Kan kreft i bukspyttkjertelen helbredes?

Selv om prognosen ved bukspyttkjertelkreft er svært dårlig, er nylig en pasient i Frankrike dokumentert frisk etter en kombinasjon av cellegiftbehandling og frekvensbasert terapi. Dette gir håp om mer effektiv behandling av denne krefttypen i framtida.

Tekst Iver Mysterud
Artikkelen ble bearbeidet 18.1. 2023

Kort fortalt

• Det er vanskelig å helbrede en pasient for kreft i bukspyttkjertelen.
• I april 2014 publiserte to franske kreftleger en detaljert artikkel om hvordan en pasient (her kalt E.S.) hadde blitt frisk av kreft i bukspyttkjertelen etter først å ha fått behandling med cellegift og deretter med en spesiell type frekvensbasert terapi.
• Da E.S. ble undersøkt kirurgisk 19. april 2013, ble det oppdaget en 4 cm bred svulst i bukspyttkjertelen like ved en viktig pulsåre.
• Cellegiftbehandling ble igangsatt med en gang, og per 23. september var den krympet til 1,2 cm.
• E.S. begynte egenbehandling med et ”trådløst” apparat for pulserende magnetfelt-terapi kalt PERL-M 4. oktober 2013 i nært samarbeid med de to legene. Mellom 7. og 21. november forsvant svulsten. Også en sekundærsvulst ble etter dette borte.
• E.S. er per begynnelsen av august 2014 fremdeles frisk. Terapien er derfor lovende, men det gjenstår å se langtidseffekten. Det er nemlig stor risiko for tilbakefall særlig de første to årene etter kreftbehandling. 

Det regnes som svært vanskelig å helbrede en pasient for kreft i bukspyttkjertelen. Etter at den vanligste varianten av denne krefttypen er påvist, lever pasienten i gjennomsnitt ikke lenger enn seks måneder. Hvis kreften utvikler seg og spres til andre organer (metastase), fører det til pasientens død i mer enn 90 prosent av tilfellene.¹

Leger som får inn pasienter med kreft i bukspyttkjertelen, står derfor overfor en stor utfordring, og pasienter som får denne diagnosen, har dårlige framtidsutsikter. Alle nye tiltak og behandlingsformer som kan hjelpe ved denne krefttypen, vil være velkomne.

Den kjente tannlegen William Donald Kelley (1925–2005) er en av de få dokumenterte tilfellene av en fullstendig helbredelse av bukspyttkjertelkreft etter å ha fått diagnosen ”terminal bukspyttkjertelkreft” i 1963.² Hans erfaringer med 33 000 pasienter fikk ham til å tro at den beste strategien for god helse var å balansere kroppens kjemi ved hjelp av ernæring. Kelleys erfaringer er så vidt vi vet ikke publisert i ”anerkjente tidsskrifter”, hvor det imidlertid de siste årene finnes en rekke eksempler på at et ketogent kosthold kan motvirke kreft (se ramme).

---

Kreft og ketogent kosthold

Siden kreftceller i mindre grad enn friske celler er i stand til å bruke ketonlegemer som energisubstrat (Warburg-effekten), anses et ketogent kosthold generelt å være lovende ved en rekke former for kreft. ¹ I én studie reverserte flere kreftpasienter vekttapet ved å spise en ketogen diett (mindre enn 10 E% karbohydrater) i en uke.²
I en pilotstudie av ti pasienter med aggressive kreftformer i framskredent stadium fungerte et ketogent kosthold godt i fire uker, selv om pasientene gikk noe ned i vekt. Det ble ikke registrert noen farlige bivirkninger, hvilket vil si at et ketogent kosthold er trygt. Jo større grad av ketose, desto større sannsynlighet var det for at sykdommen hadde stabilisert seg eller gått delvis tilbake. ^3,4
I en annen pilotstudie fikk to barn med kreft et kosthold med lite sukker og karbohydrater, men mye fett og protein (ketogen diett). Det ene barnet ble helt friskt. ⁵

---

Raske karbohydrater og kreft i bukspyttkjertelen

Det finnes studier som finner korrelasjon mellom høyt inntak av raske karbohydrater og risiko for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen. ^1,2,3

---

Ny forskning

Det finnes trolig flere muligheter enn Kelleys erfaringer og et ketogent kosthold som kur mot kreft, inkludert i bukspyttkjertelen. I april 2014 publiserte to franske kreftleger en detaljert artikkel om hvordan en pasient (her kalt E.S.) hadde blitt frisk av kreft i bukspyttkjertelen etter først å ha fått behandling med cellegift og deretter med en spesiell type frekvensbasert terapi.

Da E.S. ble undersøkt kirurgisk 19. april 2013, ble det oppdaget en 4 cm bred svulst i bukspyttkjertelen like ved en viktig pulsåre (arterie). Ifølge konvensjonell oppfatning innebar dette at den eneste tilgjengelige behandlinga var å gi pasienten cellegift. Med en svulst på den størrelsen og uten kirurgi som behandlingsalternativ ble overlevelsessjansen anslått til mindre enn ti prosent.

Cellegift, god start

Cellegiftbehandling ble igangsatt med en gang, og det viste seg at E.S. tålte de fire behandlingsrundene godt. I tillegg begynte svulsten å krympe. Pasienten fikk derfor tre ekstra runder med cellegift. I alt fikk dette svulsten til å krympe til 1,2 cm per 23. september. Ifølge legene var dette en klar, men begrenset effekt av cellegiften. Selv om starten var god, måtte noe mer gjøres dersom E.S. skulle overleve.

Allerede 25. august hadde pasienten selv mottatt informasjon om et ”trådløst” apparat for pulserende magnetfelt-terapi kalt PERL-M. Det er en videreutvikling av systemet som den amerikanske forskeren og oppfinneren Royal Raymond Rife (1888–1971) utviklet tidlig på 1900-tallet. Apparatet hans var også basert på frekvenser fra radiorør og ble brukt i medisinsk behandling. Rife var i stand til å svekke eller drepe mikroorganismer og bidra til at folk ble bedre eller kurert av ulike sykdommer, inkludert kreft. ^1,2 E.S. hadde oppdaget at det fantes historiske eksempler på bruk av energimedisinsk terapi mot kreft i form av en videreutviklet, moderne teknologi som er skånsom mot kroppen. Terapi med frekvenser og pulserende magnetfelter krever ingen inngrep og har ingen bivirkninger.

Frekvensbasert terapi som støtte

I begynnelsen av september 2013 sendte E.S. en e-post til det kanadiske firmaet som produserer PERL-M. Dette apparatet leverer pulserende elektromagnetiske felter, såkalt PEMF (se artikler i VOF for nærmere omtale av pulserende elektromagnetisk feltterapi ^3,4.

Etter utveksling av flere e-poster fant E.S. ut at han sto overfor to valgmuligheter: Han kunne enten importere et apparat eller kjøpe et nytt fra en fransk privatperson hvis slektning hadde avgått ved døden før han fikk apparatet. For å komme i gang med den frekvensbaserte støtteterapien så fort som mulig kjøpte E.S. den privateide maskina i begynnelsen av oktober. Samtidig fikk han en avtale med produsenten om internettbasert opplæring i bruk og mulighet til å få svar på ting han lurte på.

Rask bedring

E.S. begynte behandlinga 4. oktober 2013 i nært samarbeid med de to legene. Allerede etter en uke følte E.S. økt velvære, han sov bedre, og hans diabetessymptomer ble bedre. I samråd med kirurgen fortsatte behandlinga utover høsten. Den 7. november ble det ved ultralyd påvist at svulsten fortsatt var 1,2 cm i diameter, men det skjedde noe i kantene av svulsten like ved arterien. Etter dette opplevde E.S. rask bedring.

En CT-skanning utført 21. november viste ikke lenger spor av svulsten. Det ble imidlertid oppdaget en sekundær svulst på 2 cm på leveren. Denne ble videre utredet med PET- og MR-skanninger i begynnelsen av desember. Uregelmessighetene i bukspyttkjertelen og leveren var nå borte.

Da E.S. var til undersøkelse i januar 2014, var en spesifikk kreftmarkør (karsinoembryonalt antigen, CEA) helt normal. Imidlertid hadde en annen markør (CA 19-9) økt litt, noe som kunne indikere at sykdommen ikke var fullstendig borte. Som legene skriver, vil helbredelsen av E.S. anses å være endelig først etter at denne markøren har gått tilbake til det normale. En CT-skanning 4. februar underbygde at pasienten ikke hadde fått noen form for tilbakefall.

Seier

De to legene konkluderte at cellegiftbehandling etterfulgt av to måneders behandling med PEAR-L hadde gitt en utvilsom seier over E.S.’ kreft i bukspyttkjertelen.

Når det gjelder sannsynlige virkningsmekanismer av frekvensbasert terapi, bruker de to legene omfattende plass i sin fagartikkel på å forklare dem i lys av fysikk, biofysikk og biologi. Forklaringa er så krevende og omfattende at interesserte lesere henvises til originalartikkelen.¹

I begynnelsen av august 2014 sto det fortsatt bra til med E.S. Terapien virker følgelig lovende, men det gjenstår å se langtidseffekten. Det er nemlig stor risiko for tilbakefall særlig de første to årene etter kreftbehandling. Etter vår oppfatning kan kreftpasienter være best tjent med å kombinere blant annet denne terapien med elementer som Kelley benyttet seg av, samt et ketogent kosthold.

---

PERL-M

PERL-M er et frekvensbehandlingsapparat som bruker et plasmarør til å levere høyfrekvent pulserende magnetfelt-terapi. ⁽¹⁾Det måler 45 x 33 x 13 cm og inkluderer en justerbar frekvensgenerator (1-100 kHz), radiosender (27,125 MHz) , signalforsterker og plasmarøret som leverer det elektromagnetisk pulserende feltet til klienten eller klientene (flere kan behandles samtidig).
Plasmarøret er av blyglass og fylt med gassen argon under lavt trykk (0,026 atm). Strålingstsyrken fra plasmarøret er 60 W når gassen er ionisert og dermed ledende. Bærebølgen som er godkjent av Mat- og legemiddelverket i USA (FDA), er på 27,125 MHz. Den benyttes av nye apparater til smertebehandling m.v., herunder AcitPatch, som kom til Norge i september 2014.
PERL-M-apparatet med plasmarøret er gjennom en standard koaks BNC-kabel forbundet med frekvensgeneratoren. Frekvensgeneratoren kan programmers via et eget program (Progen Wizard) fra en Windows PC. Generatoren inneholder en rekke forhåndsprogrammerte frekvensbanker/programmer til bruk for spesifikke sykdomstilstander. Frekvensgeneratoren ProGen II som leveres med, kan programmeres til å levere pulserende bølger i alle vanlige formater med skreddersydd oppsett om ønskelig (styrke, ulike bølgeformer, sveip over et frekvensområde eller fast frekvens mm.). Formen til bølgene kan endres, men rektangulære bølgeformer anses som mest effektivt.¹
ProGen II kan også benyttes separat som direkte frekvensbasert mikrostrømterapi, til frekvensbasert lysterapi eller som elektroakupunktur-system.
Behandling med PERL-M (via plasmarøret) skjer ved at én eller flere personer sitter foran apparatet. Generatoren er sterk nok til at det kan påvirke personer som sitter 10 m unna.
PERL-M produseres av firmaet Resonant Light Technology Inc. i Canada.

---

Kilder

[1] Le Chapellier P, Matta B. (2014) Is victory over pancreatic cancer possible, with the help of tuned non-invasive physiotherapy? A case study says yes. Journal of Cancer Therapy 2014; 5: 460-77.http://dx.doi.org/10.4236/jct.2014.55053

[2] Kelley WD, Rohè F. Cancer: Curing the incurable. Bonita, CA: New Centuray Promotions, 2000.

[3] Klement RJ, Kämmerer U. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutrition & Metabolism 2011; 8: 75. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3267662/

[4] Fearon KCH Nutritional pharmacology in the treatment of neoplastic disease. Baillière’s Clinical Gastroenterology 1988; 2: 941-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3072982

[5] Fine EJ, Segal-Isaacson CJ, Feinman RD mfl. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition 2012; 28: 1028-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22840388

[6] Myers AP, Cantley LC. Sugar free, cancer free? Nutrition 2012; 28: 1036. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22925542

[7] Nebeling LC, Miraldi F, Shurin SB mfl. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: Two case reports. Journal of the American College of Nutrition 1995; 14: 202-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7790697

[8] Michaud DS, Liu S, Giovannucci E mfl. Dietary sugar, glycemic load, and pancreatic cancer risk in a prospective study. Journal of the National Cancer Institute 2002; 94: 1293-300. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12208894

[9] Schernhammer ES, Hu FB, Giovannucci E mfl. Sugar-sweetened soft drink consumption and risk of pancreatic cancer in two prospective cohorts. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2005; 14: 2098-105. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16172216

[10] Larsson SC, Bergkvist L, Wolk A. Consumption of sugar and sugar-sweetened foods and the risk of pancreatic cancer in a prospective study. American Journal of Clinical Nutrition 2006; 84: 1171-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17093171

[11] Lynes B. The cancer cure that worked. Ontario, Canada: Marcus Books, 1987.

[12] Lynes B. Rife’s world of electromedicine: The story, the corruption and the promise. South Lake Tahoe, CA: BioMed Publishing Group, 2009.

[13] Mysterud I. PEMF – helbredelse stimulert av meget svak strøm. VOF 2011; 2 (8): 78-84.

[14] Mysterud I. Mange typer PEMF-teknologi på markedet. VOF 2012; 3 (1): 80-4.

[15] E-post fra Pierre Le Chapellier til IM av 22.8.2014.

[16] Personlig meddelelse fra Jan Fredrik Poleszynski i UnoVita AS 4.8.2014.

[17] https://www.resonantlight.com/