Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Kan rikfolk utrydde fattigdom og nød?

Kan rikfolk utrydde fattigdom og nød?

I USA har det lenge vært tradisjon at rike mennesker driver veldedighet. En av årsakene er at statens rolle er mindre enn for eksempel i nordiske sosialdemokratier, og ikke alle innbyggere har gode ”sikkerhetsnett” hvis de faller utenfor. De siste tiårenes enorme økning i formuene til noen få, rike familier har fått enkelte til å tenke annerledes: Rike mennesker har mer enn de trenger, og stadig flere ønsker å dele med andre for å skape en bedre framtid for oss alle.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

”The giving pledge”1 (forpliktelsen til å gi) er et initiativ som i 2010 ble satt i gang av to av USAs rikeste personer, Warren Buffet og Bill Gates.2 De gikk foran som gode eksempler og brukte sine kontakter til å finne andre som var villige til å dele, og antallet vokste raskt. Alle som nå følger deres initiativ, tilhører verdens rikeste familier og individer, og har forpliktet seg til å donere mesteparten av sine formuer til veldedige formål.

Ifølge The Huffington Post hadde initiativet i april 2012 rekruttert 81 milliardærer som forpliktet seg til å gi minst halvparten av sin formue til veldedighet.3 Per desember 2013 hadde 124 personer/familier signert på forpliktelsen, inkludert kjente navn som Bill og Melinda Gates (Microsoft), Warren Buffet (investor), Barron Hilton (hotellkjeden Hilton), Ted Turner (CNN), David Rockefeller (oljeindustri) og Michael R. Bloomberg.

Warren Buffet, som allerede i 2006 forpliktet seg til å gi nesten hele formuen til Bill og Melinda Gates´ Stiftelse, har tatt initiativ til å møte rike mennesker i India og Kina for å diskutere hvordan de kan avhjelpe nød. Forsøk på å rekruttere de franske milliardærene Arnaud Lagarère og Liliane Bettencourt har til nå vist seg mislykket, men initiativtakerne gir ikke opp ambisjonen om å rekruttere stadig flere rike personer og familier over hele verden. De er derfor i dialog med milliardærer i en rekke land.

Annonse:

Mål og midler

De giverglade milliardærene ønsker å inspirere til diskusjoner blant rike personer om hvordan man kan bruke gavene best mulig og foreslår blant annet

● Samtaler, diskusjoner og handling om hvor mye man kan gi og til hvilke formål

● Samle de som deltar i slike aktiviteter for å utveksle erfaringer om hvordan gavene best kan komme til nytte

De tar sikte på å avholde et årlig møte hvor alle som har bundet seg til å gi, deler erfaringer.

Årsaken til at gruppa står fram offentlig, er at de ønsker å skape en atmosfære som virker som positiv stimulans til å få stadig flere milliardærer til å dele av sin rikdom. Forpliktelsen er moralsk fundert, ikke juridisk.

Hvordan pengene brukes

Givergruppa skal ikke samle penger i en felles kasse eller gi penger til navngitte formål eller  organisasjoner slik som for eksempel Bill & Melinda Gates Foundation. Oppfordringen går ut på at hver deltaker gir mesteparten av sin rikdom til veldedighet eller veldedige organisasjoner enten mens de lever eller i sitt testamente. Hensikten er med andre ord ikke å etterlate seg monumenter over seg selv, men å gi hjelp til mennesker som trenger det på en effektiv måte.

Gates og Buffet har invitert superrike tyskere til å delta i initiativet, men har blitt møtt med en kald skulder.4 Gruppa har planer om å få milliardærer i tale i land som Kina, India og Russland, og etter hvert utvide letingen etter giverglade mennesker i hele verden.

Unge filantroper

Nylig meldte Bistandsaktuelt at organisasjonen Nexus for unge filantroper under 40 år har åpnet sitt første kontor i Norge.5 Ordet filantrop er satt sammen av det greske ordet filos (venn) og anthropos (menneske), og filantropi er å handle til beste for andre uten tanke om økonomisk gevinst. Ifølge Jane Wales, leder av Global Philantropy Forum,6 er filantropi blitt vanligere blant unge, rike mennesker de siste tiårene. GPF har 1800 medlemmer, hvorav halvparten er under 40 år gamle. Mest kjent er trolig grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg, som donerte 970 millioner kroner i 2013.

Ifølge leder av Nexus Europa James Hurrell er det en økende trend blant unge, rike mennesker at de ønsker å fjerne årsakene til fattigdom ved å investere i økonomisk bærekraftige prosjekter til nytte for mennesker og miljøet. I en alder av bare 32 år har han allerede vært filantrop i 15 år etter å ha startet en rekke lønnsomme virksomheter. Han bidrar nå til å bygge opp Nexus som en global bevegelse, for tida med kontorer i 70 land.

En viktig strategi er å koble pengesterke familier til sosiale entreprenører. Dette skjer blant annet på en årlig samling som fungerer som en slags ”giverskole”. Den første samlet over 400 deltakere som til sammen hadde en formue på 100 milliarder dollar (gjennomsnittlig 15 millioner per person).

Det norske Nexus-kontoret støttes blant annet av Formuesforvaltning AS7 og Partnership for Change. Nexus ble opprettet av den 27 år gamle legen Marie Louise Sunde, datter av Ingrid Stange og Ole Jacob Sunde, som er hovedaksjonærer i Formuesforvaltning AS sammen med Caroline Tidemand (f. 1982), en av Norges rikeste arvinger. Partnership for Change8 med hovedkontor i San Francisco er en internasjonal hjelpeorganisasjon som støtter bærekraftig utvikling i fattige land, basert på frivillige bidrag, blant annet fra kjente bidragsytere innen underholdningsbransjen.


Gavmild rikmann fra Romsdal

En av de mest kjente, norskfødte filantropene er Fridtjof (Fred) Kavli, som opprettet Kavli-Stiftelsen med hovedkontor i Bergen.16 Kavli ble født i 1927 og vokste opp i Eresfjord, Nesset. Han utdannet seg til sivilingeniør på fysikklinja ved NTNU og emigrerte til USA i 1956. Der fikk han jobb i et selskap som lagde sensorer til Atlasraketten, som fraktet astronauter ut i verdensrommet. To år seinere var han sjefingeniør, og i 1958 startet han Kavlico Corporation i California. Firmaet ble en av verdens største produsenter av sensorer til ulike formål.

I 2000 solgte Kavli seg ut av Kavlico for 2,5 milliarder kroner og opprettet Kavli Foundation, som finansierer forskningspriser innen astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap. Prisene deles ut av stiftelsen og Det Norske Videnskaps-Akademi i fellesskap og beløper seg hver til 1 million dollar med utdeling annethvert år fra 2008.

Kavli donerte også midler til forskningsinstitutter, det første ved Universitetet i California, Stanta Barbara, på 2000-tallet. Han ga 100 millioner dollar til institutter i USA og Nederland, og stiftelsen har til nå finansiert 17 forskningsinstitutter i USA, Europa, Japan og Kina, det siste sommeren 2013.

Fred Kavli bodde i Santa Barbara, California, og døde 21. november 2013.

Norske milliardærer og oss andre

Før starten på ”oljeeventyret” i Nordsjøen fantes det få eller ingen milliardærer i Norge, men de siste tiårene har det vært en formidabel vekst i formuene til de rikeste familiene. I 2013 passerte antallet milliardærer i Norge 200 personer, hvorav halvparten har tilkommet de siste 8 åra. Wikipedia har en liste med 47 norsk filantroper, levende og døde, hvorav fem er kvinner.9

Blant disse merker vi oss at kjøpmann Thomas Angell (1692–1767) allerede i 1762 testamenterte bort all formue til byens fattige,10 og Thomas Angells Stiftelse ble opprettet i 1767.11 En særlig kjent giver er forretningsmannen Fred Kavli (1927–2013), som donerte store beløp til forskning (se egen ramme).

Blant andre filantropers bidrag har vært hjelp ved rusmiddelproblemer, støtte til kunst- og kulturformål, omsorg for handikappede barn, bidrag til forskning og utdanning, inkludert til universitetsbygg, utsmykking av byer og parker, støtte til frivillige organisasjoner som Røde Kors, Norges blindeforbund, Nei til atomvåpen, osv.; helsetiltak og medisinsk forskning, finansiering av ekspedisjoner, religiøse foreninger og kirkebygg, utdeling av forskningspriser, bidrag til offentlige skoler og bad, jordbruksforskning, bygging av fotballbaner og andre idrettsformål og stipendier til lovende musikere.

Private bidrag har avhjulpet offentlige finanser og gjort det mulig å lage kunstsamlinger, men svært få norske meséner12 (velgjørere, folk som driver filantropi) har donert formuer til å utrydde fattigdom eller å endre strukturer i samfunnet som fører til ulikhet.

Oss bekjent har heller ingen av dagens norske milliardærer signert det amerikanske initiativet om å gi bort minst halvparten av sin formue til veldedige formål, selv om enkelte personer har vist stor vilje til å dele av sin rikdom. I Norge gir rike mennesker heller penger til formål som forskning, sykehus og kulturformål, og vi er på verdenstoppen i frivillig arbeid. Derimot ligger vi dårlig an når det gjelder å gi bort penger. Her ligger vi faktisk nest lavest i Europa – bare franskmenn gir mindre enn det norske bidraget på kr 900 per husholdning i gjennomsnitt. Imidlertid økte andelen nordmenn som gir pengegaver fra 51 prosent i 1997 til 75 prosent i 2013, men innsatsen for frivillig arbeid sank.

Regnet ut per person basert på tall mellom 2004 og 2009 viste følgende at gavebeløp (medianverdi) fra landets voksne befolkning var som følger: USA kr 1220, Storbritannia kr 964, Australia kr 598, Canada kr 580, Nederland kr 537, Norge kr 281 og Frankrike kr 269.13

Selv om Norge har ligget i verdenstoppen når det gjelder å sende ut misjonærer, er vi altså etter all målestokk relativt sett gjerrige når det gjelder å gi. En årsak er trolig at norsk bistand til fattige land ligger på verdenstoppen med omkring én prosent av BNP hvert år. Dette tallet ble nådd allerede i 198214, og i 2011 bidro bare tre andre land i verden foruten Norge med like mye.15 Dette kan få selv milliardærer til å mene at vi gjør nok for andre.

En ny giv?

Tida vil vise om norske milliardærer og andre velstående personer kommer til å åpne lommebøkene for å avhjelpe ulikhet og nød, eller om de vil foretrekke å opprette monumenter etter seg selv. Et tips er at Nexus holder sin første samling i april, og interesserte lesere kan merke seg at man må være god for 100 millioner dollar eller mer for å delta. Arrangørene er imidlertid fleksible og ønsker seg et trygt sted uten presse hvor velstående, unge mennesker kan snakke om hvordan de forholder seg til rikdom.

Forskning indikerer at land med relativt liten grad av ulikhet har en mer fornøyd befolkning, høyere produktivitet og mindre vold enn land med stor ulikhet. Dette har i det siste ikke minst blitt synlig etter starten på opptøyene i Ukraina høsten 2013. Vi som lever på en ”øy av relativ idyll”, har trolig noe å lære av land hvor fattigdom lever side om side med ufattelig rikdom.

Kilder:

1.  The giving pledge; http://givingpledge.org/faq.aspx

2.  The Giving Pledge. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Giving_Pledge

3.  Warren Buffett, Bill Gates Giving Pledge gets 23 more billionaires to commit over half of their fortunes. Huffington Post, 20.4.12. http://www.huffingtonpost.com/2012/04/20/giving-pledge-warren-buffett-bill-gates_n_1441387.html

4.  Murrell B. German millionaires criticise Gates´ ”giving pledge”. Blog:  http://www.thinkcs.org/german-millionaires-criticise-gates-giving-pledge/

5.  Hskoll-Haugen A. Filantropene kommer – og nå åpner de kontor i Norge. Bistandsaktuelt 2014; 2: 14-5.

6.  https://philanthropyforum.org

7.  http://www.proff.no/selskap/formuesforvaltning-as/oslo/verdipapir-og-fondsforvaltning/Z0I3K8YX/

8.  http://www.partnershipsforchange.com

9.  http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_filantroper

10.  http://thomasangell.no/historieogkultur/testamente

11.  http://thomasangell.no

12.  http://no.wikipedia.org/wiki/Mesén

13.  Winsnes EH. Typisk norsk å gi lite. Aftenposten Økonomi 27.2.2014: 14-15.

14.  http://www.norad.no/no/om-norad/historie/milepæler-i-norsk-bistandsarbeid

15.  http://www.norad.no/no/om-bistand/tallenes-tale/finanskrise-gir-mindre-bistand

16.  Jakobsen SE. Den store filantropen. Bladet Forskning 2009; 3; http://www.forskningsradet.no/bladetforskning/Nyheter/Den_store_filantropen/1250810583762

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar