Skip to main content

Kan dyr sørge?

Dette forsøker den amerikanske primatforskeren og antropologen Barbara J. King å besvare i boka How animals grieve.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Barbara J. King
Tittel: How animals grieve
Utgiver: The University of Chicago Press
Utgivelsesår: 2013 (innbundet, 193 sider)
ISBN: 978-0-226-43694-4
Pris: Kr 169 (akademika.no), £17,50 (www.amazon.co.uk)[/gdlr_box_icon]

King_2013_Hos-animals-grieve_ForsideHennes konklusjon er at dyr kan sørge, særlig pattedyr, og dessuten en del individer blant andre arter. Sorg kan gjelde tap av et individ den sørgende har hatt et langt og nært forhold til. Dette er best dokumentert fra naturlige forhold (ute i naturen) for elefanter, delfiner, sjimpanser og noen fuglearter. I tillegg foreligger en rekke eksempler blant kjæledyr, gårdsdyr og dyr i dyrehager.


Forfatteren er professor i antropologi ved William and Marys høgskole i Virginia, USA. Hun er forfatter og redaktør av en rekke andre bøker, inkludert Being with animals (2010), Evolving God (2007; om hvordan religion ble til gjennom evolusjonsprosessen) og The dynamic dance (2004; om ikke-verbal kommunikasjon mellom afrikanske menneskeaper). Hun holder en rekke foredrag, blogger regelmessig for National Public Radio (http://www.npr.org/sections/13.7/) og er bokanmelder for Times Literary Supplement. På hennes nettside ligger også en fire minutters video om How animals grieve (www.barbarajking.com).


I boka går forfatteren gjennom den systematiske forskninga og de interessante anekdotene som foreligger for å underbygge at dyr kan sørge over tapet av en nær relasjon, enten det er en artsfrende eller dyr av annen art. For en del arter er dokumentasjonen overbevisende, for andre ikke, men uansett vektlegger King at det trengs mer forskning. Et viktig poeng for henne er å stimulere andre til å gjennomføre slik forskning. Hvis man ikke er åpen for at dyr kan ha nære, følelsesmessige forhold, vil man ikke lete etter eller forsøke å teste om dyr faktisk kan sørge.

LES OGSÅ  Pensum for vitebegjærlige nr. 4 2012

Et av hennes hovedbudskap er: Der man finner sorg hos dyr, finner man sannsynligvis også kjærlighet, og vice versa. Men hvordan kan man måle eller avklare om et dyr kan sørge eller være glad i noen? King drøfter denne problemstillinga i bokas innledning. Hennes hypotese er at når et dyr er glad i et annet dyr, vil det følge etter dette dyret for å være nær og ha positivt samvær av grunner som omfatter, men går videre enn, ”opplagte” overlevelsesbaserte hensikter som å skaffe mat, forsvare seg mot rovdyr og å reprodusere. Dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse. Man må legge til: Hvis et dyr ikke lenger har mulighet til å tilbringe tid sammen, for eksempel hvis partneren dør, vil dyret som elsker, lide på en synlig måte: ved spisenekt, tape vekt, bli syk, bli utagerende, bli giddeløs eller å anta et kroppsspråk som formidler tristhet eller depresjon.

Med dette som bakgrunn går King gjennom en rekke eksempler og forskning i bokas 15 kapitler. En del av dyra som omtales, oppfyller klart hennes definisjon av hvordan de uttrykker kjærlighet og sorg, men ikke alle gjør det. Forfatteren tar opp katter (kap. 1), hunder (2), gårdsdyr som hester, geiter, kyr, griser, kyllinger og ender (3), kaniner (4), elefanter (5), aper (6), sjimpanser (7), fugler (8) og havdyr som delfiner, hval og skilpadder (9). I kapittel 10 vises interessante eksempler om sorg på tvers av artsgrensene, blant annet mellom en elefant og en hund.

Forekommer selvmord hos dyr, hvis livsbetingelsene er helt håpløse (kap. 11)? I kapittel 12 tar King opp hvilke konsekvenser den nye kunnskapen om sorg hos menneskeaper som sjimpanser og gorillaer kan og bør ha når dyr dør, for eksempel i en dyrehage. Videre diskuteres og problematiseres nekrologer over dyr (13), hvordan sorgprosessen hos dyr og mennesker antas å være ulike (14) og dødsritualer og sorg tilbake i menneskets forhistorie (15). Skriftlige kilder og visuelle ressurser er presentert kapittelvis bak i boka, og den har et stikkordregister.

LES OGSÅ  Barnebok om å spise feil mat

Eksemplene i boka er interessante og rørende, og King vektlegger at sorg hos dyr ikke avhenger av en kognitiv forståelse av selve dødsbegrepet. Det som betyr noe, er dyrs følelsesmessige bånd med hverandre. Hun er også opptatt av at man ikke må kreve eller forvente at ethvert dyr sørge selv om noen dyr gjør det. Tenk her på ulike sorgreaksjoner hos mennesker. Som vi alle vet, avhenger sorgreaksjoner av en rekke faktorer, inkludert hvor nært forhold vi har hatt til en person som er gått bort, og hvor lenge vi har kjent vedkommende. I tillegg kommer personlighetsfaktorer inn. Som King skriver om elefanter: ”Når anekdoter rapporteres av forskere eller andre som forsiktig tolker atferden til dyr de kjenner godt, peker de på dyrets evne til å utføre en eller annen handling eller uttrykke en eller annen følelse. Selv om bare noen elefanter sørger over en tapt slektning eller venn, selv om bare noen elefanter kjærtegner knoklene til sine døde slektninger, er den atferden genuin og betydningsfull for disse individene.”

Det kommer tydelig fram at King er en sann dyrevenn som er opptatt og motivert av at dyr skal få det bedre. Hun er imidlertid ikke av den grunn ukritisk til stoffet og kommer jevnlig med innvendinger og alternative tolkninger av de ulike observasjonene og forskningen.

Temaet kjærlighet og sorg hos dyr er relativt nytt i faglitteraturen, og vi kan forvente mye ny innsikt i årene som kommer, ikke minst fra dyrehager. Alle som har et forhold til eller er interessert i dyr – lek som lærd – vil ha interesse av How animals grieve.

LES OGSÅ  Skaff deg en hund – unngå hjertesykdom

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?