Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Kaffe – verdens mest populære drikk

Kaffe – verdens mest populære drikk

Kaffe tilhører verdens mest populære drikker, noe som skyldes kombinasjonen av sentralstimulerende virkninger, smak og aroma. Nyere forskning har dessuten vist at kaffe har mange helsebringende egenskaper.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Shutterstock

Nest etter olje er kaffe den mest solgte varen i verden med en omsetning (2010) på 6,7 millioner tonn kaffe.1 Brasil er verdens største produsent av grønne kaffebær foran Vietnam, Indonesia og Colombia. Totalt dyrkes kaffe i mer enn 70 land. Kaffeplanten Arabica blir dyrket mest i Sør-Amerika, Øst-Afrika, Arabia og Asia, mens robusta dyrkes vest og sentralt i Afrika, sørøst i Asia og til dels i Brasil.

Det finnes et utall ulike typer, smaker og tilberedningsmåter for kaffe. Det har lenge vært diskutert hvorvidt kaffe er sunt eller ei, men nyere forskning tyder på et moderat inntak av kaffe har flere positive enn negative virkninger. Det er ingen tvil om at kaffe virker sentralstimulerende og derfor kan påvirke blant annet søvn- og døgnrytmen negativt.

Historikk

Kaffens energigivende effekt ble sannsynligvis oppdaget i Etiopia, mens kultiveringen skjedde først i det sørlige Arabia. Allerede for mer enn
1 100 år siden ble kaffe fraktet til Arabia, der fermenterte kaffebær først ble brukt til å lage vin. Denne drikken ble kjent som kisher og ble blant annet brukt i religiøse seremonier. De første troverdige opplysningene om kaffedrikking skriver seg fra det 15. århundret i Yemen.2 Etter kort tid begynte det å dukke opp kaffehus ulike steder i Midtøsten. Først på 1600-tallet kom kaffe til Europa, der det første kaffehuset ble opprettet i Venedig. Den første moderne espressomaskinen ble lagd i Milano i 1945 av Achille Gaggia og har deretter spredd seg som en farsott over hele verden.3

Annonse:
Vanlige koffeinkilder (kaffe, te, brus) 

Produkt

Koffein/
dl (mg)

Per servering (mg)

Serveringsenhet (dl)

Filterkaffe

56-85

112-170

2

Kokemalt kaffe

39-65

78-130

2

Koffeinfri kaffe

2-7

4-14

2

Espresso

169-225

84-112

0,5

Te, svart

7-30

14-60

2

Te, grønn

7-30

14-60

2

Te, hvit

7-30

14-60

2

Coca Cola

10

35

3,5

Red Bull

32

82

2,5

Kilder: Wikipedia og Chin med kollegaer.5

Ulike typer kaffeplanter

Kaffe lages fra flere planter innen arten Coffea, men de to mest dyrkete er Coffea canephora (mest kjent under navnet robusta) og arabica, som kanskje er mest verdsatt. Arabica var lenge nesten enerådende på verdensmarkedet.

Robusta er bitrere, har mindre smak og inneholder 40-50 prosent mer koffein enn arabica. Tradisjonell italiensk espresso blir for eksempel lagd av robusta av høy kvalitet. Coffea arabica er selvbefruktende, hvilket betyr at det er liten forskjell på frøene fra ulike planter, mens andre typer trenger aktiv befruktning. Canephora er mindre utsatt for sjukdom og kan dyrkes nærmere havnivå og i varmere klima enn arabica. Robusta skal ha blitt høstet kommersielt første gang i 1890 ved Lomanielva, en sideelv til Kongoelva. Deretter ble den fraktet via Den demokratiske republikken Kongo (Zaire) og Brussel før den endte opp på den indonesiske øya Java. Der ble planten videreforedlet og eksportert til plantasjer i mange land.

Kaffeplantene er inntil fem meter høye, grønne, små trær. Bladene er 10-15 cm lange og cirka seks cm brede, mens bærene er cirka 1,5 cm i diameter. Hvert bær inneholder vanligvis to frø, og kaffebønnene er det innerste frøet i bærene på planten.4 Disse blir tørket, brent og oppmalt i ulik grad avhengig av hvilken type kaffe man er ute etter.

 

Høsting og foredling

Kaffebærene går igjennom flere prosesser før de blir brent. Tradisjonelt plukkes de grønne bærene for hånd før de behandles med enten en tørr eller våt metode. Den tørre metoden er enklere og mindre arbeidskrevende enn den våte, som involverer en ganske omfattende gjæringsprosess. Når gjæringa er ferdig, blir bærene vasket med store mengder vann før de tørkes. Det blir stadig vanligere å bruke tørkebord under tørkeprosessen, siden den blir sett på som den beste metoden. Deretter blir kaffebærene sortert og merket som grønn kaffe.

Neste prosess er brenning der bærene karamelliseres ved at sterk varme bryter ned stivelsen til enkle sukkerarter. Sukrose (sukker) blir raskt redusert under prosessen og kan forsvinne helt i mørkebrent kaffe, som generelt har lavere fiberinnhold og søtere smak enn lysere typer.5 Noen aromatiske oljer og syrer blir redusert, mens andre utvikles. Caffeol dannes ved omtrent 200 grader og gir kaffens kjente aroma og smak. Lettere brent kaffe har mer kompleks og sterkere smak fra oljer og syrer, siden færre av disse blir ødelagt i brenningsprosessen.

Man kan tilberede kaffe på mange ulike måter, men felles for de fleste er at den blandes med varmt vann. Den mest konsentrerte formen er espresso, der varmt vann blir presset med høyt trykk (9-10 atmosfærer) gjennom kaffen.


Koffein

Koffein er et bittert, hvitt krystallisk stoff som finnes naturlig i ulike frø, blader og frukter. Det tilhører gruppa alkaloider, nitrogenholdige stoffer med farmakologiske virkninger på mennesker og dyr. Andre kjente alkaloider er kokain, morfin, efedrin og nikotin. 

Helseeffekter

Kaffe inneholder en rekke stoffer som påvirker vår biokjemi. Det høye inntaket gjør drikken til en av de beste kildene til antioksidanter som dels ikke finnes i andre matvarer. Espresso inneholder mest antioksidanter.6 Kaffefrøene inneholder også en del antibeitestoffer som skal beskytte dem mot å bli spist, og disse kan være giftige i store doser. Dette kan blant annet være grunnen til at noen opplever løs mage av kaffe. Koffein er den dominerende sentralstimulerende komponenten, men også andre stoffer stimulerer utskillelsen av stresshormonene adrenalin og kortisol.7

Selv om kaffe kan gi enkelte akutt økt blodtrykk, ser den ikke ut til å påvirke blodtrykket over tid.8 Det har vært spekulert i at kaffe kan bidra til kreft i magen eller bukspyttkjertelen, siden brent kaffe inneholder mange potensielt kreftframkallende komponenter. Dette er imidlertid ikke bevist; tvert imot indikerer flere studier at kaffe kan motvirke flere kreftformer, inkludert i bryst, prostata, lever og spiserør.9

Nyere studier har antydet at moderate kaffedrikkere lever lenger enn andre.10 En dansk oversiktsartikkel hevder at 3-4 kopper kaffe om dagen trolig beskytter mot mange sjukdommer og lidelser, inkludert kreft, diabetes type 2, hjerneslag, Alzheimers sjukdom, Parkinsons og depresjon.11 Andre studier tyder på at kaffe også kan beskytte mot hjerte- og karsjukdom. Imidlertid frarådes gravide å drikke mye koffeinholdig kaffe fordi det kan tenkes å skade fosteret.12


Virkninger på hjernen og sentralnervesystemet

Koffein har en rekke ulike effekter i kroppen:

– Øker energitilgangen i cellene
– Øker den totale energiomsetninga
– Motvirker tretthet
– Gir mer overskudd under og etter fysisk aktivitet
– Gir bedre fysiske prestasjoner
– Bedrer koordinasjonen
– Bedrer hukommelse og læring
– Bedrer evnen til å løse problemer
– Gir økt besluttsomhet og evne til gode løsninger
– Gjør en mer opplagt og energisk
– Reduserer reaksjonstida

Beskytter mot insulinresistens?

Koffeinholdig kaffe ser ut til å beskytte mot gallestein og leverbetennelse, som blant annet er mer vanlig ved insulinresistens.13 I motsetning til hva mange tror, er langvarig bruk av  kaffe forbundet med redusert forekomst av urinsyregikt, som trolig forårsakes av økt utskillelse av urinsyre.14 Urinsyre er muligens en viktig aktør i utviklingen av insulinresistens og metabolsk syndrom, og en studie indikerte at 4-5 kopper om dagen reduserte risikoen for diabetes type 2 med 50 prosent.15 Akutt inntak av koffein kan bidra til nedsatt insulinfølsomhet16 i noen uker.17

Bivirkninger

De som bryter ned koffein raskt, tåler mer enn andre og er følgelig mindre utsatt for bivirkninger og helseproblemer forårsaket av kaffe.18 Bivirkninger forekommer hyppig hvis koffeininntaket overskrider 1,5 g om dagen. Mest vanlig er hodepine, rastløshet, søvnproblemer, økt hjerterytme, lemus (muskelnapping) og irritabilitet.19 LD50 for koffein (dosen som antas å drepe 50 prosent) er omtrent 150-200 mg/kg19.

Kaffe kan gi løs mage, noe som kan være positivt ved treg mage. Pasienter med ulcerøs kolitt, Crohns syndrom og irritabel tykktarm anbefales å være forsiktige med kaffe,20 blant annet fordi det reduserer opptaket av jern i kosten. Dette bør spesielt de med jernmangel og anemi være oppmerksomme på.21 Kaffe kan også øke opptaket av smertestillende medikamenter som paracetamol.22

Artikkelen fortsetter under annonsen: 

Kaffe og koffein

Kaffe fra brente kaffefrø er den vanligste koffeinkilden i størstedelen av verden. Generelt inneholder mørk brent kaffe litt mindre koffein, da noe ødelegges av høy varme.23 Svart, hvit og grønn te inneholder også en del koffein, jf. tabellen på dette oppslaget.24

Kaffe og te er generelt en foretrukket koffeinkilde framfor brus med mindre man tilsetter sukker eller kunstige søtningsstoffer, også fordi kaffe og te inneholder antioksidanter. Te inneholder mer koffein enn kaffe per tørrvektenhet, men siden konsentrasjonen gjerne er tynnere i tilberedt te, inneholder ferdig kaffe mest koffein.

Halveringstida for koffein i kroppen (tida det tar før konsentrasjonen i blodet er halvert) er i gjennomsnitt omkring seks timer med en variasjon fra 2,5 til 10 timer.25 Dette betyr at det av hensyn til søvn og restitusjon kan være lurt ikke å innta koffeinholdige drikker og matvarer etter kl. 15.

Bidrar kaffe til vektnedgang?

Sammen med grønn te og kaffe er koffein et av de få, lovlige tilskuddene som bidrar til å øke kroppens nedbrytninga av fett.26 Grønn te er vist å bidra til vektnedgang27 samtidig som koffein ikke reduserer fettfri kroppsmasse.28 Liknende effekter er vist for kaffe.29 Også andre stoffer enn koffein bidrar til økt fettnedbrytning og vektnedgang.30 Koffein virker for mange væskedrivende under hvile, men ikke ved fysisk aktivitet31 eller i varme omgivelser.32

Avhengighet

Koffeinholdige drikker kan føre til psykologisk avhengighet.33 Noen utvikler forholdsvis raskt toleranse (tilvenning), men dette gjelder i liten grad sentralnervesystemet.34 Vanlige abstinenssymptomer er hodepine, irritabilitet, nedsatt konsentrasjon, tretthet og influensaliknende smerter og er mest framtredende hos dem med daglig inntak.35 Slike symptomer kan oppstå 12-24 timer etter siste koffeininntak og når ofte en topp etter 48 timer. Abstinensen kan vare fra to til ni dager.36

Unge og koffein

Det ser ikke ut til at koffein begrenser veksten til barn og unge, men det kan bidra til større trang etter sukker og karbohydratholdige matvarer 37 og trolig øke risikoen for misbruk av andre sentralstimulerende midler.38 De fleste koffeinholdige drikkene de yngste benytter seg av, inneholder en stor mengde sukker – 50 g per halvliter er ikke uvanlig. En slik kombinasjon er ikke å anbefale.

Kilder:

1.  FAO. http://www.fao.org/docrep/006/y5143e/y5143e0v.htm

2.  Weinberg BA, Bealer BK. The world of caffeine. New York: Routledge, 2002.

3.  Pendergrast M. Uncommen grounds. New York: Texere Publishing, 2001.

4.  http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe

5.  Mauro Cipolla. http://www.virtualcoffee.com/may/educate.html

6.  Cruz R, Cardoso MM, Fernandes L mfl. Espresso coffee residues: a valuable source of unextracted compounds. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2012; 60: 7777-84. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22812683

7.  Klag MJ, Wang NY, Meonl LA mfl. Coffee intake a risk of hypertension: the Johns Hopkins precursors study. Archive of Internal Medicine 2002; 162: 657-62. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11911719

8.  Mesas AE, Leon-Munoz LM, Rodriguez-Artalejo F mfl. The effect of coffee on blood pressure and cardiovascular disease in hypertensive individuals: a systematic review and meta-analysis. American Journal of Clinical Nutrition 2011; 94: 113-26. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21880846

9.  Ganmaa D,, Willett WC, Li TY mfl. Coffee, tea, caffeine and risk of breast cancer: A 22-year follow-up. International Journal of Cancer 2008; 122: 2071-6. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18183588

10.  Tamakoshi A, Lin Y, Kawado M mfl. Effect of coffee consumption on all-cause and total cancer mortality: findings from the JACC study. European Journal of Epidemiology 2011; 26: 285-93. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21298466

11.  Hermansen K, Krogholm KS, Bech BH mfl. Kaffe kan beskytte mot sygdom. Ugeskrift for læger 2012; 174: 2293-7. www.ugeskriftet.dk/portal/page/portal/LAEGERDK/UGESKRIFT_FOR_ LAEGER/Artikelvisning?pUrl=/UGESKRIFT_FOR_LAEGER/TIDLIGERE_NUMRE/2012/UFL_2012_39/UFL_2012_174_39_2293

12.  Van Dam RM. Coffee consumption and risk of type 2 diabetes, cardiovascular disease, and cancer. Applied Physiology, Nutrition and Metabolism 2008; 33: 1269-83. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19088789

13.  Muriel P, Arauz J. Coffee and liver diseases. Filoterapia 2010; 81: 297-305. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19825397

14.  Choi HK, Willett W. Curhan G. Coffee consumption and risk of incident gout in men: a prospective study. Arthritis and Rheumatis 2007; 56: 2049-55. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17530645

15.  Johnson RJ. The fat switch. New York: Mercola.com, 2012.

16.  Graham TE, Sathasivam P, Rowland M mfl. Caffeine ingestion elevates plasma insulin response in humans during an oral glucose tolerance test. Canadian Journal of Physiology and Pharmacology 2001; 79: 559-65. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11478588

17.  Dekker MJ, Gusba JE, Robinson LE mfl. Glucose homeostasis remains altered by acute caffeine ingestion following 2 weeks of daily caffeine consumption in previously non-caffeine-consuming males. British Journal of Nutrition 2007; 98: 556-62. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17524180

18.  Palatini P, Ceolotto G, Ragazzo F mfl. CYP1A2 genotype modifies the association between coffee intake and the risk of hypertension. Journal of Hypertension 2009; 27: 1594-601. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19451835

19.  Peters JM. Factors affecting caffeine toxicity: A review of the literature. Journal of Clinical Pharmacology 1967; 7: 131-41. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6069695

20.  Alexander D. http://damianalexander.com/wp-content/uploads/2011/11/How-To-Change-Your-Own-Batteries5-The-Coffee-Report.pdf

21.  Dewey KG, Romero-Abal ME, Quan de Serrano J mfl. Effects of discontinuing coffee intake on iron status of iron-deficient Guatemalan toddlers: a randomized intervention study. The American Journal of Clinical Nutrition 1997; 66: 168-76. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9209186

22.  Okore VC, Osuji AC. Thermodynamic considerations of the interaction between caffeine and paracetamol in aqueous solutions. Bollettino Chimico Farmaceutico 2001; 140: 345-50. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11680089

23.  http://en.wikipedia.org/wiki/Coffee

24.  Chin JM, Merves ML, Goldberger BA mfl. Caffeine content of brewed teas. Journal of Analytical Toxicology 2008; 32: 702-4. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19007524

25.  Maqkos F, Kavouras SA. Caffeine use in sports, pharmacokinetics in man, and cellular mechanisms of action. Critical Review in Food Science and Nutrition 2005; 45: 535-62. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16371327

26.  Jeukendrup AE, Randell R. Fat burners: nutrition supplements that increase fat metabolism. Obesity Reviews 2011; 12: 841-51. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21951331

27.  Hursel R, Viechtbauer W, Westerterp-Plantenga MS. The effects of green tea on weight loss and weight maintenance: a meta-analysis. International Journal of Obesity 2009; 33: 956-61. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19597519

28.  Westerterp-Plantenga MS. Green tea catechins, caffeine and body-weight regulation. Physiology & Behavior 2010; 100: 42-6. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20156466

29.  Greenberg JA, Boozer CN, Geliebter A. Coffee, diabetes, and weight control. The American Journal of Clinical Nutrition 2006; 84: 682-93. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17023692

30.  Hursel R, Viechtbauer W, Dulloo AG mfl. The effect of catechin rich teas and caffeine on energy expenditure and fat oxidation: a meta-analysis. Obesity Reviews 2011; 12: e573-81. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21366839

31.  Wemple RD, Lamb DR, McKeever KH. Caffeine vs caffeine-free sports drinks: effects on urine production at rest and during prolonged exercise. International Journal of Sports Medicine 1997; 18: 40-6. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9059904

32.  Millard-Stafford ML, Cureton KJ, Wingo JE mfl. Hydration during exercise in warm, humid conditions: effect of a caffeinated sports drink. International Journal of Sports Nutrition and Exercise Metabolism 2007; 17: 163-77. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17507741

33.  Satel S. Is caffeine addictive? – a review of the literature. The American Journal of Drug and Alcohol Abuse 2006; 32: 493-502. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17127537

34.  Nehlig A. Are we dependent upon coffee and caffeine? A review on human and animal data. Neuroscience and Biobehavior Reviews 1999; 23: 563-76. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10073894

35.  Juliano LM, Huntley ED, Harrell PT mfl. Development of the caffeine withdrawal symptoms questionnaire: caffeine withdrawal symptoms cluster into 7 factors. Drug and Alcohol Dependence 2012. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22341956

36.  Juliano LM, Griffiths RR. A critical review of caffeine withdrawal: empirical validation of symptoms and signs, incidence, severity, and associated features. Psychopharmacology 2004; 176: 1-29. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15448977

37.  Heckman MA, Weil J, Gonzales de Meija E. Caffeine (1,3, 7-trimethylxanthine) in foods: a comprehensive review on consumption, functionality, safety, and regulatory matters. Journal of Food Science 2010; 75: R77-87. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20492310

38.  Temple JL. Caffeine use in children: what we know, what we have left to learn, and why we should worry. Neuroscience and Biobehavioral Reviews 2009; 33: 793-806. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19428492

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar