Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Kan helsemyndighetene ta feil?

Kan helsemyndighetene ta feil?

Midt i sommervarmen varslet Aftenposten1 at norske myndigheter har endret anbefalingen om å la seg vaksinere med influensavaksinen Pandemrix. Vaksinen ble tatt av 600 000 barn og unge i Norge, halvparten av alle i alderen 0-19 år. Når kommer innrømmelsen om at nøkkelhullmerking er et dårlig virkemiddel for å bedre folks helse?

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Medieblikk

Skal vi tro på det vi leser og hører? Mediene er fulle av feil fra forskning, logiske brister og ufullstendig informasjon. Vi setter søkelys på noe av dette.

Under svineinfluensaepidemien i 2009 var myndighetene en sterk pådriver for at folk skulle la seg vaksinere. Alle advarsler ble den gangen suverent overhørt, og mange sterke ord ble brukt om dem som var skeptiske til vaksinering.

Nå har pipa fått en annen lyd etter at Den europeiske vitenskapelige legemiddelkomiteen (CHMP) anbefaler å begrense bruken. Årsaken er at forskere har påvist at det er stor sannsynlighet for at vaksinen kan utløse sovesykdommen narkolepsi.

Legemiddelverket (SLV) opplyser at narkolepsi forekommer hos ett av 100 000 barn hvert år, og derfor ventet man ikke mer enn 5-6 tilfeller blant dem som fikk vaksinen i 2009. Til nå har imidlertid 19 norske barn (hvorav ett ikke var vaksinert) og 5 voksne fått narkolepsi, og i Finland og Sverige er risikoen funnet å være 6-13 ganger så høy blant barn og unge som fikk Pandemrix enn dem som ikke fikk vaksinen.

Annonse:

Heldigvis er ingen vaksinert med Pandemrix i løpet av det siste året, og alle som har fått skader, kan kontakte Norsk pasientskadeerstatning for å fremme krav om erstatning.

Mange gode alternativer

Myndighetene tar ikke uventet ingen lærdom av vaksinesaken når det gjelder å fremme gode alternativer. Virussykdom lar seg lett bekjempe med store doser (flere titalls gram per dag) vitamin C, og det finnes også en rekke andre naturlige midler som motvirker virus. Det beste forsvaret mot infeksjoner er – ved siden av å unngå mikrobiell eksponering – å spise slik at blodsukkeret holder seg tilnærmet konstant hele døgnet, dvs. å leve på en aller annen variant av lavkarbokosthold.

En rekke naturmidler har antimikrobielle egenskaper, inkludert hvitløk,2,3 rød solhatt4 (Echinacea purpura), olje fra neemtreet,5 konsentrat av olivenblad,6 Kan jang og andre urter,7 kolloidalt sølv,8,9 honning10 (til gurgling og sårbehandling) og aminosyra lysin (mot viruset som forårsaker Herpes simplex11). Det er også nyttig å ta tilskudd av sink, som er vist å kunne forebygge og dempe forkjølelse.12 Andre aktuelle kosttilskudd er blant annet svarthyllbær, vitamin A og betaglukaner.13

En god strategi er å bruke en kombinasjon av antimikrobielle naturmidler i anbefalte doseringer. Noen slike midler er potente og bør ikke overdoseres (sølv) eller brukes hele tida (echinacea), mens andre kan brukes daglig for å opprettholde en høy immunberedskap (vitamin C).

Nøkkelhull fortsatt tull

En lite påaktet immunhemmende strategi er å følge myndighetenes råd ved å velge nøkkelhullsmerkede matvarer, ”et av flere tiltak som skal bidra til at den enkelte forbruker velger sunnere”.14 ”Sunnere” er i denne sammenheng relativt til noe enda verre i samme varegruppe, og definisjonen av et ”sunt” produkt er et som inneholder lite fett, sukker og salt.

I løpet av høsten har det utspilt seg en heftig debatt om blant annet den ”svikefulle” matvarekjeden Rema, som av Forbrukerrådet stemples som ”syndebukk” fordi kjeden ”aktivt har bedt flere leverandører om å la være å ta med seg nøkkelhullmerkede produkter til forhandlingsbordet”.15, 16, 17

Argumentet mot å ha flere nøkkelhullsmerkede varer skal være at det presser prisene nedover, og da tjener kjedene mindre. Var det noen som trodde at matvarekjedene brydde seg om helse? De har jo ingen reservasjoner mot å selge tobakk, lys eller søt sjokolade, søtsaker og næringsfattige kjeks, Coca Cola og alt mulig annet som beviselig er helseskadelig. Ingen kjeder har frivillig fjernet slike varer fra ”salgsfremmende” steder, slik som ved kassene. At tobakk er kommet bak disken, skyldes utelukkende at dette er politisk vedtatt.

Også Coop og Ica har innrømmet at de satser mindre på nøkkelhullsmerking, mens Kiwi fortsetter kampanjen for ”Sunnhet til folket”. Kjeden gjør ikke dette for å være snill, men fordi kampanjen bidrar til økt salg av andre produkter. Poenget er å tjene mer penger, ikke å selge helsefremmende matvarer. I så fall måtte kjedene kvitte seg med minst halvparten av alle varene de tilbyr.

Mediene har med få unntak unngått å ta opp hvorvidt det er nyttig eller ei at 96 prosent av alle som handler inn matvarer, kjenner til ordningen. Langt viktigere er å få belyst hvorvidt nøkkelhullsmerkede matvarer faktisk er sunnere enn andre. Dette har vi tidligere i år diskutert i VOF,18 og vår konklusjon er klar: Nøkkelhullsmerking tilslører hva som er sunt eller ei og bør avskaffes.

Det som trengs, er å lære forbrukere at de sunneste matvarene er de som er minst bearbeidet og som gjerne inneholder masse naturlig fett. Dessuten er økologisk merking en viktig veileder, og for eksempel kan man tenke seg å merke innholdet av fettsyrer og forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. Eksempler på produkter som generelt kunne fortjene sunnhetsmerking, vil være meierismør, kremfløte, crème fraîche, fleskekoteletter, lever og annen innmat, vilt som reinsdyr, elg, hjort og villfugl, villfisk og økologiske egg.

Alle produkter som inneholder mest stivelse og/eller sukker (farin), bør merkes med advarsel om helsefare, ikke med nøkkelhull, uavhengig av innholdet av salt. Det ville i så fall gjelde alle frokostblandinger, de fleste typer brød, alle kaker, syltetøy, søtsaker og søte drikker.

Når det gjelder salt mat, burde man heller sunnhetsmerke matvarer som inneholder uraffinert havsalt og liknende, i likhet med slikt salt i seg selv.19

En observant journalist observerte 3. november at ”siden lanseringen i 2009 har hele ordningen bidratt til å tilsløre hva som egentlig er sunn mat”. Han er ikke imponert over at Pizza Grandiosa med biff har fått status som ”nøkkelhullsmat”, ei heller Multi Crush frokostblanding eller Fjordlands thaigryte med scampi.20

President i Legeforeningen Hege Gjessing er ikke like observant når hun argumenterer for ”snarlig løsning” i ”nøkkelhullskonflikten” mellom kjedene og helsemyndighetene.21

Argumentene mot nøkkelhullsmerking ser dessverre ut til å prelle av som vann på gåsa. Myndighetene hevder uansett innvendinger at merkeordningen er ”Et viktig verktøy” for å få folk til å velge sunnere alternativer innen ulike matvaregrupper.22 Premisset i et slik utsagn må være at folk ikke er i stand til å tenke selv.

Tenk selv!

Selv om myndighetenes helseeksperter vil oss vel (jeg tror faktisk ikke at de med vilje gir så dårlige råd), er vårt råd når det gjelder valg av matvarer: tenk selv, les, lær, eksperimenter og observer. Her er noen tips til informasjon som vi presenterer i VOF:

  • Hvilke matvarer er mennesket blitt best tilpasset i løpet av sin utviklingshistorie?
  • Hvilke fysiologiske og biokjemiske mekanismer blir utløst av ulike matvarer?
  • Hvilke historiske erfaringer har vi med ulike former for kosthold?
  • Hvilke kliniske erfaringer kan vi trekke lærdom av?
  • Finnes gode eksempler fra folk som har erfart virkningene av endret kosthold?
  • Hvilke studier bør vi forholde oss til når vi skal trekke konklusjoner om hva et helsebringende kosthold er?
  • Hvem skal vi lytte til, våre egne erfaringer og kunnskaper, eller myndighetenes forsikringer om at de alltid vet best?

Det finnes mange temaer å skrive om framover, og vi skal gjøre vårt beste for å sette fingeren på dårlige råd, uryddig journalistikk, skjulte interesser og annet som gjør at folk blir forvirret og usikre når det gjelder hva de skal putte i munnen. Ha en fet dag! 

 

 

Kilder:

1.  Dommerud T. Advarer mot bruk av Pandemrix-vaksinen. Aftenposten 11. august 2011: 2-3.

2.  http://no.wikipedia.org/wiki/Hvitl%C3%B8k

3.  Sørdal K. Fem grunner til å spise hvitløk. 18.01.2009; jf. www.dinside.no/801094/fem-grunner-til-aa-spise-hvitlok

4.  www.healthywaymagazine.com/issue34/07_.htmL

5.  www.discoverneem.com/  http://shop.vedalila.se/se/grp/neem.php?affiliate=2605&gclid=CLXTlJfmtaoCFYjwzAodPC0S5g

6.  www.sunn-hest.no/prod.php?id=1265

7.  www.life.no/life/produkter/Forkjolelse2/Kan_Jang_Orginal.ecp

8.  http://tidsskriftet.no/article/424938

9.  www.falcktrading.com/article.asp?w=45518478&x=7648

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Honning#Naturmedisin

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Herpes_simplex#Treatment

12.  Mysterud I. Sinktilskudd mot forkjølelse. Helsemagasinet VOF 2011; 7 (2): 70-1.

13.  Mysterud I. Møte influensaen med styrket immunitet. Helsemagasinet VOF 2010: 1 (1): 77-82.

14.  Hafstad A. Nøkkelen til sunnere mat. Aftenposten Kultur & meninger, debatt 3.8. 2011:5.

15.  Stenseng S, Valvik ME. Mastkjedene lurer kundene sine. Aftenposten Økonomi 2011; 1.11.: 5.

16.  Stenseng S, Valvik ME. Rema stemples som syndebukk. Aftenposten Økonomi 2011, 2.11.: 4.

17.  Stenseng S, Valvik ME. Kjeden stopper sunn mat. Aftenposten Økonomi 2011, 31.10.: 2-3.

18.  Poleszynski DV. Nøkkelhull – bare tull? Helsemagasinet VOF 2011; 3 (2): 14-16.

19.  Laupsa-Borge J. Livets salt. Helsemagasinet VOF 2011; 7 (2): 14-23.

20.  Ekern Y. Vågal nøkkelhulldans. Aftenposten Kultur & meninger 2011; 3.11.: 2.

21.  Gjessing I. Oppskrift på reduserte helseforskjeller. Aftenposten Kultur & meninger 2011; 5.11.: 5.

22.  Klepp KI, Hafstad A. Et viktig verktøy. Aftenposten Kultur & meninger 2011: 6.11.: 5.

 

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar