Skip to main content

Kan glyfosat gi epilepsi? Glyfosat er den aktive ingrediensen i Roundup

Ukeslutt 26. august 2022 Denne uka kan du lese forskning som antyder at glyfosat kan være en årsaksfaktor ved epilepsi. Se også det glimrende innlegget av nevrolog Karl Otto Nakken. Videre viser vi til en hjerneforsker som er sterkt kritisk til overdreven bruk av mobiltelefoner og andre skjermer.

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Du kan også lese at sopp ble redningen ved svineoppdrett da fôrprisene steg til himmels. Norske forskere håper de kan manipulere celler for å få sår til å gro raskere. Fordyp deg i noen betraktninger om hvordan sola, månen og jordas magnetfelt påvirker menneskets atferd. Øvrige lesetips handler om koronapandemien:

  • Mild koronasykdom beskytter lenge etterpå
  • Lærebok med faktafeil: – Elevene skal alle i samme kverna av meninger
  • Tvangstiltak under pandemien var institusjonalisert kriminalitet mot menneskeheten

Glyfosat og epilepsi

Mulige sammenhenger mellom glyfosat og epilepsi kommer fram av en ny studie i fagtidsskriftet Scientific Reports. Studien er også omtalt på Sustainable Pulse 23. august. Glyfosat er den aktive ingrediensen i Roundup, verdens mest brukte ugressmiddel.

LES OGSÅ  Hvordan påvirkes mennesker av glyfosat?

Man vet lite om hvordan glyfosat og Roundup virker på nervesystemet, og amerikanske forskere testet dette på jordlevende rundormer. Det førte til atferd som likner epileptiske anfall hos disse dyra. Det underbygger at glyfosat fester seg til GABAA-reseptorer, som er involvert i epileptiske anfall hos mennesker. Studien peker derfor på behov for testing av glyfosat og Roundup på nervesystemet til mennesker.

Så godt og innsiktsfullt kan en lege skrive!

Pensjonert nevrolog Karl Otto Nakken er en god fagmann og en vittig skribent med god menneskekunnskap og gode sosiale antenner. Han gleder mange med sine ulike artikler og funderinger i Tidsskrift for Den norske legeforening. Den 13. juni hadde han et glitrende innlegg blant annet om betydningen av kommunikasjon i legeyrket.

Hjerneforsker om skjerm: – Tidstyven er de plattformene som reduserer lykke

– Det er ikke skjermen isolert sett som er problemet, men aktivitetene den stjeler tid fra, sier hjerneforsker Ole Petter Hjelle i et intervju på Hemali.no 20.august.

I intervjuet tar han opp problemer med dagens skjermbruk, særlig for barn, og hvordan vi best kan leve med våre smarttelefoner.

Sopp ble redningen da fôrprisene steg til himmels

Etter tolv år med svineproduksjon så Wenche og Even Sundby seg nødt til å slutte med griseoppdrett. Prisene på økologisk kraftfôr var blitt for høy. Løsningen kom i grevens tid i form av sopp. Detaljene tas opp i en artikkel på Hemali.no 12. august.

Forskere håper de kan manipulere celler for å få sår til å gro raskere

Dette er tema for en artikkel på Universitetet i Oslos nettsted Titan.uio.no 18. august.

LES OGSÅ  Ketogen kost motvirker tallrike helseproblemer

Ved å kombinere eksperimenter og beregningsorientert biologi har forskere identifisert noen av de viktige mekanismene i cellene ved sårskade. Målet er å forstå så mye om sårtilheling at det er mulig å få sår til å gro raskere eller stimulere groprosessen i sår som ikke vil gro. For vår egen del vil vi legge til at store doser vitamin C som regel gir raskere sårtilheling!

Hvordan påvirker sola, månen og jordas magnetfelt menneskets atferd?

Dette er tema for et blogginnlegg av journalist Lynne McTaggart 19. august.
Ellers hadde Helsemagasinet en artikkel om dette temaet i 2015.

Mild koronasykdom beskytter lenge etterpå

Dette kommer fram av en norsk studie, som har undersøkt 391 personer. De hadde covid-19 i den første smittebølgen i mars 2020 eller den andre i september 2020. Deltakerne hadde gode nivåer av antistoffer 1012 måneder etter at de var syke. Mild sykdom har altså gitt disse personene god beskyttelse lenge etter at personene var syke. Ingen av deltakerne hadde reinfeksjoner i løpet av disse 12 månedene. Studien er publisert i fagtidsskriftet PloSOne.

Lærebok med faktafeil: – Elevene skal alle i samme kverna av meninger

Kjetil Tveit kritiserer læreverket Fabel 10 norsk for ungdomsskolen for sin presentasjon av folk med ”avvikende” synspunkter under koronapandemien på Hemali.no 24. august. Læreverket levnes liten ære for sin presentasjon.

Tvangstiltak under pandemien var institusjonalisert kriminalitet mot menneskeheten

Det mener den uavhengige skribenten Julius Ruechel i et innlegg 4. februar 2022 på nettsiden til The Ideas Institute.

Han argumenter for at ingen omstendigheter kan forsvare krenking av menneskerettighetene. Å ofre noen for å redde andre er ikke moralsk akseptabelt. Det ble gjort av myndighetene i hele verden under pandemien ved hjelp av tvangstiltak som nedstengning, sosial isolasjon og vaksinering. Dette er et meget leseverdig innlegg om et viktig tema. Som Ruechel skriver:

LES OGSÅ  Lesetips om tannhelse og om koronavaksine

“Every individual must have the right to weigh the risks and benefits of following public health recommendations and to navigate the complex realities of their individual livesThere is no risk/benefit calculation for the “greater good” that justifies stripping individuals of their constitutional rights. Mandates deny your ownership over your own body. Mandates take away your ability to manage ALL the risks and priorities in your life. Mandates turn free people into cattle, dependent on the whims of their shepherd.”

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner