Skip to main content

Kan kosttilskudd være farlige?

NRE advarer mot å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff fordi ”høye inntak kan gi skadelige helseeffekter”.

Kapittel 15 i utredningen forklarer hva som menes med ”ugunstige eller skadelige effekter”, basert på tall fra Det europeiske mattilsynet (European Food Safety Authority, EFSA).

EFSA og andre organer som vurderer mulige helsefarer forbundet med kosttilskudd, tar utgangspunkt i dyrestudier, biokjemiske mekanismer og rapporterte bivirkninger av økende doser. En ”sikkerhetsfaktor” brukes for å fastsette øvre grenser for akseptabelt inntak, dvs. at kosttilskudd ikke skal medføre fare eller uakseptable bivirkninger.

Tankegangen til dem som fastsetter ”øvre anbefalte grense” for inntak av gitte næringsstoffer, er at kosttilskudd kan være helsefarlig selv om det bare er funnet bivirkninger for enkeltpersoner. En bivirkning for vitamin C kan for eksempel være løs mage, dvs. at bivirkningene ikke nødvendigvis må være farlige.

Logikken for å forby høye doser næringsstoffer skriver seg fra erfaringene med å fastsette grenseverdier for giftstoffer, som i ettertid ofte har vist seg å skade i langt lavere doser enn først antatt. Eksempler er miljøgifter som bly, kvikksølv og kadmium, kjemiske sprøytemidler og farmasøytiske legemidler. Vurderingene er blitt mer restriktive over tid fordi mange giftstoffer akkumuleres i kroppen over tid og samvirker med andre stoffer, noe som øke giftvirkningen. For eksempel er bly langt giftigere for hjernen hvis man samtidig eksponeres for kadmium via sigarettrøyk. 

For livsnødvendige næringsstoffer gjelder andre forhold enn for tungmetaller og kjemikalier, siden næringsstoffer er noe vi ha i oss. Mangel på selv ett av dem fører til sykdom og mulig død, mens fravær av tungmetaller, radioaktive stoffer og plantegifter utelukkende er positivt for helsa.

Argumentene for å beskytte befolkningen mot hypotetiske farer ved inntak av vitaminer baserer seg på helt andre kriterier enn dem man bruker for å beskytte folk mot tobakk, alkohol, sukker, rødsprit og andre løsemidler, rottegift eller ferdigvarer med for lite næringsstoffer at de er forenlige med god helse. Slike varer er i fritt salg uten mengdebegrensninger.

Her er noen eksempler på særlig urimelige nedre og øvre anbefalte inntak per dag for noen vitaminer:42

Vitamin B6 (pyridoksin). Anbefalt inntak er 1,6 mg, øvre grense 25 mg (15,6 ganger mer enn anbefalt). Terapeutisk bruk av vitamin B6 mot PMS og skjelvinger har vist gunstige virkninger med inntak på 150-500 mg/d.43 Bivirkninger i form av nummenhet kan forekomme, men de forsvinner raskt etter nedtrapping.

LES OGSÅ  Forutinntatt offentlig vitenskapskomité?

Vitamin C (askorbinsyre, askorbat). Anbefalt inntak er 75 mg og øvre grense 1000 mg, dvs. 13 ganger høyere enn anbefalt.44 Vitamin C kan bekjempe infeksjoner, allergier, forgiftninger og smerter i doser på noen titalls g og mer.45 Over 200 g er gitt intravenøst uten farlige bivirkninger (1:2700).

Vitamin D. Anbefalt inntak for voksne er 7,5 µg og øvre grense 50 µg (1:6,7). En halv time i sommersol gir 150-200 µg, men er ikke giftig fordi produksjonen av vitamin D3 hemmes ved økende blodkonsentrasjon fordi sola bryter ned overskuddet. Inntak på 1250 µg/d har økt blodets kalsiumkonsentrasjon og ført til anoreksi, vekttap, tretthet, oppkast og forstoppelse. Dette er 8-10 ganger mer enn selv de mest liberale anbefaler og følgelig lite å bekymre seg om.

Ved et uhell tilsatte et meieri i Boston i 1994 hele 70-600 ganger mer vitamin D enn tillatt. Etter fem år ble det tatt prøver av melka, som inneholdt 962-8250 µg per liter (tran inneholder 2160 µg/l).46 Bare 19 personer ble overdosert, hvorav to døde: en 86 år gammel mann som led av hjertearytmi og en 72 år gammel kvinne som brukte medikamenter mot for mye kalsium i blodet.

Vitamin B12 (kobalamin). Anbefalingen er 2 µg og øvre grense 2000 (1:1000). Det er ikke påvist fare selv ved inntak på 3-5000 µg/d.47

Bortsett fra vitamin D er de nevnte vitaminene vannløselige og skilles derfor raskt ut av kroppen. Langsiktige giftvirkninger av slike vitaminer har derfor mer akademisk interesse enn klinisk betydning. Derfor finnes ingen begrensninger på vitamindoser i land som USA og bare i liten grad i Sverige.

For mineraler er veiledende nedre og øvre grenser ikke urimelige, siden inntak av ett mineral i store doser kan forstyrre opptak og omsetning av andre mineraler med samme valens. Dette gjelder for eksempel magnesium og kalsium, kobber og sink. Anbefalt dose for kalsium er 800 mg og øvre grense 2,5 g per dag (ca. 1:3), og for selen er anbefalingen henholdsvis 40 og 300 µg (1:7,5). De som på kort sikt måtte ha behov for større doser, kan lett få i seg dem ved å ta noen flere kapsler eller piller.

Det terapeutiske spekteret for mineraler er mye mindre enn for vitaminer, hvor det har vist seg at noen enzymdefekter kan øke behovet flere hundre eller til og med tusen ganger. Et eksempel er niacin (vitamin B3), som de fleste trenger i doser på noen titalls mg per dag, mens enkelte schizofrene pasienter kan ha behov for mange gram eller flere hundre ganger normalt behov. 

 

Les også:

Bør vi ta kosttilskudd?

Kilder:

1.  Meyer HE. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge. Nasjonalt råd for ernæring, Oslo mai 2010.

LES OGSÅ  Ufrivillig barnløs kvinne? Sjekk kostholdet!

2.  Cordain L, Eaton BS, Sebastian A mfl. Origins and evolution of the Western diet: health implications for the 21st century. American Journal of Clinical Nutrition 2005; 81; 341-54.

3.  Johansson L, Borgejordet Å, Pedersen JI. Transfettsyrer i norsk kosthold. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126: 760-3.

4.  Margioris AN. Fatty acids and postprandial inflammation. Current Opinions in Clinical Nutrition and Metabolic Care 2009; 12: 129-37.

5.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrition foundation, Inc., (1939) 18. utgave 2008.

6.  Bear FE, Toth SJ, Prince AL. Variation in mineral composition of vegetables. Soil Science Society of America Proceedings 1948; 13: 380-4. Lastet ned fra www.oceangrown.co.uk/documents/FirmanBear-variationsinmineralsinvegetables1948.pdf

7.  Løvik A, Jackson MB, Rossing O mfl. Mat på sykehus. Noen mineralstoffer, elektrolytter, sporstoffer og vitaminer i Normalkost ved Rikshospitalet I Oslo. Näringsforskning 1993; 37: 84-6.

8.  Irmey G. Leder. Erfahrungsheilkunde 1997; 10: 583.

9.  McCance R,Widdowson E. The composition of foods. Cambridge, UK: The Royal Society of Chemistry, 1939, 1991.

10.  Food Standards Agency. McCance and Widdowson’s The composition of foods, sixth summary edition. Cambridge, UK: The Royal Society of Chemistry, 2002.

11. Groves B. Trick and treat. London, UK: Hammersmith Press Ltd., 2008.

12.  Se Groves B, ref. 11.

13.  Loss of nutrients during food processing and cooking. I: Passmore R., Eastwood MA. Davidson and Passmore. Human nutrition and dietetics. 8th edition. London, New York: Churchill Livingstone, 1986.

14.  Cordain L, Gotshall RW, Eaton SB mfl. Physical activity, energy expenditure and fitness. An evolutionary perspective. International Journal of Sports Medicine 1998; 19: 328-35.

15.  Løpere taper jern fordi Hb knuses i foten, og hardtrening øker behovet for magnesium.

16.  Osky FA. Don’t drink your milk!  Syracuse, NY: Mollica Press, Ltd., 1983.

17.  http://en.wikipedia.org/wiki/Archibald_Garrod

18.  Williams RJ. The wonderful world within you. Wichita, KA: Bio-Communications Press, 1977.

19.  Ames B. The metabolic tune-up: Metabolic harmony and disease prevention. Journal of Nutrition 2003; 133: 1544S-8S.

20.  http://en.wikipedia.org/wiki/Linus_Pauling

21.  Kapittel 9. Vitamins in the body. I: Pauling L. How to live longer and feel better. New York: W. H. Freeman and Company, 1986.

22.  D’Adamo PJ, Whitney C. Eat right for your type. Complete blood type encyclopedia. New York: Penguyin Putnam Inc., 2002.

23.  D’Adamo PJ, Whitney C. The genotype diet. London: Bantam Press, 2007.

24.  Bjørneboe Aa GE. Næringsstoffanbefalinger. I: Bjørneboe Aa. GE, Drevon CA, red. Mat og medisin. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1999.

25.  Davies S, Stewart A. Nutritional medicine. London: Pan Books, 1987.

26.  Rath M, Pauling L. Hypothesis: Lipoprotein(a) is a surrogate for ascorbate. Proceedings of the National Academy of Science 1990; 87: 6204-7.

27.  Hickey S, Roberts H. Ascorbate. The science of vitamin C. USA: © Steve Hickey, 2004.

LES OGSÅ  Multivitamin gir økt overlevelse av brystkreft

28.  Doull J, Klaassen CD, Amdur MO, red. Cassarett and Doull’s toxicology. The basic science of poisons. Second edition. New York: Macmillan Publishing Co., Inc., 1980.

29.  Shannon S. Diet for the atomic age. Wayne, NJ: Avery Publishing Group Inc., 1987.

30.  Kapittel 9. Næringsstoff- og kostanbefalinger. I: Nes M, Müller H, Pedersen JI. Oslo, 2004.

31.  Horwitz N. Practical clinician found out early on: Vitamin-mineral regimen lifts retarded. Medical Tribune 1981; 18. februar.

32.  Rimland B. Vitamin/mineral supplementation for mental retardation. The Lancet 1983 (24. September): 744-5.

33.  Turkel H. Treatment of a mucopolysaccharide type of storage disease with the ”U” Series. The Journal of Orthomolecular Psychiatry 1981; 10: 239-48.

34.  Cleave TL. The saccharine disease. New Canaan, CT: Keats Publishing, Inc., 1975.

35.  Watts DL. Trace elements and other essential nutrients. Dallas, TX: Trace Elements, 1995.

36.  Angell M. The truth about the drug companies. How they deceive us and what to do about it. New York: Random House Inc., 2004.

37.  Halliwell B, Gutteridge JMC. Free radicals in biology and medicine. Second edition. NY: Oxford University Press, 1995.

38.  Hertoghue T. The hormone handbook. Walton-on-Thames, UK: International Medical Publications, 2006.

39.  Dette gjelder godkjente doser vitamin B kompleks, vitamin C, vitamin E. folsyre, jf. direktør Wesenberg GR. Legemidler som kan omsettes utenom apotek, jf. forskrift om omsetning m.v. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Statens legemiddelverk, Oslo, 2004.

40.  Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om legemidler m. v. (legemiddelloven). Oslo, 01.01.2004.

41.  Poleszynski DV. Framveksten av medisinske alternativer. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2001.

42.  Poleszynski DV. Er vitamin- og mineraltilskudd farlig? Tidsskr Nor Lægeforen 1999;119: 1926-9.

43.  European Commission. Opinion of the Scientific Committe on Food on the Tolerable Upper intake Level of Vitamin B6. SFC/CS/NUT/UPPLEV/16 Final. Brussel, 28. november 2000.

44.  Opinion of the Scientific Panel on Dietetic Products, Nutrition and allergies on a request from the Commission related to the Tolerable Upper Intake Level of vitamin C. The EFSA Journal 2000; 59: 1-21.

45.  Levy TE. Curing the incurable. Third edition. Henderson, NV: LiveOn Books, 2009.

46.  Blank S, Scanlon KS, Sinks TH, mfl. An outbreak of hyper­vitaminosis D associated with the overfortification of milk from a home-delivery dairy. American Journal of Public Health 1995; 85: 656-9.

47.  European Commission. Opinion of the Scientific Committe on Food on the Tolerable Upper intake Level of Vitamin B12. SFC/CS/NUT/UPPLEV/42 Final. Brussel, 28. November 2000.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner