Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Kan saltmangel bidra til sukker- og narkotikaavhengighet?

Kan saltmangel bidra til sukker- og narkotikaavhengighet?

Vi har en indre ”salt-termostat” som får oss til å ”fyse” på salt når kroppen trenger det. Da er hjernens belønningssystem for salt aktivert, og salt smaker bedre og saltere enn ellers. Når behovet for salt er tilfredsstilt, avtar saltlysten. En uheldig bieffekt av aktivering av hjernens belønningssystem er at hjernen samtidig blir mer mottakelig for avhengighet av sukker og visse narkotiske stoffer. Et lavt saltinntak kan derfor bidra til at folk blir avhengige av sukker og at de som forsøker narkotiske stoffer, blir avhengige.

Tekst Iver Mysterud . Foto Shutterstock

Kort fortalt

Vi har en indre ”salt-termostat” som får oss til å ”fyse” på salt når kroppen trenger det. Da er hjernens belønningssystem for salt aktivert, og salt smaker bedre og saltere enn ellers. Når behovet for salt er tilfredsstilt, avtar saltlysten. En uheldig bieffekt av aktivering av hjernens belønningssystem er at hjernen samtidig blir mer mottakelig for avhengighet av sukker og visse narkotiske stoffer. Artikkelen er basert på boka The salt fix av den amerikanske farmakologen James DiNicolantonio fra 2017.

 

Dette kommer fram i oversiktsboka The salt fix av den amerikanske farmakologen James DiNicolantonio.:100–17 Han er en anerkjent forsker på hjerte- og karsykdom og ekspert på helse og ernæring.

Annonse:

La oss utdype noen av DiNicolantonios argumenter. Salt smaker godt, og det føles godt for kroppen å spise salt. Hvis kroppen mangler salt, får vi lyst på mer salt. Ved lavt saltinntak blir man mer følsom for smaken av salt: Da vil bokstavelig talt salt smake saltere. En evolusjonær forklaring på det er at man da lettere kan oppdage mat som inneholder salt. Vårt saltinntak reguleres derfor av en indre ”salt-termostat” som skal sikre et optimalt inntak av den livsviktige elektrolytten natrium. Dette er en tilpasning som sikret overlevelse hos våre forgjengere og som vi bærer på som en arv etter dem. Når en matvare smaker saltere for oss, signaliserer kroppen at vi skal spise mer av den.

Man trenger ifølge DiNicolantonio ikke å være bekymret for å overspise salt. Hvis man som vane salter maten mye, kan det hende at smaksløkene blir vant til det høye saltnivået. Selv om man skulle fråtse i salt, er dette uproblematisk fordi nyrene da ganske enkelt reabsorberer mindre når urinen passerer gjennom nyrene. Overskuddet kommer med andre ord ut med urinen.

Normalt vil salthunger signalisere at ens indre væskebalanse av elektrolytter er ute av kontroll. Kaffe øker utskillelsen av salt, og dette kan gjøre at kaffedrikkere har utviklet økt sans for og derfor fysiologisk behov for å få i seg mer salt enn de som ikke drikker kaffe. Det samme gjelder for dem som trener mye og derfor skiller ut mer salt i svette.

Et høyt inntak av salt er derfor ikke et fysiologisk problem, men i vår tid er et lavt inntak av salt blitt det fordi vi lever i et miljø med lett tilgang på sukker og relativt lett tilgang på narkotiske stoffer. Samtidig driver myndighetene iherdige kampanjer for å redusere saltmengden i ferdigvarer. Ved et lavt saltinntak kommer folk som spiser mye sukker, inn i en vond sirkel: Jo mer søtt man spiser, desto mer får man lyst på. Denne mekanismen er helt ulikt det som skjer om man spiser mer salt. Dette gjør nemlig at lysten på salt avtar i takt med at behovet for salt er tilfredsstilt, i motsetning til sukker, som man får mer lyst på jo mer man spiser.

Et mindretall av befolkningen befinner seg i sosiale miljøer der det er vanlig å eksperimentere med tyngre narkotiske stoffer. Selv om mange flere forsøker, blir bare de færreste avhengige. DiNicolantonios hypotese er at personer med saltmangel har lettest for å bli ”hektet” på slike stoffer.

Vitenskapelig støtte

Ifølge DiNicolantonio er det sterk støtte i faglitteraturen for hypotesen at saltmangel kan bidra til avhengighet av sukker og narkotiske stoffer. For eksempel er natriummangel vist å kunne øke lysten for amfetamin, et stoff som igjen er kjent for å øke lysten på kokain. Kryssmottakelighet eller -følsomhet er et fenomen som generelt bare forekommer mellom narkotiske stoffer, der bruk av ett stoff fører til forsterket virkning (og derfor økt potensial for misbruk) av det andre. I dette tilfellet virker altså selve saltmangelen som et narkotisk stoff som øker belønningen og misbrukspotensialet av andre narkotiske stoffer.

Forskning har vist at salt mat kan forsterke virkningen av naturlige opioider, som både dannes i hjernen (endorfiner) og som forekommer i naturen, slik som opium (morfin), og syntetiske derivater av dette (som kodein). Slike stoffer gir en følelse av velvære, og dersom salt mat ikke er tilgjengelig, fører de til ”fysing” på noe søtt. Salt mat har en lett appetitt-stimulerende effekt på personer som har vært eller er avhengige av opiater, men ikke på ikke-avhengige. Dette understreker at hjernen deler omdanningsveier av alle opiumsliknende molekyler, noe som viser hvor alvorlig saltbegrensning kan være: Ved å gjøre hjernens avhengighetsbaner mer følsomme, kan saltbegrensning øke mottakeligheten for å bli avhengig av avhengighetsskapende narkotiske stoffer og sukker.

Avslutning

Ifølge DiNicolantonio fører et lavt saltinntak til at det avhengighetsskapende potensialet til sukker og narkotiske stoffer øker. Det er med andre ord lettere å bli avhengig av sukker og narkotiske stoffer hvis kroppen får tilført for lite salt. De fleste bør ifølge ham innta omtrent så mye som vi i dag gjør i Norge, det vil si omkring 5–15 gram per dag. En del forskning støtter denne hypotesen.

For å hindre at folk blir avhengige av sukker og narkotiske stoffer, er det derfor viktig å sørge for at befolkningen generelt får i seg nok salt. Dette er det motsatte av hva våre helsemyndigheter gjør. De forsøker å begrense saltinntaket fra dagens gjennomsnittsnivå på omkring 10 g/d til (først) 6 g/d og på sikt til 5 g/d.

De som allerede er avhengige av sukker og/eller narkotiske stoffer, kan forventes å lettere kunne slutte med slike uvaner dersom de sørger for å ha nok salt i kroppen. Hvor effektivt tilførsel av salt er for å hjelpe mennesker ut av narkotika- og sukkeravhengighet, er opp til forskning å avklare.

Er sukker avhengighetsskapende?

Dette spørsmålet er omdiskutert i vitenskapelige kretser, og mange kritikere ynder å latterligere de som argumenterer for at sukker kan være avhengighetsskapende.2 James DiNicolantonio er imidlertid krystallklar på at dette kan være tilfellet og bruker
en hel fagartikkel på å belegge det med vitenskapelig dokumentasjon.3

I Sverige har i mange år Bitten Jonsson og i Norge Tone Glestad tilbudt hjelp til personer med sukkeravhengighet.4 I Oslo bruker Karin Solumsmoen hypnose mot dette problemet.5 Helsemagasinet har også hatt artikkel av en person som selv sliter med sukkeravhengighet.6

 

Kilder:

1. Dinicolantonio J. The salt fix: Why the experts got it all wrong and how eating more salt might save your life. London: Piatkus, 2017.

2. Torgersen E. Forskerne krangler om sukkeravhengighet. Forskning.no 4.9.2017. https://forskning.no/overvekt-ny-hjernen/forskerne-krangler-om-sukkeravhengighet/325153

3. DiNicolantonio JJ, O’Keefe JH, Wilson WL. Sugar addiction: is it real? A narrative review. British Journal of Sports Medicine 2018; 52: 910–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28835408

4. Mysterud I. Hjelp mot sukkeravhengighet. VOF 2013; 4 (7): 58–61.

5. Solumsmoen K. Sukkersug. VOF 2018; 9 (1): 106.

6. Anonym. En sukkeravhengigs bekjennelser… VOF 2013; 4 (7): 12-4.

Legg igjen et svar