Kan sink motvirke spiseforstyrrelser?

[wcm_restrict]

Forekomsten av spiseforstyrrelser har vært stabil siden 1990-tallet tross stor oppmerksomhet fra myndighetenes side for å hjelpe. De har fokusert på kulturelle og psykososiale årsaker og virkemidler, noe som ikke hatt god nok effekt. Kliniske forsøk viste for flere tiår siden at særlig anoreksi og bulimi ofte kan helbredes med tilskudd av sink og andre næringsstoffer.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt 
• Alvorlige spiseforstyrrelser rammer nesten 50 000 norske kvinner i alderen 15–45 år. 
• Innen idrett rammes særlig utøvere der lav kroppsvekt er gunstig, slik som turn og vektklasseidretter som bryting og karate, samt utholdenhetsidretter.
• Norske myndigheter og fagmiljøer hevder at spiseforstyrrelser må sees i sammenheng med familieforhold under oppveksten, personlighet og sosiokulturelle faktorer. 
• Motepress, reklame og mediefokus på slanking antas å føre til en sykelig opptatthet av kroppen og dermed både til spisevegring og overspising.
• Ingen norske fagmiljøer legger vekt på forskning som viser at ernæ-ringsmangler, særlig mangel på sink, kan utløse anoreksi og bulimi.
• En flytende sinkløsning inntatt i munnen kan brukes for å identifisere anoreksi og bulimi, og sinktilskudd kan helbrede mange med spiseforstyrrelser.

Nærmere 50 000 norske kvinner i alderen 15–45 år lider av alvorlige spiseforstyrrelser, inkludert anoreksi, bulimi og sykelig overspising.¹ Anoreksi og bulimi forekommer omkring ti ganger hyppigere hos kvinner enn menn i aldersgruppa 12–25 år og anoreksi hyppigst sent i tenårene (16–18 år). Eldre kvinner og menn rammes særlig innen idrett. 

I 2002 hadde cirka 2 700 kvinner i alderen 15–44 år av anoreksi, halvparten i alderen 15–19 år. Langt flere har bulimi, cirka 18 400, flest i alderen 20–34 år. Såkalt patologisk overspising rammer omkring 27 500, hvorav halvparten er 20–34 år gamle. 85–90 prosent av alle med alvorlige spiseforstyrrelser er kvinner.

Blant mulige årsaker mener norske myndigheter og et nær samlet fagmiljø at spiseforstyrrelser har sammenheng med familieforhold under oppveksten, personlighet og sosiokulturelle faktorer. De antar at motepress, reklame og medie-
fokus på slanking bidrar til en sykelig opptatthet av kroppen og fører til både spisevegring eller overspising. Innen idrett er spiseforstyrrelser mest utbredt der lav kroppsvekt gir konkurransefortrinn, slik som turn og vektklasseidretter som bryting, karate, judo og taekwondo. Dette gjelder både mannlige og kvinnelige utøvere.² Utholdenhetsidretter har også høy forekomst, særlig blant kvinner.

Frivillige tilbud, slik som aktiviteter i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen³ og Rådgivning om spiseforstyrrelser⁴ (ROS), fokuserer på psykososiale årsaker. Et nær unisont fagmiljø støtter et slikt syn.⁵ En omfattende utredning fra 2016 med deltakere fra en rekke norske fagmiljøer beskriver somatiske konsekvenser av spiseforstyrrelser, men diskuterer ikke hvorvidt ernæringsmangler kan forårsake eller vedlikeholde spiseforstyrrelser.⁶  Anbefalt ernæring er basert på statlige råd om lettprodukter, lite fett, brød, saft, frukt og lettmelk – det vil si ingen matvarer som inneholder mye sink. 

I 2017 presenterte en arbeidsgruppe med mandat fra Helsedirektoratet en utredning med nasjonale retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser.⁷ To ledere, fire rådgivere og en hovedarbeidsgruppe med 12 medlemmer og en undergruppe fra primærhelsetjenesten med 10 personer deltok. Her sies intet konkret om sinkmangel, og forfatterne konkluderer med at det mangler dokumentasjon ”for å si noe om mengden på energiinntak eller hvilken metode man bør bruke ved tilførsel av ernæring”.^7:82

Alvorlige konsekvenser

Spiseforstyrrelser kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, akutt hjertesvikt, hjerteinfarkt, lungebetennelse og unormalt lavt blodsukker. Ifølge amerikanske undersøkelser dør nærmere 40 prosent av anorektikere som får diagnosen før de er 20 år, uavhengig av om de bare får psykoterapi eller tilbys en tverrfaglig, psykososial og kulturell tilnærming over lengre tid. Anoreksi er den psykiatriske lidelsen som har høyest dødelighet tross stor oppmerksomhet i media og økende satsing på profesjonell behandling. Dødeligheten er 4–10 ganger høyere enn i en sammenliknbar normalbefolkning, og forekomsten holder seg stabil. En analyse av 3006 pasienter viste en gjennomsnittlig tiårs dødelighet på nær seks prosent, med årlige variasjoner mellom null og 20 prosent.^7:78

Studier av forløp og behandling av bulimi viser at 50–80 prosent av pasientene blir mer eller mindre symptomfrie, hvilket betyr at 20–50 prosent ikke blir det. I 2002 behandlet Modum Bads Nervesanatorium 47 pasienter (34 bulimikere, 11 med uspesifiserte spiseforstyrrelser, 2 anorektikere med bulimi) med kognitiv atferdsterapi og gruppesamtaler.⁸ Etter 15 uker var episodene med overspisning og oppkast i gjennomsnitt redusert ¾, men med stor spredning. Opplysninger om langtidseffekter av tilbudet manglet.

Våren 2004 åpnet Helse Øst et regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Ullevål Sykehus i Oslo,⁹ med et årlig tilskudd på cirka 35 millioner kroner til drift og investeringer. Behandlingen la vekt på individuell og gruppebasert samtaleterapi, kunst- og uttrykksterapi med musikk, tegning og drama. Psykiatere, kliniske psykologer, sykepleiere, hjelpepleiere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og kliniske ernæringsfysiologer samarbeider med pasienter og pårørende. Ifølge avdelingssjef Per Johan Isdahl (f. 1946) ble 40–70 prosent av pasienter med anoreksi og bulimi friske, det vil si at 30–60 prosent ikke blir det.

Samtaleterapi hjelper neppe dem som verken har opplevd traumer i oppveksten eller er drevet av motepress. Mange er underernærte, noe Haukeland universitetssjukehus i Bergen er oppmerksom på. Her er blant annet vist at spiseforstyrrelser ofte medfører mangel på kalium, noe som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser.⁷ Studier har vist at 4 til 38 prosent har alvorlig tiaminmangel (vitamin B1), noe som kan gi psykiske forstyrrelser og svekket hjertefunksjon. Ifølge Stein Frostad (f. 1957) ved Avdeling for psykosomatisk medisin er sinkmangel vanlig blant anorektikere, særlig blant vegetarianere.⁶ Ved alvorlige spiseforstyrrelser anbefales kosttilskudd, men flytende sink er ikke omtalt.

Ernæringsmedisin og psykiske lidelser

Etter at forskere oppdaget at vitaminmangler kunne føre til mange sykdommer,¹⁰ studerte de også hvordan næringsstoffer påvirker vår sinnsstemning. Mangel på vitamin B₁ kan føre til appetittmangel, depresjoner, irritabilitet, forvirring, hukommelsestap, konsentrasjonsvansker og overfølsomhet for lyd og angst. Mangel på vitamin B₃ (niacin) kan utløse angst, tretthet, hodepine og søvnløshet, og B₁₂-mangel (kobalamin) kan gi alvorlig opphisselse, hallusinasjoner og alvorlig depresjon. 

Etter 2. verdenskrig begynte noen psykiatere og leger å behandle psykiske lidelser med store doser vitaminer, ofte med slående virkninger. Imidlertid bremset legemiddelindustriens satsing på kjemiske psykofarmaka effektivt en slik tilnærming. Behandling med stoffer som normalt finnes i hjernen, fikk en vitenskapelig begrunnelse i 1968 da nobelprisvinner Linus Pauling (1901–1994) publiserte en artikkel om ortomolekylær medisin i Science.¹¹ Norske psykiatere kunne trolig drastisk ha bedret behandlingsresultatene ved anoreksi, bulimi, abnorm fedme og pika (en tilstand hvor man spiser jord, fargestifter, osv.), dersom de tok i bruk denne formen for ernæringsmedisin. 

Selv om det er enighet om at mange med spiseforstyrrelser er svært opptatt av slanking og utseendet, er det ikke vist at dette i seg selv fører til sykdom. Derimot er det vist at slanking eller faste over lengre tid gir mangler på næringsstoffer som kreves i et normalt stoffskifte. Selv marginale mangler kan føre til psykiske og fysiske helseproblemer. 

Sink for hjernen og tunga

Spormineralet sink spiller en nøkkelrolle ved stress, inkludert langvarig slanking, fordi stress øker utskillelsen av sink i urinen. Anbefalt inntak er 15 mg per dag, og mange lider av marginal sinkmangel (innenfor ”normalverdien”, men likevel utilstrekkelig) enten fordi maten inneholder for lite sink, eller de spiser ubalansert og/eller er utsatt for stress. Sink er en hjelpefaktor for omkring 300 enzymer, hvorav omkring 60 finnes i hjernen, og kreves for normal lukt- og smakssans (se ramme). En anorektiker, det vil si en som har tapt minst 25 prosent av sin normale kroppsvekt, vil på grunn av sinkmangel gradvis miste evnen til å opprettholde normal hjernefunksjon og gradvis miste smakssansen gjennom for lav produksjon av enzymet karbonisk anhydrase (gustin), som finnes i spytt.¹² Sinkmangel påvirker også hjernen, blant annet evnen til å registrere det øynene ser. En tynn anorektiker oppfatter seg som lubben, ikke av psykiske årsaker, men fordi hjernen ikke klarer å gjengi et korrekt bilde av virkeligheten. På samme måte vil maten smake lite og redusere appetitten. Kombinert med bildet av seg selv som overvektig, motiveres anorektikere til å slanke seg ytterligere.

En amerikansk undersøkelse av mikronæringsstoffer blant 153 anorektikere i med gjennomsnittsalder 28 og ½ år fant at nesten halvparten manglet minst ett sporelement og at omkring 46 prosent manglet minst ett vitamin, for det meste vitamin A og folat.¹³

En annen undersøkelse fra USA av akutt syke bulimikeres sinkstatus, sammenliknet med friske ungdommer og unge voksne fant ingen signifikante forskjeller i sinkstatus.¹⁴ Undersøkelsen målte nivået i blodet og viste til at funn av sinkmangel blant anorektikere.

Smakstest bedre enn blodmålinger?

Måling av kroppens sinkstatus er komplisert, og verken måling av sink i blodserum eller i håret gir nøyaktige svar. Mest nøyaktig er å måle mengden sink i svette, men dette er en kostbar og komplisert prosedyre. Etter lengre tids forskning på anorektikere fant den britiske kjemikeren, professor Derek Bryce-Smith (1926–2011) i 1983 en metode for å oppdage sinkmangel og gjenopprette normale sinklagre.¹⁵ Løsningen virker enkel, siden lukt- og smakssansen gjenspeiler kroppens biokjemi. Sink spiller en nøkkelrolle for smakssansen, og sinkstatus kan derfor påvises ved en test som består av å smake på en oppløsning med 0,1 prosent sinksulfat heptahydrat (ZnSO₄·7H₂O) i destillert vann. Sinksulfat kan kjøpes på apotek og blandes i rent vann hjemme, eller man kan kjøpe en ferdig blanding (Zink Tally^TM fra Metagenics).

Bryce-Smith brukte følgende prosedyre: Etter at man har avholdt seg fra å spise, drikke eller røyke i minst én time, inntas 5–10 ml av sinkløsningen, som man holder i munnen og smaker på i omkring 10 sekunder før den svelges eller spyttes ut. Diagnosen klassifiseres i fire stadier, basert på hver persons subjektive smaksopplevelse i følgende kategorier:

Ingen smak; løsningen kjennes ut som vann. 

Ingen smak med en gang, men etter noen sekunder oppleves smaken som ”tørr”, ”mineralaktig”, ”som bikarbonat”, ”pels på tunga” eller (sjeldnere) ”søt”. 

En tydelig, men ikke sterkt ubehagelig smak merkes umiddelbart og forsterkes etter hvert.

En vond, sterk smak merkes med en gang; forsøkspersonen skjærer gjerne grimaser og ønsker å spytte ut.

Bryce-Smith fant at de med sinkmangel stort sett var i kategori 1 eller 2 (anorektikere og bulimikere kom oftest i kategori 1). De med brukbar sinkstatus reagerte ifølge kategori 3 og en med god (normal) sinkstatus i 4. Alkoholikere og avmagrede eldre har ofte sinkmangel og merker ingen usmak ved sinkløsningen. Testen kan gi såkalte falsk positive utslag: enkelte som ikke kjenner noen smak, er likevel friske.

Denne rimelige, enkle diagnostiske testen har vist å ha stor verdi og er bekreftet i en rekke dobbeltblindforsøk hvor sinkløsning eller vann er gitt til både friske og anorektikere. For eksempel viste et forsøk med ni anorektikere som vekselvis fikk destillert vann og sinkløsning, at ingen smakte forskjell (alle kom i kategori 1 hver gang), mens 158 personer uten spiseforstyrrelser i to forsøk med vann og sinkløsning fordelte seg som følger (se tabell på neste side).⁸

Sannsynligheten for at de to løsningene ble oppfattet som like, var bare 0,0001, det vil si en statistisk høyst signifikant forskjell. Smakstesten har vist seg å være like nøyaktig som analyse av svette og bør derfor foretrekkes for rask identifisering av sinkstatus.

Mange med spiseforstyrrelser absorberer lite sink fra kosttilskudd i tablettform. Disse anbefales derfor å drikke en dose på 15 mg sink i vann inntil smakssansen og selvbildet blir normalisert (anorektikere ser seg selv som fete). Erfaringer med anorektikere viser at dette kan ta noen dager, mens bulimikere kan trenge flere uker før oppkast og ”etegilder” opphører. 

Etter at ernæringstiltak har normalisert smaks- og oppfatningsevnen, ligger veien mot helbredelse åpen ved at pasientene blir mer tilgjengelig for andre terapier. Den amerikanske forskeren Alexander G. Schauss (f. 1946) tok i 1984 en doktorgrad i psykologi der han undersøkte 26 anorektikere som ble friskmeldt etter behandling med sinkløsning. Fem år senere oppsporet han 21 pasienter, hvorav 18 (86 prosent) var friske. Ytterligere to var mye bedre etter korte perioder med anoreksi, og bare én hadde vært innlagt på sykehus til ny behandling.¹⁶ Andre undersøkelser har senere vist at flytende sink ikke bare er gunstig for anorektikere, men også for bulimikere, mot pika og ekstrem fedme, alkoholisme og andre tilstander hvor sinkmangel inngår i symptombildet.

Nyere studier av anoreksi

En omfattende artikkel av sinktilskudd ved anoreksi ble publisert i 2018 av to amerikanske forskere.¹⁷ Forfatterne viser til at spiseforstyrrelser tar livet av en person i USA hvert 62. minutt. Anoreksi er ikke bare den mest dødelige spiseforstyrrelsen, men den psykiske lidelsen som har høyest dødelighet. Minst 15–25 prosent av behandlede pasienter får tilbakefall innen to år, og selvmordsrisikoen var 1½ ganger så høy som for depresjon alene. Forfatterne viser til at blant 500 pasienter innlagt på sykehus for spiseforstyrrelser, inntok 86 prosent et eller flere av 41 ulike medikamenter, hvorav 47 prosent tok minst to, 25 prosent tre eller flere og 11 prosent minst fire.

Minst åtte humane studier viser en direkte sammenheng mellom hjernefunksjon og sinkstatus, og anorektikere oppviser forstyrrelser i appetitt og smaksans. Mange inntar for lite protein og får mangel på tryptofan, en forløper for det beroligende signalstoffet serotonin i hjernen. Sink er essensielt for normal hjernefunksjon, og sinkmangel er vist for en rekke nevrologiske tilstander som autismespektrumlidelse, AD/HD, depresjon og schizofreni. Sinkmangel er også forbundet med lærevansker, dårlig hukommelse, oppmerksomhetssvikt og dårlig motorikk, ubalanserte følelser – samtlige tilstander som har implikasjoner for spiseforstyrrelser og -atferd. 

Forfatterne er tydelige på at vegetarianere, det vil si de som baserer seg på korn og bønner og inntar lite animalsk protein, er særlig utsatt. Studier av anorektikere viser at mer enn halvparten har sinkmangel, og blant en gruppe kvinner med sinkmangel hadde 70 prosent menstruasjonsforstyrrelser, mens 2/3 hadde hudproblemer. De legger vekt på at sensoriske endringer gir en god forklaring på atferden til anorektikere. Rask endring i appetitten som følge av sinkmangel indikerer at begrensninger i kaloriinntaket er en følge av, ikke en årsak til spisevegring.

Forfatterne advarer sterkt mot vegetarisk kosthold, som gjerne medfører mangel på protein, fett og kalsium. Vegetarianeres høye fiberinntak hemmer opptaket av sink. De som i ung alder velger å leve vegetarisk og unngår animalsk protein, er særlig utsatt for sinkmangel. De anbefaler å forebygge mangler med organiske sinktilskudd, det vil si bundet til orotat, citrat eller glukonat, i mengder på 50–150 mg/dag. De nevner en 13 år gammel anorektisk jente ble helbredet med tilførsel av 45 mg flytende sinktilskudd per dag i løpet av 10 måneder.  

Forskning viser at sinktilskudd forbedrer fordøyelsen, næringsopptak og smakssansen, øker appetitten og bidrar til normal spiseatferd.^16:17

En helhetlig tilnærming

De som har sett gode resultater med bruk av flytende sink eller organiske sinkforbindelser, ønsker ikke å avskaffe psykoterapi eller kulturelle og psykososiale tiltak. De argumenterer for en inkluderende strategi i behandling av psykiske lidelser fordi de kan skyldes flere faktorer som samvirker eller motarbeider hverandre. En god regel er først å korrigere det som er lett å gjøre noe med. Mye av det vi putter i munnen eller eksponeres for fra miljøet for øvrig, inkludert miljøgifter fra luft, kosmetikk og vann, påvirker oss fysisk og psykisk. Hos noen kan årsaken til spiseforstyrrelsen være ”genetisk” i betydningen av en økt tilbøyelighet for å utvikle sykdommen, mens andre årsaker kan være vanskelige å oppdage. En helhetlig tilnærming som inkluderer et animalsk basert kosthold og kosttilskudd, kan hjelpe mange ”uhelbredelige” pasienter som norsk psykiatri i dag ikke klarer å behandle. For mange med alvorlige spiseforstyrrelser kan det bety noe så enkelt som først å gjenopprette normal sinkstatus.

Hva er spiseforstyrrelser?

Medisinske kriterier for å fastslå en diagnose fanger ikke opp alle. En vanlig inndeling er slik:

 Anoreksi – frykt for å legge på seg. Mange oppfatter seg som overvektige selv om de er undervektige og spiser svært lite. I ytterste konsekvens sulter de i hjel. 

 Bulimi – man overspiser og deretter kaster opp for å unngå vektøkning. Mange bulimikere misbruker avføringsmidler, slanker seg, faster eller driver overtrening.

Overspising – periodisk overspising uten kompenserende oppkast, enten ved periodisk å innta store, energirike måltider, eller ved spise nesten hele tiden.

Ortoreksi (orto, fra gresk = korrekt) – man er ekstremt opptatt av å spise ”riktig” og være sunn. Tilstanden regnes å være en variant av anoreksi.

Megareksi (oreksis, fra gresk = begjær, lengsel, appetitt) – en sykelig opptatthet av å bli stor og muskuløs. Forekommer særlig blant mannlige kroppsbyggere.

Pica – appetitt for ting uten næringsverdi, slik som malingrester, metall, stein eller jord (geofagi), avføring eller kalk.

Et viktig næringsstoff

Sink kreves for vekst og utvikling, for modning av testiklene, normal sædproduksjon, sårtilheling og for immunforsvaret. Det finnes omkring 600 sinkavhengige enzymer i kroppen,¹⁸ inkludert alkohol dehydrogenase (som avgifter alkohol), superoksid dismutase (nøy-traliserer superoksid, et fritt radikal), karbonisk anhydrase (regulerer blodets syre- og basebalanse), RNA og DNA polymeraser (kreves for celledeling og vekst) og laktat dehydrogenase (omdanner melkesyre til pyrodruesyre). Sink er nødvendig for å danne ATP fra nedbryting av aminosyrer, fettsyrer og glukose og for å bygge muskler. Hjernen har omkring 60 sinkavhengige enzymer som påvirker sammensetningen
av signalstoffer, energistoffskiftet og vårt sanseapparat.

Sinkmangel kan gi skader over hele kroppen og på sentralnervesystemet. Det fører derfor blant annet til dårlig utvikling i fosterlivet, veksthemming, mental tilbakeståenhet, nerveskader, hudutslett, tap av hår, diaré, tap av appetitt, smaks- og luktesans, utsatthet for infeksjoner, forsinket seksuell modning, dårlig sårtilheling
og skader på øynene (makuladegenerasjon).

Anbefalt sinkinntak for voksne i Norden er 7–9 mg/d, og beregninger viser et gjennomsnittlig inntak på 12–14 mg/1 000 kJ (2 400 kcal). Sink i tablettform konkurrerer i tarmen om opptak (de er antagonister) med blant annet kobber, jern, kalsium, kobolt, krom, mangan og selen, samt tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly. Før man tar ekstra sink, bør man ha konstatert en relativ mangel, samt forsikre seg om at man får i seg nok av andre mineraler. Vitaminer som fremmer opptaket av sink, inkluderer pyridoksin (vitamin B₆), tiamin (B₁), riboflavin (B₂), niacin (B₃) og pantotensyre (B₅), vitamin A og E.

Animalske matvarer er generelt rike på sink ,¹⁹ med østers på topp per 100 gram (42 mg), muslinger (7 mg), storfekjøtt (6–7 mg), krabber (4,7 mg), gulost (4,6 mg) og eggeplomme (3,8 mg). Av planter er det mye i hasselnøtter og mandler (4 mg), mørk sjokolade (10 mg), sesamfrø (7,8 mg), bønner (2,8–4,3 mg), kikerter (3 mg) og havregryn (2,5 mg). Opptaket av sink fra animalske matvarer er på 20–40 prosent, men bare 10–25 prosent opptas fra kornprodukter fordi fytinsyre binder mineraler.

Kilder:

1. Senter for spiseforstyrrelser. http://www.senterforspiseforstyrrelser.no/default.html

2. Sundgot-Borgen J, Torstveit MK, Skårderud F. Spiseforstyrrelser i idretten. Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen 2004; 124: 2126–9. https://tidsskriftet.no/2004/08/tema-spiseforstyrrelser/spiseforstyrrelser-i-idretten

3. www.iks.no

4. Kingswick I. Når mat og kropp blir vanskelig. VOF 2018; 9 (2): 88–9. 

5. Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser – hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002; 122: 285–8. https://tidsskriftet.no/2002/01/aktuelt-problem/spiseforstyrrelser-hvordan-bor-behandlingen-organiseres

6. Frostad S. Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus 26.5.2016. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/regional-kompetansetjeneste-for-spiseforstyrrelser/Documents/Somatiske%20aspekter%20ved%20alvorlige%20spiseforstyrrelser%20pr%20260516.pdf

7. Dahle KA, Gravbrøt KI. Spiseforstyrrelser. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet 2017. 

8. Rø Ø, Martinsen EW, Rosenvinge JH. Behandling av bulimia nervosa – resultater fra Modums Bads Nervesanatorium. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002; 122: 260-5.

9. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-spiseforstyrrelser

10. Gudmundson G. Ny: De viktigste vitaminer og mineraler. Skapedinfremtid.no 3.10.2017.  http://skapdinfremtid.no/wp-content/uploads/2018/07/6ab2ae_ 405d1444873b4791b5b2f1cb52d846b9.pdf 

11. Pauling L. Orthomolecular psychiatry. Varying the concentrations of substances normally present in the human body may control mental disease. Science 1968; 160: 265–71. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5641253/ 

12.  Fábián TK, Beck A, Fejérdy P mfl. Molecular mechanisms of taste recognition: considerations about the role of saliva. International Journal of Molecular Science 2015; 16: 5945–74. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4394514/

13. Achamrah N, Coëffier M, Rimbert A mfl. Micronutrient status in 153 patients with anorexia nervosa. Nutrients 2017; 9: 225. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5372888/

14. Zepf FD, RAo P, Runions K mfl. Differences in serum zinc levels in acutely ill and remitted adolescents and young adults with bulimia nervosa in comparison with healthy controls  – a cross-sectional pilot study. Neuropsychiatric Disease and Treatment 2017; 13: 2621–30.

15. Schauss AG, Bryce-Smith D. Evidence of zinc deficiency in anorexia nervosa and bulimia nervosa. I: Essman WB, red. Kapittel 12. Nutrients and brain function. Basel, Sveits: S. Karger 1987: 151–62.

16. Schauss AG, Costin C. Zink and eating disorders. New Canaan, CT: Keats Publishing, Inc., 1989.

17. Greenblatt JM, Delane DD. Zink supplementation in anorexia nervosa. Journal of Orthomolecular Medicine 2018; 33 (1). https://isom.ca/article/zinc-supplementation-anorexia-nervosa/

18. Nilsen LB. Nytt helpestoff i kampen mot antibiotikaresistens. Norsk Farmaceutisk tidsskrift 2018; 10: 17–9. https://www.farmatid.no/artikler/nytt-hjelpestoff-kampen-mot-antibiotikaresistens#:~:text=Sinkavhengige%20enzymer,dag%20ingen%20godkjente%20legemidler%20mot.

19. https://www.xn--sunnhetsrdet-1cb.no/artikler/mat-med-mye-sink

/wcm_restrict]