbehandling har vist seg effektivt når personene har proteinintoleranse. Dr.med. Håvard Bentsen (f. 1956) fra Diakonhjemmet sykehus har i mange år vært interessert i kosthold og psykiatri, og han poengterte innledningsvis i sitt foredrag at Reichelts forskning både har satt og kommer til å sette spor etter seg. Bentsen mener forskere med ulik tilnærming bør lytte til hverandre og danne seg et helhetsbilde. Han er godt kjent med faglitteraturen om schizofreni og proteinintoleranse, men har valgt å arbeide med en komplementær tilnærming hvor flerumettede fettsyrer og oksidativt stress står sentralt. Bentsen har studert temaet i 15 år, og hovedfunnene er nå publisert.16,17,18

Schizofreni er en heterogen gruppe der man trenger å karakterisere ulike undergrupper for å få økt innsikt. Bentsen har studert effekten av tilskudd av omega-3-fettsyra etyl-EPA (2 g/dag) og/eller vitamin C (1 g/d) og E (0,4 g/d) i tillegg til antipsykotika i en dobbeltblindet, randomisert studiedesign. Det ble altså trukket lodd om hvem som skulle få hva, ingen visste hvem som fikk hva og en gruppe fikk antatt uvirksomme preparater (placebo). Det ble tatt en rekke prøver, inkludert analyse av fettsyrer i røde blodceller, både før og etter studien. Behandlinga ble fulgt i 16 uker, og pasientgruppa besto av et representativt utvalg av nyinnlagte personer på norske akuttpsykiatriske avdelinger.

To undergrupper av pasienter skilte seg tydelig fra hverandre, både basert på biokjemiske markører og kliniske funn. De som i utgangspunktet hadde mye flerumettede fettsyrer i blodcellene, fikk samme utslag på symptomene uansett gruppe. For dem som derimot hadde lite flerumettede fettsyrer i blodet, fant han klare forskjeller mellom de ulike gruppene. Symptomene til dem som kun fikk tilskudd av omega-3-fettsyrer, ble verre, altså motsatt av hva man skulle forvente (siden de i utgangspunktet hadde lave nivåer). Det samme gjaldt dem som bare fikk vitaminer. De som fikk både omega-3-fettsyrer og vitaminer, ble ikke verre, men effekten ble som i placebogruppa.

Bentsen understreket at kombinasjoner av fettsyrer og vitaminer gjenspeiler hva vi får i oss gjennom mat. Hans grundige forskning viser undergrupper av schizofrene som kan reagere ulikt på tilskudd. Bentsen tolker funnene slik at gruppa med lite flerumettet fett i blodet takler oksidativt stress dårligere, og at tilførsel av tilskuddene hver for seg bare økte det oksidative stresset og ga mer psykose. Dette er sentral kunnskap når man skal hjelpe syke mennesker.

LES OGSÅ  Kan multippel sklerose helbredes?

Betent, lekk tarm ved schizofreni og bipolar lidelse

Forskeren Emily G. Severance, PhD, fra Johns Hopkins medisinske fakultet (USA) takket Reichelt for hans faglige innsats for å avdekke proteinintoleranse ved psykiske lidelser. Hun har selv kommet med en rekke viktige bidrag og tok i sitt foredrag opp sammenhengen mellom antigener i mat og uønskede kroppslige reaksjoner hos personer med schizofreni og bipolar lidelse. Hos begge pasientgrupper finner man en betent tarm som også er ”lekk”. Tarmbetennelsene minner om det man finner hos Crohns sykdom. Betent og lekk tarm kan oppstå tidlig i sykdomsutviklinga. Tarmproblemene inntreffer uavhengig av eventuelle medikamenter som brukes, men påvirkes av medikamenter.

Severance har funnet at nivået i blodet av antistoffer mot proteiner fra maten korrelerer med nivåene av antistoffer i cerebrospinalvæsken ved psykiske lidelser. Dette indikerer hvordan disse peptidene kan komme inn i hjernen.

Antistoffresponsen til kasein, gluten og parasitten Toxoplasma gondii henger sammen med aktivering av en spesifikk immunfaktor (komplement C1q). Denne immunfaktoren påvirker hjernens utvikling og funksjon. Eksponering for immunfaktoren i svangerskapet øker risikoen for at avkommet seinere utvikler psykose. En test av nevnte immunfaktor i svangerskapet kan derfor vise hvilke barn som er i risikosonen for å utvikle psykose seinere i livet.

Avslutning

Seminaret ble avsluttet med et foredrag av Reichelt selv. Han vektla at det foreligger en genetisk disposisjon for alle psykiatriske sykdommer. Dette er et entydig bilde fra omfattende forskning. Der genetikk er involvert, handler det automatisk også om kjemi, og dette er bakgrunnen for hans forskning. Reichelt brukte autisme som eksempel for å vise den omfattende forskninga som underbygger følgende av utilstrekkelig nedbrytning av gluten og kasein i tarmen. I denne forskninga har han selv vært sentral, men også en rekke andre forskergrupper har bidratt. Han avrundet med å understreke at kropp og sjel hører sammen og at man ikke kan isolere dem fra hverandre. Psykiske forhold påvirkes av det fysiologiske og omvendt. Reichelt mener man bør se på autisme som en systemsykdom.

Reichelt vektla at samarbeidet med Dag Tveiten på Lab1 er det beste som har hendt hans forskning på 30 år. På Lab1 er det mye fint utstyr som gjør store, faglige framskritt mulig, og som Reichelt understreket: ”Det er den blideste arbeidsplassen jeg har vært på!”

Etter foredraget sang hele salen for den populære jubilanten, som fikk trampeklapp for sin utrettelige faglige innsats og hjelp til utallige pasienter.

Kilder:

1.  http://www.npif.no/

2.  Flatabø G. Syk av melk og brød? VOF 2011; 2 (2): 8-10.

3.  Ludvigsson JF, Leffler DA, Bai JC mfl. The Oslo definitions for coeliac disease and related terms. Gut 2013; 62: 43-52. http://gut.bmj.com/content/early/2012/02/15/gutjnl-2011-301346.full

4.  Kasarda DD. Can an increase in celiac disease be attributed to an increase in the gluten content of wheat as a consequence of wheat breeding? Journal of Agricultural and Food Chemistry 2013; 61: 1155-9.

5.  Biesiekierski JR, Newnham ED, Irving PM mfl. Gluten causes gastrointestinal symptoms in subjects without celiac disease: A double-blind randomized placebo-controlled trial. The American Journal of Gastroenterology 2011; 106: 508-14. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21224837

6.  Biesiekierski JR, Peters SL, Newnham ED mfl. No effects of gluten in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity after dietary reduction of fermentable, poorly absorbed, short-chain carbohydrates. Gastroenterology 2013; 145: 320-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23648697

7.  Lundin KEA, Alaedini A. Non-celiac gluten sensitivity. Gastrointestinal Endoscopy Clinics of North America 2012; 22: 723-34. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23083989

8.  http://athletesforfarming.com/

9.  Shan L, Molberg Ø, Parrot I mfl. Structural basis for gluten intolerance in celiac sprue. Science 2002; 297: 2275-9. http://www.sciencemag.org/content/297/5590/2275.abstract

10.  Dohan FC. Cereals and schizophrenia. Data and hypothesis. Acta Psychiatrica Scandinavica 1966; 42: 125-52.

11.  Dohan FC, Grasberger JC, Lowell FM, Johnston HT, Arbegast AW. Relapsed schizophrenics: More rapid improvement on a milk- and cereal-free diet. British Journal of Psychiatry 1969; 115: 595-6.

12.  Reichelt KL, Teigland-Gjerstad B. Decreased urinary peptide excretion in schizophrenic patients after neuroleptic treatment. Psychiatry Research 1995; 58: 171-6.

13.  Reichelt KL, Seim AR, Reichelt WH. Could schizophrenia be reasonably explained by Dohan’s hypothesis on genetic interaction with a dietary peptide overload? Progress in Neuro-Psychopharmacology & Biological Psychiatry 1996; 20: 1083-114.

14.  Reichelt K-L, Stensrud M. Increase in urinary peptides prior to the diagnosis of schizophrenia. Schizophrenia Research 1998; 34: 211-3.

15.  Reichelt KL, Seim AR. Food protein derived peptides as possible disease causing agents: Examples from schizophrenia and autism. Current Topics in Peptide & Protein Research 1999; 3: 123-35.

16.  Bentsen H, Solberg DK, Refsum H mfl. Bimodal distribution of polyunsaturated fatty acids in schizophrenia suggests two endophenotypes of the disorder. Biological Psychiatry 2011; 70: 97-105.

17.  Bentsen H, Solberg DK, Refsum H mfl. Clinical and biochemical validation of two endophenotypes of schizophrenia defined by levels of polyunsaturated fatty acids in red blood cells. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 2012; 87: 35-41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22705264

18.  Bentsen H, Osnes K, Refsum H mfl. A randomized placebo-controlled trial of an omega-3 fatty acid and vitamins E + C in schizophrenia. Translational Psychiatry 2013, i trykk.

19.  Mysterud I. Norsk pionér innen ernæringsmedisin. Mat&helse 2004; 3 (4): 56-61.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner