Skip to main content

Kan HPV-vaksinen motvirke kreft?

En vaksine mot humant papillomavirus (HPV) har vært tilgjengelig siden 2007. Den er primært gitt for å motvirke livmorhalskreft, men viruset antas i tillegg hos menn å kunne gi kreft i penis og hos begge kjønn kunne gi kreft i anus, munnhule og svelg. I Norge tilbys vaksinen mot HPV som del av barnevaksinasjonsprogrammet. I denne artikkelen gis en oversikt over infeksjon av og vaksine mot HPV.

Tekst Iver Mysterud . Foto Shutterstock

Kort fortalt

Dette er første av tre artikler om vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Her ser vi nærmere på hva infeksjon med HPV innebærer og oppsummerer kjennetegn ved vaksinen og hvordan norske helsemyndigheter ser på saken.

I andre artikkel presenterer vi en del av kritikken mot HPV-vaksiner som myndighetene enten overser, nedtoner eller avviser.

I tredje artikkel skal vi gi eksempler på det politiske spillet som har skjedd i forbindelse med innføring av HPV-vaksiner i barnevaksinasjons-programmet i flere land. I tillegg skal vi se på interessekonflikter og dobbeltroller blant fagfolk som har gitt råd til myndighetene.

 

I det etterfølgende ser vi nærmere på hva infeksjon med HPV innebærer. Deretter summerer vi opp utvalgte aspekter ved vaksinen slik Folkehelsa og derfor norske helsemyndigheter ser på saken. I en egen sak presenterer vi en del av kritikken mot HPV-vaksiner som myndighetene enten overser, nedtoner eller avviser. I en annen sak gir vi eksempler på det politiske spillet som har skjedd i forbindelse med innføring av HPV-vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet i flere land.

HPV-infeksjon

HPV er en gruppe DNA-virus, hvilket betyr at de kan trenge inn i våre cellekjerner og påvirke DNA. Det er så langt identifisert 200 ulike varianter (gentyper), og om lag 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen både hos kvinner og menn. Det er anslått at over 70 prosent av befolkningen får en kjønnsinfeksjon med HPV i løpet av sitt seksuelt aktive liv og at om lag 10 prosent av befolkningen er smittet. Infeksjon av HPV forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. HPV-typer som infiserer hud og slimhinner i regionen mellom anus og kjønnsorganet, smitter hovedsakelig ved samleie, men kan også smitte via intim hudkontakt. Mange kan derfor få HPV-infeksjon før de har hatt sitt første samleie. Kondom gir delvis, men ikke full, beskyttelse mot smitte fordi HPV også forekommer i hudområder i skrittet som ikke er beskyttet av kondom.1

En HPV-infeksjon forløper vanligvis uten symptomer og går over av seg selv, men hos enkelte vedvarer infeksjonen. Naturlig immunrespons på dette viruset er svak.1

Ifølge helsemyndighetene er infeksjon med en kreftframkallende HPV-type første trinn i en prosess som via en rekke celleforandringer kan føre til utvikling av livmorhalskreft. Denne prosessen kan ta flere tiår. Variantene HPV-16 og HPV-18 antas sammen å være årsak til rundt 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Celleforandringer i livmorhalsen (cervikal intraepitelial neoplasi, CIN) graderes etter alvorlighet på skalaen 1–3. CIN2 og CIN3 regnes som alvorlige forstadier til kreft. Det antas på verdensbasis at livmorhalskreft årlig fører til mer enn 250 000 dødsfall. I Norge rammes rundt 300 kvinner av denne krefttypen, og årlig dør om lag 70 av sykdommen.1

LES OGSÅ  Vitamin C og vaksiner

Ifølge helsemyndighetene kan vedvarende HPV-infeksjon føre til utvikling av kreft i skjeden og ytre kjønnsorganer hos kvinner, penis hos menn og endetarm og svelg hos begge kjønn. Hovedtyngdene av disse krefttilfellene skyldes HPV-16 og HPV-18. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det beregnet at det opptrer om lag 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, med 100 tilfeller hos hvert kjønn.1

Generell vurdering av vaksiner

I vurderinger av om det er tilrådelig eller ikke å vaksinere, bør man ta hensyn til flere faktorer. Er en vaksine effektiv når det gjelder å holde en gitt sykdom på avstand? Er vaksinen tilstrekkelig testet, slik at man kan ha tiltro til at den er trygg å bruke? Er fordelene, når man tar med alle relevante faktorer, større enn kostnadene forbundet med vaksinen, både for enkeltindividet og samfunnet? Finnes det andre midler som har like god eller bedre effekt i å motvirke eller helbrede sykdommen? ”Alle relevante faktorer” omhandler blant annet sykdommens alvorlighetsgrad, befolkningens ernæringstilstand, økonomien forbundet med innkjøp og bruk av en vaksine og eventuelle bivirkninger av innholdsstoffer i vaksinen.

Ledende fagfolk innenfor ”skolemedisinen” og norske helsemyndigheters syn er at nytten av HPV-vaksinasjon med god margin er større enn ulempene.2 Derfor ble HPV-vaksinen tatt med i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 som tilbud til jenter i 7. klasse. I virkeligheten ligger en annen grunn under: Det var en forutsetning for godkjenning av Gardasil (se nedenfor) i USA at det skulle utføres oppfølgende undersøkelser på jenter i Norge. Dette skulle skje i et omfang som i praksis måtte tilsi at Gardasil måtte innføres i barnevaksinasjonsprogrammet.3

Fra høsten 2018 får gutter i 7. klasse et tilsvarende tilbud. I perioden november 2016 til og med juni 2019 får også unge kvinner født i 1991 eller seinere tilbud om gratis vaksinering i form av et midlertidig vaksinasjonsprogram.1

HPV-vaksine

Tre vaksiner har markedsføringstillatelse i Norge: Cervarix, Gardasil og Gardasil 9. Gardasil skal etter hvert fases ut. Vaksinene består av virusliknende partikler dannet av genteknologisk framstilt overflateprotein fra HPV. Vaksinene er derfor ikke levende og kan ikke gi infeksjon. Alle de tre vaksinene inneholder proteiner fra HPV-variantene 16 og 18. De to Gardasil-vaksinene inneholder i tillegg flere virusvarianter.1 Helsemyndighetene hevder at de ikke inneholder virusDNA,1 men dette bestrides på det sterkeste av andre, som mener at forurensning av virus-DNA i HPV-vaksiner kan utgjøre et alvorlig problem.4

Alle de tre vaksinene inneholder aluminium som hjelpestoff (adjuvans) for å forsterke responsen. I Gardasil-vaksinene brukes aluminium hydroksisulfat, mens Cervarix inneholder stoffet AS04, som består av aluminiumhydroksid og mono-fosforyllipid A. Vaksinene inneholder ikke kvikksølv.1 Innholdet av aluminium er et sentralt ankepunkt mot HPV-vaksinering (se egen sak).

En HPV-vaksine virker kun forebyggende og kan derfor ikke kurere en pågående HPV-infeksjon. Effekten antas å være best hvis vaksinen gis før seksuell debut, hvilket altså er bakgrunnen for at barn på 7. skoletrinn får tilbud om vaksinering. Myndighetene hevder dessuten at også eldre jenter som har debutert seksuelt, kan ha nytte av HPV-vaksine. Dette er bakgrunnen for at kvinner født 1991 eller seinere tilbys vaksinen. Det hevdes at bare de som ikke er smittet av HPV, vil ha god effekt av vaksinen. Dessuten hevdes det at dersom man har en pågående infeksjon med én type virus, kan vaksinen være virksom mot de andre variantene vaksinen inneholder.1

LES OGSÅ  Syk av vaksine mot svineinfluensa?

Kontraindikasjoner

Personer som har kjent allergi eller overfølsomhet mot innholdsstoffer i vaksinen, bør ikke ta den. Det samme gjelder personer som har hatt alvorlige reaksjoner på tidligere doser av samme vaksine. Hvis en person har akutt infeksjonssykdom med feber over 38 grader, bør vedkommende ikke vaksineres. Ut fra et føre-var-prinsipp anbefaler myndighetene at gravide ikke tar vaksinen.1

Sikkerheten ifølge helsemyndighetene

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1–2 døgn etter vaksinasjon og å være kortvarige. Ifølge Folkehelseinstituttet er det verken i utprøvingene eller i overvåkingen av bivirkninger etter markedsføring rapportert om alvorlige, systemiske uønskede hendelser som vurderes å ha årsakssammenheng med noen av HPV-vaksinene.1

De vanligste bivirkningene er kortvarige plager i form av hevelse, rødhet og ømhet/smerte i armen der vaksinen er satt. I tillegg kommer hodepine, tretthet, feber, muskel- og leddsmerter. Videre forekommer kløe, utslett og elveblest, og kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er også på bivirkningslista.1

Ifølge Folkehelseinstituttet er det ved grundig etterprøving ikke funnet å være noen kobling mellom HPV-vaksine og Guillain-Barré-syndrom,5 nevrologiske og autoimmune sykdommer, ME og blodpropper i venene. Det samme gjelder for posturalt ortostatisk takykardi-syndrom (POTS), der pasientens hjertefrekvens øker når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling, har ustabilt blodtrykk, tretthet, svimmelhet og eventuelt besvimer. Tilsvarende konklusjon om manglende kobling til vaksinen gjelder komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS), der pasientene har kroniske smerter i armer og bein.1 Som vi kommer tilbake til i neste artikkel, er mange fagfolk uenige i at HPV-vaksinene er ”frikjent” fra å kunne gi disse sykdommene og problemene.

Anbefalt vaksinasjonsregime

I barnevaksinasjonsprogrammet an-befales to doser med minimum seks måneders intervall på 7. trinn (11–12 år). For personer eldre enn 14 år anbefales tre doser.1

Varighet av effektene er ikke fastslått verken for regimet med to eller tre doser. Det er imidlertid så langt ikke noe som tyder på at beskyttelsen er avtakende.1

Debatt om vaksinetype

I Tidsskrift for Den norske legeforening utspant det seg i 2017 en debatt om hva slags type HPV-vaksine som var best.

Folkehelseinstituttet hadde nylig besluttet å vaksinere unge jenter med en annen vaksinetype enn den som til da var brukt. Lege Harald Moi (f. 1942) mente at denne beslutningen var lite gjennomtenkt og vil gi norske kvinner et dårligere helsetilbud enn de har hatt. Den vaksinen som ble tilbudt norske jenter fra 2009, er Gardasil, som beskytter mot fire virusstammer. To av stammene (HPV-16 og HPV-18) kan gi kreft, og to andre stammer forårsaker mer enn 90 prosent av alle tilfeller av kjønnsvorter. Seinere er Gardasil blitt videreutviklet til Gardasil 9, som inneholder proteiner fra ytterligere fem kreftframkallende HPV-typer.6

Moi var kritisk til at Folkehelseinstituttet hadde innstilt en annen vaksine, Cervarix, som nasjonal HPV-vaksine fra høsten 2017. Den inneholder bare de to stammene HPV-16 og HPV-18. Begrunnelsen for valget var at Cervarix hadde vist beskyttende effekt mot forstadier til livmorhalskreft uavhengig av type HPV-virus, såkalt kryssbeskyttelse. Folkehelseinstituttets vurdering var derfor at Gardasil 9 og Cervarix beskyttet like godt mot livmorhalskreft totalt sett.6

LES OGSÅ  Modig dame forsøker energimedisinsk kreftbehandling

Dette mente Moi var tvilsomt. Hans argument var at den kryssbeskyttende effekten av Cervarix kan forventes å ha kort varighet og at den mangler direkte effekt mot de andre fem kreftfremmende virustypene. Moi mente derfor at Gardasil 9 mest effektivt ville forebygge livmorhalskreft.6

Moi mente også at Folkehelseinstituttet så bort fra at Gardasil 9 også beskytter mot to typer virus som forårsaker majoriteten av kjønnsvorter. Kjønnsvorter rammer om lag ti prosent av den seksuelt aktive befolkningen i løpet av livet. Dette er ingen livstruende infeksjon, men den forekommer hyppig, er kostnadskrevende for helsevesenet og kan være meget belastende for livskvaliteten. Moi henviste til erfaringer fra Australia der forekomsten av kjønnsvorter hos jenter under 21 år nesten er utryddet i kjølvannet på vaksinering. Her ble det også observert betydelig reduksjon også blant unge menn som har sex med kvinner. De ble ikke lenger smittet av sine partnere.6

Moi konkluderte at det er trist for pasientene og kostnadskrevende for helsevesenet i Norge dersom beslutningen om å ta i bruk Cervarix ble stående ved lag.6

Folkehelseinstituttets svar

I sitt tilsvar var Folkehelseinstituttet uenig i Mois vurdering. De mente at de to vaksinene (Gardasil 9 og Cervarix) ga likeverdig beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft. Hva forskning vil vise om langtidseffekter av de to typene, er ikke et argument som ble vektlagt i anbudskonkurransen mellom de to vaksinene. Folkehelseinstituttet vektla at Cervarix kom best ut i totalvurderingen for kvalitet, der både effekt og sikkerhet inngår.7

Instituttet deler Mois syn på at kjønnsvorter kan utgjøre en stor belastning for dem som rammes. Imidlertid er en av forutsetningene for vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet at sykdommen som skal forebygges, er alvorlig. HPV-vaksine er innført i barnevaksinasjonsprogrammet for å forebygge kreft. Beskyttelse mot kjønnsvorter var vurdert i anbudet, men var ikke avgjørende for valg av vaksine.7

Mois sluttreplikk

Moi beklager i sitt sluttsvar at Folkehelseinstituttet gir fra seg en gyllen sjanse til å utrydde kjønnsvorter i Norge. Han viser til at Cervarix er lite etterspurt i andre land og at land som tilbyr HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, har valgt en vaksine som også gir beskyttelse mot kjønnsvorter. Moi kan ikke forstå at Folkehelseinstituttet for en billig penge ikke griper muligheten til å utrydde en kostbar og plagsom lidelse som kjønnsvorter er.8

Kilder:

1. HPV-vaksine (Humant papillomavirus) – veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet 10.11.2017. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hpv-vaksinasjon-humant-papillomavir/ (13.2.2018).

2. Iversen O-E. HPV-vaksinen ti år – hva er status? Tidsskrift for Den norske legeforening 2017; 137: 430–1. http://tidsskriftet.no/2017/03/kommentar-og-debatt/hpv-vaksinen-ti-ar-hva-er-status

3. https://www.scribd.com/document/376359093/Gardasil-Contract-FDA-Merck-and-Norwegian-Government2 (19.4.2018).

4. Cummins J. DNA contamination in HPV vaccines. 12.9.2012. http://www.i-sis.org.uk/DNA_contamination_of_HPV_vaccines.php (19.4.2018).

5 https://sv.wikipedia.org/wiki/Guillain-Barrés_syndrom

6. Moi H. Dårligere vaksine mot humant papillomvirus. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017; 137: 700. http://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar-og-debatt/darligere-vaksine-mot-humant-papillomvirus

7. Vestrheim DV, Wolden B. HPV-vaksinene gir god beskyttelse. Tidsskrift for Den norske legeforening 8.6.2017. http://tidsskriftet.no/2017/06/kommentar/hpv-vaksinene-gir-god-beskyttelse

8. Moi H. H. Moi svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening 12.6.2017. http://tidsskriftet.no/2017/06/kommentar/h-moi-svarer


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner