Kategorier
Kan inntaket av fugl gjøre oss syke?
Våre forgjengere spiste et blandingskosthold av kjøtt, fisk, fugl, egg og sjømat. Forekomsten av diabetes, hjerte- og karsykdom, hjerteinfarkt, kreft eller fedme var svært lav eller fraværende. Likevel har to forskere ved Universitetet i Helsinki utført en omfattende analyse av mulige sammenhenger mellom inntak av fugl i stedet for isokalorisk inntak av andre animalia.
David Goldman (f. 1953) og Matthew Nagra (f. 1951) må ha brukt 6–12 måneder på å finne og analysere studier for å sammenlikne to grupper som inntok like mye energi fra magen.1 De fant 11 studier der bearbeidet og ubearbeidet rødt kjøtt er byttet ut med fjørfe, hvorav 4 gjaldt ubearbeidet kjøtt og ni bearbeidet kjøtt. Kun én randomisert kontrollert studie var inkludert,2 og forfatterne baserte seg på 33 andre studier for finne mulige svar.


I den ene kontrollerte studien deltok tre grupper i en kryssoverstudie som hver av dem varte i 4 uker der 26 personer inntok henholdsvis kjøtt, fisk og fugl. Forsøkspersonene inntok isokaloriske dietter, 18 prosent fra protein, 53 prosent fra karbohydrat og 30 prosent fra fett. Forskerne fant ingen forskjell mellom de som inntok rødt kjøtt eller fugl.
Når det gjelder de 33 øvrige studiene, fant forskerne lite av interesse. Etter vår oppfatning var hele analysen bortkastet av to årsaker:
- Forskerne hadde ikke et evolusjonært utgangspunkt. Hadde de hatt det, måtte de ha funnet grupper av tradisjonelle jegere og sankere før jordbruksrevolusjonen og sammenliknet disse med grupper som levde senere, men som inntok omtrent like mye energi fra maten. De kunne undersøkt andelen fett, forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer, innslaget av sterkt bearbeidet mat (ultraprosessert mat) og inntak av høyglykemiske karbohydrater, faktorer som er kjent å påvirke sykdom.
- Siden forskerne analyserte befolkningsundersøkelser, burde de ha undersøkt om studiene oppfylte betingelsene for å påvise årsakssammenheng. Et utgangspunkt for en slik undersøkelse er hvorvidt analysene tilfredsstiller kravene som Bradford Hill skisserte i 1965, og som fortsatt gjelder.
Vi har kommentert Bradford Hills kriterier for årsakssammenheng, først publisert i 1965. Ingen av hans kriterier blir oppfylt i studien til Goldman og Nagre (se egen ramme):3
I den omtalte studien er ingen av Bradford Hills kriterier oppfylt, det vil si at forskerne ikke kan påvise noen årsakssammenhenger. Selv om begge forskerne er tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Helsinki, har de klare forbindelse til veganmiljøet. David Goldmang har forbindelser til Metabite, Inc. og Matthew Nagra til FYTATM og Complement®. FYTATM produserer veganske kosttilskudd, mens Metabite, Inc., lager programmer som fremmer plantekost, slik som Plant Strong, en merkevare og en populær podkast som drives av Rip Esselstyn (f. 1953).5 Han er en tidligere profesjonell idrettsutøver som har utgitt en rekke bestselgere med fokus på plantekost og deltok i å produsere den omdiskuterte dokumentaren The Game Changers.6 Her er budskapet at et vegansk kosthold er best for kroppsbyggere og styrkeløftere. En av investorene i prosjektet var kroppsbyggeren Arnold Schwarzenegger (f. 1947). Han bygget sine muskler med et daglig matinntak på mer enn 5 000 kcal, inkludert 250 gram protein fra kjøtt, fugl og fisk.
Ifølge Google er det globale markedet for veganske matvarer omkring US$ 24,5 milliarder, mens industrien som lager plantebaserte produkter (inkludert matvarer inntatt av fleksitarianere), antas å være på omkring US$ 256,64 milliarder. Mange har hatt interesse av å knytte forbindelser med store aktører på dette markedet.
Kriterier for kausalitet ifølge Bradford Hill
- 1. Styrke: Testikkelkreft rammet på slutten av 1700-tallet feiere 200 ganger oftere enn arbeidere i andre yrker. Det tok flere tiår før røyking ble ansett å være sykdomsframkallende, selv om forekomsten av lungekreft var 10 ganger høyere blant røykere enn ikke-røykere.
- 2. Konsistens: Det er utført tallrike studier med animalske produkter, men ingen har funnet sterk sammenheng med kroniske lidelser.
- 3. Spesifisitet: Ingen av de undersøkte sykdommene er knyttet til inntak av kjøtt, fisk eller fugl. Slike sykdommer har sammenheng med høyglykemiske karbohydrater, syntetiske transfettsyrer, et forhøyet inntak av linolsyre i forhold til alfa-linolensyre og til ultraprosessert mat.
- 4. Årsaksfaktor før virkning (temporalitet): I mange av de analyserte studiene hadde deltakere utviklet sykdom før de endret kostholdet.
- 5. Dose-respons: Bare én studie undersøkte sammenhengen mellom økende inntak av fugl og forekomsten av hjerte- og karsykdom, slag og total dødelighet. Forekomsten økte ikke med økende inntak.4
- 6. Biologisk troverdighet: Dette kriteriet er åpenbart ikke tilfredsstilt.
- 7. Sammenheng: Etablert kunnskap tilsier at viktige årsaksfaktorer til kronisk sykdom er høyglykemisk mat, syntetiske transfettsyrer, sigarettrøyking og ultraprosessert mat.
- 8. Eksperimentelle holdepunkter: Det er aldri utført forsøk som viser at inntak av kjøtt, fugl, fisk eller egg er årsak til foreksempel diabetes eller fedme.
- 9. Fellestrekk: Det er ikke vist at andre animalske produkter (for eksempel lammekjøtt, reker, krabber og hummer) er årsak til kroniske lidelser.
Det er absurd å tro at fugl kan være skadelig, særlig hvis de lever vilt eller naturlig. Forskerne kunne brukt sin tid til mer nyttige studier.
De finske forskerne kunne for eksempel studert helsevirkningene av å drikke brus med og uten sukker.

Konklusjoner
Tallrike studier viser at årsakene til diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft og overvekt har sammenheng med vår endrede livsstil siden steinalderen, ikke i at vi spiser rødt kjøtt i stedet for fugl.
Forekomsten av kroniske sykdommer startet da våre forgjengere gikk over til korndyrking for omkring 11 000 år siden.7 Utover middelalderen ble barn grovt utnyttet til hardt arbeid i gruver,8 og særlig sjøfolk utviklet skjørbuk på grunn av mangel på vitamin C.9 På 1950-tallet røykte omkring 65–70 prosent av norske menn og 20 prosent av alle kvinner daglig. Store folkegrupper ble utsatt for industrielle forurensninger10 og tok i bruk syntetisk transfett,11 sukker og andre høyglykemiske matvarer og ultraprosessert, næringsfattig mat.12
Tilsatt sukker i kosten økte til omkring 17 energiprosent i år 2000, og salg av sukkerholdig brus nådde sitt maksimum i 1997, da gjennomsnittlig inntak var 93 liter per innbygger. Deretter snudde trenden.
Hvorfor brukte de to forskerne så mye tid på å finne holdepunkter for at animalske produkter (særlig rødt kjøtt) kan bidra til flere kroniske lidelser? Kan det være at de ser for seg framtidige inntektsmuligheter ved å vise at plantekost eller hvitt kjøtt er bedre for helsa enn rødt kjøtt?
Etter vår oppfatning har de finske forskernes arbeid vært bortkastet tid. Det finnes nok kunnskaper om årsaker til hjerte- og karsykdom, diabetes og andre kroniske sykdommer til ikke å fokusere spesielt på kjøtt versus inntak av fugl, fisk og egg.
Kilder
- 1 Goldman D, Nagra M. Poultry consumption and chronic disease risk: evidence from substitution analysis. Academia Nutrition and Dietetics 2026; 3 (3): 1-20.
- 2 Beauchesne-Rondeau É, Gascon A, Bergeran J mfl. Plasma lipids and lipoproteins in hypercholesterolemic men fed a lipid-lowering diet containing lean beef, lean fish, or poultry. The American Journal of Clinical Nutrition 2003; 77 (3): 587-93.
- 3 Hill AB. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal Society of Medicine 2015; 108 (1): 32-7.
- 4 Papp RE, Hasenegger V, Ekmekcioglu. Association of poultry consumption with cardiovascular and all-cause mortality: a systematic review and dose response meta-analysis of prospective cohort studies. Critical Reviews in Food Science and nutrition 2023; 63: 2366-87.
- 5 https://www.plantstrongpodcast.com/
- 6 https://en.wikipedia.org/wiki/The_Game_Changers
- 7 Cordain L. Cereal grains: humanity's double-edged sword. World Review of Nutrition and Diet 1999; 84: 19–73.
- 8 https://en.wikipedia.org/wiki/Child_labour_in_the_British_Industrial_Revolution
- 9 https://www.sciencehistory.org/stories/magazine/the-age-of-scurvy/
- 10 https://snl.no/forurensning
- 11 Sunnanå LM. Kaare Norum frikjente transfettmargarinen. Aktuelt 27.4.2026.
- 12 Gerhardsen T. Rapport: Norsk ultraprossesert mat-indeks 2026.
Bli abonnent!
Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver
Vipps
Faktura- Tilgang til over 3000 artikler om helse
- Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
- Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
- 7 utgaver sendt hjem i posten per år
- Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver
Vipps
Faktura- Tilgang til over 3000 artikler om helse
- Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
- Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
- Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post


