Skip to main content

Kan katta di gjøre deg gal? Infeksjoner og schizofreni

Bakterier, virus eller parasitter ser ut til å kunne forårsake en rekke psykiske lidelser som psykiatere og psykologer lenge har trodd hadde nevrologiske eller psykologiske årsaker. Sammenhengen med mikroorganismer er best dokumentert for schizofreni, men det er holdepunkter for at mikroorganismer også kan bidra til bipolar lidelse og tvangstanker/-handlinger.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Psykiske problemer kan skyldes infeksjoner som rammer allerede på fosterstadiet, i barndommen eller seinere i livet. Noen av infeksjonene kan påvirke hjernen direkte, mens andre kan utløse immunreaksjoner som forstyrrer hjerneutviklingen eller angriper hjernecellene på grunn av autoimmunreaksjoner mot invaderende proteinfragmenter som likner på kroppens egne. Stadig flere forskere begynner å få øynene opp for at det kan være sammenheng mellom infeksjoner og psykiske lidelser, spesielt schizofreni. Dokumentasjonen kobler særlig schizofreni til influensa. Gravide som blir influensasyke, har større risiko for å føde barn som utvikler schizofreni enn friske gravide. Smitte av den encellede parasitten Toxoplasma gondii fra katteavføring (direkte berøring eller kontakt med vann forurenset med avføring) eller uvaskede grønnsaker eller kjøtt som ikke er varmebehandlet, ser ut til å være en faktor ved sykdomsutvikling. Også andre infeksjonstyper ser ut til å kunne være involvert.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Schizofreni og kattehold«]Psykiateren E. Fuller Torrey påpeker at en rekke lærebøker i dagens samfunn kommer med feilaktige påstander om at schizofreni alltid har eksistert og at forekomsten er lik over hele verden. Befolkningsstudier viser at dette ikke er riktig . Forekomsten av schizofreni økte ikke før tidlig på 1800-tallet, og dette var første gang folk i Paris og London begynte å ha katter som kjæledyr. Denne praksisen begynte blant en liten gruppe kunstnere og ”venstreradikale”, men spredde seg raskt. Sammen med økningen i kattehold økte også forekomsten av schizofreni.17,18,19 [/gdlr_box_icon]

Historikk

Helt tilbake i 1896 publiserte tidsskriftet Scientific American en lederartikkel med tittelen ”Skyldes galskap en mikrobe?”.1 På denne tiden syntes denne problemstillingen logisk fordi man begynte å få øynene opp for at mikrober kunne være involvert i en rekke sykdommer. Lederartikkelen beskrev hvordan to leger hadde injisert cerebrospinalvæske fra psykisk syke i kaniner, som seinere ble syke. Legene konkluderte at visse former for galskap kunne forårsakes av infeksjoner, akkurat som tyfus og difteri. ”Galskap” var datidens betegnelse på folk som har mistet virkelighetsoppfatningen, det dagens psykiatere klassifiserer som psykoser/schizofreni. Å være gal eller lide av galskap brukes selvsagt i dagligtalen, men slike stigmatiserende uttrykk brukes ikke av fagfolk.

Da freudiansk psykoanalyse ble populær på 1930-tallet, ble ideen om en kobling mellom infeksjoner og psykiske lidelser i stor grad glemt. Etter 1953, da DNA-molekylet ble klarlagt som arvemateriale og dets struktur bestemt, startet en økende interesse for genetikk som årsak til ”somatiske” og ”psykiske” lidelser. En rekke artikler rapporterte om en klar arvelig komponent ved sykdommer som schizofreni, men gener kunne ikke være hele forklaringen. Grunnen var at eneggete (genetisk identiske) tvillinger til personer med schizofreni, bare hadde 50 prosent risiko for å rammes av samme tilstand. Hos halvparten av eneggete tvillinger med schizofreni hadde derfor ikke søsteren/broren schizofreni.2,3

Sannsynligvis samvirker visse miljøfaktorer og gener slik at psykiske lidelser utløses i personer med genetisk disposisjon.2,3 I tråd med dette er det forsket på sammenhengen mellom schizofreni og et vidt spekter miljøfaktorer, for eksempel kosthold/ernæring, livsstil, fødselskomplikasjoner, ekstrem matmangel på fosterstadiet, foreldres væremåte overfor barna, hvor man geografisk lever (byfolk mest utsatt) og når på året man er født.2,4

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Hvordan unngå smitte«]Selv om mennesker kan bli smittet av Toxoplasma gondii ved kontakt med avføring fra katter, er det ingen grunn til å bli hysteriske for å ha kontakt med slike dyr. Den tsjekkiske biologen Jaroslav Flegr påpeker at katter som utelukkende lever innendørs, ikke bærer parasitten. Smittede katter som lever hele eller deler av livet utendørs, skiller ut parasitten i bare tre uker av sitt liv, typisk når de er små og akkurat har begynt å jakte. I løpet av den korte perioden anbefaler Flegr ganske enkelt å være nøye med renhold av kjøkkenbenken og spisebordet. Flegr selv følger slike råd: Han og kona har to skolebarn og to katter som går fritt i sitt hjem.17 Av to forskere som lenge har arbeidet med schizofreni og infeksjoner, hadde psykiateren E. Fuller Torrey to katter, og hans kollega Robert Yolken lot naboens katt, som trodde den eide alle husene i nabolaget, regelmessig få komme på besøk.18
Langt viktigere for å hindre eksponering er ifølge Flegr å vaske grønnsaker godt og unngå å drikke vann som ikke er skikkelig renset. Dette er spesielt viktig i deler av utviklingslandene, der infeksjonsraten enkelte steder kan være så høy som 95 prosent. Han anbefaler også kun å spise kjøtt som er skikkelig varmebehandlet, eller som er frosset før man tilbereder det fordi dette dreper cyster av parasitten.17 [/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Medikamentenes virkelige effekter – psykose og schizofreni

Moderne forskning

I 1973 publiserte psykiateren E. Fuller Torrey og en kollega en artikkel i et ledende medisinsk tidsskrift der de gjenopplivet hypotesen om at infeksjoner kunne forårsake psykiske lidelser.5 I de neste 20 årene arbeidet kun noen få forskere med denne problemstillingen. Jo mer de undersøkte, desto mer fant de.

Flere hundre studier har funnet en økt risiko på mellom fem og åtte prosent for å utvikle schizofreni dersom man er født om vinteren eller våren. Forskere lanserte da hypotesen at årsaken kunne være et virus fordi de i større grad spres i de kalde og tørre vintermånedene.2

En sentral forsker på dette feltet er psykiateren Alan S. Brown fra USA. I 2004 analyserte han blodprøver fra 189 gravide kvinner. Av disse hadde 64 født barn som seinere fikk diagnosen schizofreni. Han tok blodprøver flere ganger i løpet av svangerskapet for å kunne sammenlikne hvorvidt og eventuelt når en kvinne hadde hatt influensa. Prøvene viste at dersom influensainfeksjonen hadde forekommet tidlig til midt i svangerskapet, økte risikoen for å få et barn med schizofreni tre ganger. For de som var infisert i første tredel av svangerskapet, økte risikoen sju ganger.2,6

I en studie av 200 voksne med psykoser og 554 kontroller analyserte forskerne antistoffer mot herpes simplex virus-2 i blodet til deres mødre på slutten av svangerskapet. Mødre med antistoffer hadde økt risiko for at barna i ettertid hadde fått en psykose.4

En annen av Browns studier fant at gravide kvinner som hadde fått røde hunder under en epidemi i USA i 1964, hadde ti ganger økt risiko for å få barn som seinere utviklet schizofreni.7 En tredje av Browns studier fant at Toxoplasma gondii kan kobles til schizofreni. Dersom antistoffer mot denne parasitten er økt i en mors blod, øker risikoen for at hennes barn får schizofreni.8

Forskere i USA undersøkte for noen år siden 105 hjelpetrengende personer som var i høyrisikosonen for å utvikle schizofreni (de hadde alvorlige psykotiske symptomer). Jo høyere nivå av antistoffer mot Toxoplasma gondii i blodet, desto sterkere psykotiske symptomer hadde de.9

Danmark har en nasjonal biobank med blodprøver fra hælen til alle nyfødte for å finne ut hvem som kan være bærere av genet for Føllings sykdom. Forskere har undersøkt dette blodet og sett hvordan det har gått med personene opp til 18-årsalderen. De fant økt risiko for å utvikle schizofreni før fylte 18 år blant de barna som hadde høyest nivå av antistoffer mot Toxoplasma gondii som spedbarn.10

Mikroorganismer som mistenkes å kunne gi schizofreni15
Virus
Adenovirus 7
Bornavirus (BDV)
Bovin viralt diarévirus (BVDV)
Japansk encefalittvirus (JEV)
Cytomegalovirus (CMV)
Epstein-Barr-virus (EBV)
Herpes simplex-virus-1 (HSV-1)
Herpes simplex-virus-2 (HSV-2)
Humant herpesvirus-6 (HHV-6)
Varicella zoster-virus (VZV)
Influensavirus
Meslingevirus (Rubeola)
Kusmavirus
Parvovirus B19
Coxsackievirus B5
Poliovirus
Reovirus
Humant immundefektvirus (HIV)
Røde hunder-virus
Bakterier
Borrelia burgdorferi
Chlamydia trachomatis
Mycoplasma pneumoniae
Protozoer*
Toxoplasma gondii
* Protozoer er encellete dyr uten cellevegg.

Samvariasjon

Disse studiene er basert på samvariasjon mellom markører på infeksjon og risiko for sykdom. Slik samvariasjon betyr ikke nødvendigvis at infeksjoner forårsaker en lidelse som schizofreni. Det kan jo for eksempel tenkes at bærere av gener som øker risikoen for en psykisk lidelse, gjør at en person oppfører seg på måter som eksponerer vedkommende for smitte.2

Dette er imidlertid mindre sannsynlig når man sammenholder forskning på mennesker med dyrestudier.3 Sistnevnte har vist at infeksjoner under svangerskapet kan påvirke et avkoms hjerne. For eksempel er det vist at gravide mus som infiseres med influensa, får avkom som er mer fryktsomme enn normale mus, det vil si tilbakeholdne med å utforske nye objekter og å ha kontakt med andre mus. Nerveutviklingen er også forstyrret hos disse dyra. Obduksjoner viser store forskjeller i fordelingen av nerveceller.2

Det er kjent at schizofrene har mer av signalmolekylet dopamin enn andre. Forskning har vist at Toxoplasma gondii har to gener som tillater den å øke produksjonen av dopamin i vertens hjerne.11 Flere medikamenter som brukes ved schizofreni, motvirker generelt parasittinfeksjoner og spesielt infeksjoner av Toxoplasma gondii.12

Mange med schizofreni har redusert volum av deler av hjernen. I en tsjekkisk studie av 44 schizofrene, hvorav 12 var infisert med Toxoplasma gondii og 56 var kontroller, hvorav 13 var infisert, ble det ved hjerneskanning funnet at latent toxoplasmose hadde redusert volumet av grå masse i hjernen hos de schizofrene, men ikke hos kontrollene.13

Etter hvert som det er kommet stadig mer forskning som peker i samme retning, har en rekke fagfolk blitt overbevist om at dette dreier seg om et årsaksforhold. Neste spørsmål som da må avklares, er hva disse infeksjonene gjør med fosterhjernen.

LES OGSÅ  Bihulebetennelse til besvær

Immunologiske faktorer

Selv om et foster beskyttes av morkaka, kan enkelte mikroorganismer krysse denne hindringen. Toxoplasma gondii har denne evnen under akuttstadiet av en infeksjon hos gravide. Dersom en akutt infeksjon tidlig i svangerskapet ikke blir behandlet, kan det føre til alvorlige fødselsskader eller spontanabort. Man vet ikke nok om hva som skjer ved akutte infeksjoner seint i svangerskapet eller ved latente infeksjoner, der parasitten passivt holder seg i kroppen uten å krysse morkaka. Det er denne typen infeksjoner, som man tidligere trodde var harmløse, som kan tenkes å bidra til schizofreni.2

Toxoplasma gondii er én av flere mikroorganismer som kan krysse blod-hjerne-barrieren. Dette er en beskyttelsesmembran som skiller hjernecellene fra resten av kroppen. Så snart slike mikroorganismer kommer inn i hjernen, påvirker de vertens atferd. Infiserte rotter og mus mister sin innebygde frykt for katter, noe som øker risikoen for å bli spist av en katt. Dette er i parasittens interesse, siden den kun kan formere seg i kattedyr. Også hos mennesker ser Toxoplasma gondii ut til å endre personligheten. Parasitten gjør oss mer nevrotiske og usikre. Menn blir mer forsiktige, mens kvinner blir mer velvillige og åpenhjertige.

Parasitten ser ut til å forårsake dette ved å påvirke nivåene av visse kjemiske stoffer i hjernen. Det er for eksempel funnet at Toxoplasma gondii øker produksjonen av dopamin, et viktig signalstoff i hjernen. Hos fostre kan forandringer i dopaminnivåer forstyrre en normal hjerneutvikling, og forskning har vist at det er mer dopamin enn normalt i spesifikke deler av hjernen til schizofrene.

En latent infeksjon med Toxoplasma gondii i svangerskapet kan ikke direkte påvirke fosterets hjerne, selv om infeksjonen korrelerer med økt risiko for å utvikle schizofreni. Influensa i svangerskapet påvirker ikke fosterets hjerne, noe som tilsynelatende kan virke som et paradoks. Imidlertid viser noen studier at det kanskje ikke er selve infeksjonen som er ansvarlig for å forstyrre hjerneutviklinga, men at det skjer ved et aktivert immunsystem , som fører til følelsesmessige og atferdsmessige endringer.2

Under en infeksjon produserer immuncellene cytokiner, en gruppe på omkring 25 ulike signalstoffer som brukes i kommunikasjon mellom cellene i immunforsvaret.14 Disse signalstoffenes funksjon er imidlertid ikke begrenset til immunsystemet. De er også viktige for hjerneutviklinga. Høye nivåer av cytokiner kan forstyrre veksten av og forbindelsene mellom nerveceller. En hypotese er derfor at en gravid kvinnes infeksjon kan påvirke fosterets umodne hjerne på en måte som disponerer til utvikling av en psykisk lidelse. En del data underbygger en slik mulighet, men mer forskning gjenstår før man er sikre på en eventuell kobling.2

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Toxoplasma gondii«]Denne parasitten er et encellet dyr uten cellevegg, en såkalt protozo som lever inni celler i kroppen. Dens livssyklus kan bare fullføres hos kattedyr, som er dens endelige vert. Toxoplasma gondii kan imidlertid infisere et vidt spekter av mellomverter, inkludert mennesket, og forårsaker infeksjonssykdommen toxoplasmose. Hos mange pattedyr, inkludert mennesket, er parasitten en viktig årsak til aborter og dødfødsler og kan selektivt infisere muskler og hjernevev. Et vidt spekter av nevrologiske symptomer, inkludert dårlig koordinasjon, skjelvinger, hoderisting og epileptiske anfall, har blitt beskrevet hos sau, gris, storfe, kanin og aper infisert med Toxoplasma gondii. Mennesker kan bli infisert gjennom kontakt med avføring fra katter, forurenset drikkevann eller ved å spise kjøtt som ikke er varmebehandlet.20
Det er vist at Toxoplasma gondii kan svekke læreevnen og hukommelsen hos mus og å produsere atferdsforandringer både hos mus og rotter. Av spesiell interesse er studier som viser at Toxoplasma-infiserte rotter blir mindre redd nye ting (neofobi). Dette fører til at deres naturlige aversjon mot kattelukt svekkes, som igjen øker risikoen for at de blir spist av en katt. Dermed blir Toxoplasma-organismen i stand til å fullføre sin livssyklus. Dette er et eksempel på en parasitts manipulering av vertens atferd til parasittens fordel.20 Andre eksempler er en parasitt som infiserer nervesystemet til en maur, slik at den krabber opp på et strå, noe som øker sannsynligheten for å bli spist av en sau, som parasitten fullfører livssyklus hos. Rabiesviruset invaderer hjernesentre hos vertsdyret, noe som fremmer aggressiv atferd, hvilket igjen øker virusets sannsynlighet for å bli overført til en ny vert når vertsdyret biter.[/gdlr_box_icon]

Autoimmun reaksjon

Selv om mesteparten av forskningen kobler infeksjoner i svangerskapet med økt risiko for å utvikle schizofreni, er andre fagfolk opptatt av hvorvidt infeksjoner i barndommen eller seinere kan være involvert som årsak. Deres arbeidshypotese er at visse infeksjoner kan ”lure” immunsystemet til å angripe egne hjerneceller (autoimmun reaksjon). Dette tilsvarer at immunsystemet angriper bukspyttkjertelens betaceller ved diabetes type 1, myelinskjedene rundt nervecellene ved multippel sklerose eller leddene ved leddgikt.

En slik mulighet er særlig underbygget for infeksjoner av streptokokker og tvangstanker/-handlinger (obsessiv-kompulsiv lidelse). Streptokokker er en type bakterier som ofte er årsaken til halsinfeksjoner. For eksempel har en undergruppe barn med tvangslidelser utviklet symptomene kort tid etter en streptokokkinfeksjon. Det gikk mellom 24 og 36 timer fra barna var symptomfrie til symptomene var på topp. Disse barna våknet bokstavelig talt opp én dag med tvangsproblemer. Forskere mener dette kan dreie seg om en autoimmunreaksjon i kjølvannet av en streptokokkinfeksjon. Man tenker seg at problemene utvikler seg når immunsystemet begynner å angripe hjernen etter en infeksjon. Streptokokker har visse proteiner på overflaten som likner proteiner som mennesker lager i kroppen. Proteinlaget på overflaten er utviklet som en strategi for å unngå at verten oppdager bakterien, noe som imidlertid skjer etter hvert og fører til at immunsystemet angriper bakteriene. I denne forsvarsreaksjonen kan kroppen også angripe egne proteiner. Noen studier har funnet antistoffer med negative virkninger på hjernen hos personer med tvangslidelse og streptokokkinfeksjon. I andre studier er det påvistsamvariasjon mellom en streptokokkdiagnose og start på tvangstanker/-handlinger, mens andre studier ikke støtter en slik autoimmunhypotese.2

LES OGSÅ  Onde ånder, besatte personer og spredning av smitte

Immunreaksjon som fellesnevner

Enten schizofreni og enkelte andre psykiske lidelser skulle vise seg å skyldes en autoimmunreaksjon på visse infeksjoner eller forstyrrelser i fosterets hjerneutvikling i svangerskapet, peker begge muligheter på at det er immunsystemet, ikke selve infeksjonen, som kan være årsaken til problemene. Dette vil også kunne forklare hvorfor så mange typer infeksjoner ser ut til å være involvert i utviklinga av sykdom. Selv om influensa, røde hunder, streptokokker, herpesvirus, Toxoplasma gondii og en rekke andre mikroorganismer påvirker kroppen på forskjellige måter, har de til felles at de blir angrepet av immunsystemet.2 En oversiktsartikkel fra 2011 konkluderer at selve infeksjonen ikke ser ut til å være en årsak.15

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Studier av Toxoplasma gondii og schizofreni»]I en oversiktsartikkel fra 2003 ble det funnet 13 studier eldre enn 1980 (publisert 1953-1979). I tolv av dem ble det funnet at pasientgruppa hadde en høyere andel antistoffer mot Toxoplasma gondii enn kontrollgruppa. Det ble ikke uført noen studier mellom 1980 og 1999, men i 2000-2003 ble det utført seks studier. I alle ble det påvist at pasientene hadde mer antistoffer mot parasitten enn kontrollgruppa.20 [/gdlr_box_icon]

Forsiktig med vaksiner

Helsemyndighetene i mange land anbefaler alle gravide å ta influensavaksine. Dette kan være en uheldig praksis dersom det er kroppens immunrespons, snarere enn selve infeksjonen, som er ansvarlig for å skade fosterhjernen. Dette er en problemstilling som per 2008 ikke var vurdert i USA.2

Det er ikke mulig å forutsi hvor ofte en immunrespons i svangerskapet kan skade fosterets hjerne. Selv om det bare skulle inntreffe én prosent av gangene, vil vaksinering av alle gravide føre til at tusenvis av barn blir rammet hvert år.2

To ledende forskere på infeksjoner og schizofreni mente i 2011 at vaksinering av gravide burde underkastes videre forskning. Inntil denne forskningen foreligger, mente de at en forsiktig tilnærming kunne være å vaksinere gravide kvinner som også hadde annen sykdom som kunne true helsa til fosteret, i tillegg til vaksinering av ikke-gravide reproduktiv alder.16 Sagt på en annen måte mente de at friske gravide burde være forsiktig med influensavaksiner.

Avslutning

Selv om forskningen ikke er entydig,15 ser infeksjoner ut til å kunne være en del av årsaksbildet ved schizofreni og andre lidelser. Dette betyr ikke at infeksjoner er eneste årsak. Det betyr at det kan foreligge samspill mellom ulike miljøfaktorer (årsaker) hos dem som rammes, og at infeksjoner kun er en årsak hos visse undergrupper av personer med psykiske lidelser, eller begge deler. Mødre med dårlig ernæringsstatus vil lettere kunne rammes og rammes ofte hardere av en infeksjon enn dem som er bedre ernært, noe som igjen vil kunne påvirke barnet i mors liv. Selv om noen får hjerneutviklingen forstyrret i mors liv, kan hjernen påvirkes negativt av andre miljøfaktorer, slik som for eksempel tungmetaller, seinere i livet. Resultatet kan bli like symptomer og sykdomsutvikling, men skyldes ulike årsaker.

Den amerikanske psykiateren E. Fuller Torrey har arbeidet med schizofreni i mange tiår, særlig med infeksjoner som mulig årsak. Han er åpen for at det er flere årsaker i miljøet enn infeksjoner, men mener at den viktigste miljøfaktoren per i dag ser ut til å være Toxoplasma gondii. Torrey anslår at rundt 75 prosent av personer med schizofreni er utsatt for infeksjoner, og at Toxoplasma gondii er involvert i en stor undergruppe av disse.17

Hvis du etter å ha lest denne artikkelen, fremdeles er i tvil: Katta kan ikke gjøre deg gal, men gravide kvinner bør være forsiktig med å omgås katter tidlig i svangerskapet, ikke av hensyn til seg selv, men til det blivende barnet.

Les også:

Slik blir vi manipulert av Toxoplasma gondii

Infeksjoner og Alzheimers sykdom


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner