Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Kan vårt elektrifiserte miljø bidra til viruspandemier?

Kan vårt elektrifiserte miljø bidra til viruspandemier?

Elektromagnetisk påvirkning kan trolig både bidra til at virussykdommer oppstår og til at de sprer seg. Koronaviruspandemien antas å ha startet i Wuhan i Kina, for deretter å bli spredt til resten av verden. Denne storbyen ble ”prøvekanin” for utbygging av femte generasjons mobiltelefonnett (5G). Her ser vi nærmere på muligheten for at 5G-nettet har vært en medvirkende faktor i pandemien.

Tekst Einar Flydal og Iver Mysterud

Kort fortalt 

Hypotesen om at elektromagnetisk påvirkning kan bidra til spredning av virussykdommer, er til nå ikke falsifisert. Mesteparten av artikkelen handler om influensa. Influensaepidemier skyldes ikke bare at nye virusvarianter oppstår tilfeldig hvert år, men kan ha sammenheng både med solflekkaktivitet og endringer i menneskenes elektriske omgivelser. Begge deler kan gjøre mennesker mer mottakelige for smitte. Det er kjent at stråling kan svekke immunsystemet. Nye, aggressive virus kan så spre seg uavhengig av de elektriske omgivelsene. Spredningen kan imidlertid lettere utvikle seg til en pandemi når immunsystemet til mange nok er svekket, enten det skyldes elektromagnetisk påvirkning, stor grad av insulinresistens i befolkningen, at mange har dårlig ernæringsstatus (for lite vitamin C, D3 og/eller andre mikronæringsstoffer), at man lider av alvorlig sykdom, eller kombinasjoner av dette og andre miljøfaktorer. Artikkelen konkluderer med en diskusjon av hypotesen om at koronaviruset (SARS-CoV-2) oppsto i Wuhan i Kina fordi dette var den første byen i verden der 5G-nettet ble fullt utbygget.

Det finnes gode holdepunkter for at influensaepidemier ikke bare skyldes virus som tilfeldigvis oppstår hvert år, men at både dannelsen og spredningen av nye virus kan ha sammenheng både med solflekkaktivitet og store endringer i menneskenes elektriske omgivelser. Det er kjent at radiostråling kan svekke immunsystemet. Nye virus kan spre seg uavhengig av de elektriske omgivelsene, men kan lettere utvikle seg til en pandemi når immunsystemet til mange nok er svekket. Det kan skyldes en kombinasjon av elektromagnetisk påvirkning, et høyglykemisk kosthold, et for lavt inntak av vitamin C, D3 (eller UV-stråling) og/eller andre mikronæringsstoffer eller alvorlig sykdom.

Annonse:

Tre journalister fra Faktisk.no undersøkte i februar 2020 påstanden om at stråling fra basestasjoner for mobiltelefoni kan svekke immunsystemet hos mange slik at de lettere får influensa. Deres utgangspunkt var et stort influensautbrudd på en skole i Trondheim. Journalistene konkluderte at det ikke forelå noen slik kobling.1 En av oss (EF) har i tre blogginnlegg gått sterkt imot deres konklusjoner.2,3,4 

I det etterfølgende diskuterer vi forskning og argumenter som styrker hypotesen om at elektromagnetisme kan ha noe med virusepidemier å gjøre, enten det handler om influensa-, korona- eller andre virus. Vi legger hovedvekt på influensavirus fordi denne typen virus har ført til store pandemier de siste par hundre årene.

Fra solflekker til influensavirusets genetikk

I 2010 publiserte to ukrainske forskere en tverrfaglig artikkel som diskuterer hvordan jordas store elektromagnetiske system påvirker alt liv.5 Det samme gjelder de elektromagnetiske solvindene som ”blåser” gjennom verdensrommet. Samtidig viser forskerne hvor følsomt liv på celle- og virusnivå er for elektromagnetisk påvirkning, og hvilke utrolig komplekse og nøye avpassede samspill vi – helt umerkelig – deltar i. Forfatterne er lege og genetiker Valeriy Zaporozhan (f. 1947) og biofysiker, immunolog og virolog Andriy Ponomarenko (f. 1959) ved Odessa nasjonalmedisinske universitet i Ukraina.

De store linjene i deres artikkel beskriver hvordan en rekke biologiske prosesser hos mennesket og andre organismer følger raske og langsomme rytmer i elektriske pulser og magnetfelt som finnes i omgivelsene. Også solflekkene har en slik rytme. Den faste variasjonen i solflekkaktiviteten synes å påvirke helt ned på gennivå, nærmere bestemt på genuttrykket,altså hvordan informasjonen i arvestoffet (DNA) overføres til cellenes strukturer og funksjoner. Et funn er at elektromagnetisk påvirkning kan endre samspillet mellom mennesket og virus til vår ulempe.

Sola sender kontinuerlig elektromagnetiske partikler (bølger) ut i verdensrommet. Denne strømmen, solvinden, svinger i styrke med solflekkene og når sitt maksimum i takt med solflekkene. En del av partiklene strømmer inn i jordas magnetfelt, som både påvirker og påvirkes av dette. Jordas magnetfelt blir sterkere i takt med solvinden og når et maksimum omtrent hvert 11. år og 4 måneder, litt forsinket i forhold til solflekkene. Endringer i jordas magnetfelt endrer det elektromagnetiske miljøet på jorda.

Det har lenge vært kjent at en del trekk ved menneskers helse varierer med jordmagnetismen. Influensa har det med å bryte ut når solvinden (og dermed jordas magnetfelt) er på det sterkeste, pluss-minus et par år. Jordmagnetismens styrke avspeiler seg også i hyppigheten i psykiatriske innleggelser og i endringer i flere blodverdier.

Hvordan jordas magnetiske felt påvirker vår biologi og dermed sykelighet, har man ikke hatt noen årsaksforklaringer på. Det samme gjelder for sammenfallet med influensautbrudd, som har vært observert helt siden antikken. Det er imidlertid ikke uvanlig at det mangler gode årsaksforklaringer på sykdom.

Et viktig spørsmål er hvordan slik påvirkning fra svake, lavfrekvente elektromagnetiske felt påvirker vår helsetilstand. Dette bruker de to ukrainske forskerne stor plass på å redegjøre for. Kort sagt har de funnet vitenskapelig belegg for at selv uhyre svake, ekstra lavfrekvente elektromagnetiske felt (ELF) kan påvirke biologien. De omtaler i detalj tre hovedmekanismer som dominerer i forskningslitteraturen: plasmamembran-hypotesen, frie-radikaler-mekanismen og ioneresonans-modellen. Det faller utenfor rammen av vår artikkel å gå nærmere inn på disse mekanismene.

Forskerne forklarer i detalj hvordan påvirkning fra svake magnetfelt kan endre kjemiske bindinger og strukturer, og dermed påvirke biologiske prosesser. I tillegg setter de virkningene av slike endringer sammen til et hele, der de forklarer en rekke genetiske og epigenetiske mekanismer. Det originale med deres arbeid er ikke minst at de stiller sammen ulike prosesser til en helhetlig forståelse. Dermed viser de at disse prosessene inngår i et sammenhengende nettverk av årsaks-virkningskjeder som starter i jordas magnetfelt og munner ut i påvirkninger av immunforsvar og influensavirus, og dermed i forholdet mellom vert og virus.

Sentral faglig oppsummering

En av de viktigste oversiktsbøkene om sammenhenger mellom elektrisitet/stråling og medisinskfaglige temaer er amerikaneren Arthur Firstenbergs Den usynlige regnbuen.6,7,8Boka går 200 år tilbake i tid og setter framveksten av moderne, kroniske sykdommer i perspektiv. Essensen i hans budskap er at elektrisitet og ikke-ioniserende stråling ofte er oversette sykdomsfaktorer som kan være de viktigste bakenforliggende årsakene til en rekke moderne lidelser. Firstenberg tar i flere kapitler for seg influensa og forekomsten av influensapandemier.

Her skal vi nevne fire forhold fra boka:

1. Influensa er siden antikken og fram til cirka 1850 observert å være knyttet til solflekkutbrudd. Solflekker gir sterke elektriske ”bombardementer” av kloden.

2. I tidsperioden som astronomer kaller Maunder minimum fra 1645 til 1715 (”den lille istid”), fantes det ikke influensaepidemier, så langt vi i Europa kjente til. I denne perioden var det særdeles lite og svak solflekkaktivitet, og ingen nordlys myknet opp nattehimmelen ved polene.

3. Til tross for at folk reiste mindre og langsommere enn i dag fra 1850-tallet til og med Spanskesyken ved slutten av 1. verdenskrig, brøt det ut store influensaepidemier flere steder samtidig. Utbruddene ser ut til å ha kommet uavhengig av hverandre.

4. Samtlige store influensaepidemier siden 1850-tallet falt sammen med sterke endringer i det elektriske miljøet – fra innføringen av telegrafen (som den gang ga sterke felt i omgivelsene) via utbredelsen av husholdningsstrøm, radio, kommunikasjonssatellitter og utbygging av militære radaranlegg. Dette kommenterer Firstenberg i kapittel 8 slik: ”Ved hver av de store epidemiene – i 1889, 1918, 1957 og i 1968 – var jordas elektriske hylster […] blitt både plutselig og kraftig forstyrret.” Endringer i ”jordas elektriske hylster” handler om endringer i jordklodens elektromagnetiske miljø. I 1889 begynte strålingen fra elkraftlinjenes 50 og 60 Hz og disse frekvensenes ”harmoniske overtoner”. I 1918 begynte radioens tidsalder, i 1957 ble radar tatt i bruk og i 1968 satellitter.

Felles forklaring?

Dersom de nevnte påstandene skal være sanne samtidig, er det fristende å anta at de kan ha en felles forklaring. Slike spekulasjoner eller hypoteser behøver ikke å være korrekte, og forskning søker å falsifisere dem. Dersom det ikke viser seg mulig, styrkes hypotesen, og som et viktig trinn i all forskning leter man etter sannsynlige forklaringer. Slike spekulasjoner er viktige for å bryte ned tilvante forestillinger som kan synes å være feil. Først leter man etter indikasjoner, ikke etter bevis, for å se om de peker i samme retning. Samtidig undersøker man om det fins gode motargumenter, noe som kan føre til at hypotesen må anses å være falsifisert.

La oss trekke fram seks trekk ved det vi kaller ”influensa” som kan passe med ”influensa som en elektrisk sykdom”:

1. Influensa oppstår særlig seinhøstes eller på vinteren, altså når vi trekker inn og kommer nærmere elektriske felt og bruker mer strøm. Dette skjer til ulik tid på den nordlige og sørlige halvkule. Mange forskere har satt forekomsten av influensa i vinterhalvåret i sammenheng med at befolkningen generelt har lavere nivåer av vitamin D på denne årstiden enn i sommerhalvåret. Det er kjent at lave blodnivåer av vitamin D påvirker immunsystemet og gjør oss mer mottakelige for infeksjoner.9 Et generelt lavt nivå av vitamin D ser ut til å bidra til å forklare både forekomsten av sesonginfluensa (”årets influensa”) og influensapandemier.10 Det ser dermed ut til at begge faktorer både påvirker immunforsvaret og har sammenheng med når influensatoppene kommer. 

2. Mange av symptomene på influensa har mye felles med forkjølelse og har også mye til felles med symptomer som regnes med i mikrobølgesyndromet, altså kjente effekter av eksponering for mikrobølgestråling.11,12 Dette gjelder for eksempel kroppssmerter, hodepine, hjerterytmeforstyrrelser, leddsmerter, slapphet, urolig nattesøvn og lavt energinivå.

3. Et varierende antall dødsfall oppstår hos dem som har symptomer på influensa. Dødsraten er høyere mens epidemien varer.

4. Firstenberg beskriver i Den usynlige regnbuen hvordan influensaliknende helseplager plutselig dukket opp i New York da man slo på det første mobiltelefonnettet.

5. Firstenberg viser grafisk en markant økt dødsrate i ni byer i USA de første ukene etter at mobilnettene ble slått på. Disse forhøyede dødsratene er ikke undersøkt med hensyn på symptomer, så ingen vet om dette kan kobles til influensa. De økte dødsratene sammenfaller imidlertid med oppstarten av mobilnettene, som skjedde til ulike årstider og ukoordinert mellom forskjellige byer.

6. Det er solid dokumentasjon for at ”værsyke” – som særlig oppleves av revmatikere – skyldes meget svake elektriske utladninger i værsystemer – med faste topper ved spesifikke frekvenser. 13(del 2): 10211 Slike pulser med de samme frekvensene finner vi igjen i all trådløs kommunikasjon. Koblingen mellom svake pulser og biologiske reaksjoner, er godt etablert i forskningen.

En del indikasjoner tyder på at influensasymptomer kan koples til endringer i de elektriske omgivelsene. Hvordan kan slike endringer være utslagsgivende for en virussykdom som influensa?

En mulighet kan tenkes å være at de elektriske forandringene på en eller annen måte endrer virus slik at de blir farligere, eller aktiverer virus som ellers er passive. Tross alt omgir vi oss med milliarder av virus, hvorav svært få fører til sykdom hos mennesker eller dyr. Finnes det holdepunkter som kan støtte en slik tolkning? Et søk i forskningslitteraturen viser blant annet følgende:

Bakterier og virus er ømfintlige for svake elektromagnetiske pulser.

Elektromagnetiske pulser kan brukes til å drepe eller uskadeliggjøre bakterier og virus.

Bakterier og virus bruker elektromagnetiske pulser til å sanse verden rundt seg.

Bakterier og virus kommuniserer med svake elektromagnetiske pulser.

Bakterier mobiliserer andre bakterier av samme slag ved hjelp av svake elektromagnetiske pulser, de kan danne grupper og samordne seg.

Virus kan aktiveres og modifiseres med elektriske ladninger. 

Svekker immunforsvaret

Den amerikanske forskeren Ronald N. Kostoff (f. 1938) underbygger i en veldokumentert bok på 1086 sider fra 2020 at stråling kan svekke immunsystemet.14 Kostoff er utdannet i romfartsteknologi og mekanikk og er spesialist på å ”grave” i databaser – såkalt data mining. Han har publisert over 200 fagfellevurderte artikler, hvorav en rekke omhandler sammenhenger han oppdager ved å grave i databaser innen ulike medisinske emner. I boka har Kostoff foretatt store, systematiske søk på ulike virkninger fra ikke-ioniserende stråling i den medisinske databasen Medline. Han har lett etter artikler som tar opp virkninger av eksponeringsnivåer svakere enn de grenseverdiene helsemyndighetene har satt for å beskytte oss, og sortert ut forskningsartikler som påviser reaksjoner typiske for et svekket immunforsvar. Han finner at forskerne har påvist at nettopp slike kilder til mikrobølget stråling som vi omgir oss med til daglig – blant annet i mobiltelefoner, WiFi-rutere, trådløse strømmålere og mobilmaster – kan svekke vårt immunforsvar.

Et dårlig fungerende immunforsvar gjør at man lettere blir syk, både generelt og av influensavirus. De med dårlig immunforsvar blir lettest syke, og de som dør av influensa, har gjerne svært dårlig immunforsvar. Kostoff finner altså en kobling mellom eksponering for stråling fra trådløs radiokommunikasjon ved eksponeringsnivåer svakere enn grenseverdiene og svekket immunforsvar. Denne belastningen kommer i tillegg til at en dårlig ernæringsstatus øker mottakeligheten for virus.

Virus og vårt immunforsvar

Virus kan altså modifiseres – i mer eller mindre tilfeldig retning – som resultat av selv meget svake elektromagnetiske felt. Immunforsvaret kan også svekkes som følge av selv meget svake elektromagnetiske felt. Dermed kan forholdet mellom vert og virus endres fra en normaltilstand der immunforsvaret holder viruset i sjakk, til en ny situasjon der immunforsvaret ikke er godt nok.

En slik forståelse av influensautbrudd kan være nyttig på flere måter. De ukrainske forskerne nevner blant annet at det er lettere å forutse og forberede seg på utbrudd hvis de mest sannsynlig inntreffer i de periodene når jordas magnetfelt er sterkest. Innsikt i hvordan biologiske prosesser påvirkes av slike og andre elektromagnetiske felt, kan antakelig også brukes på en lang rekke andre områder. Ikke minst kan strålevernmyndighetene begrense eksponering fra menneskeskapte elektromagnetiske felt ved å fastsette strengere grenseverdier.

Influensa – fra sjelden til årlig sykdom

Forklaringen til de ukrainske forskerne støtter denne hypotesen: Årsaken til at influensa har utviklet seg fra en sjelden sykdom til en normal, årlig sesongsykdom, skyldes endringer i vårt elektromagnetiske miljø.

Figur 1 viser hvordan dødsfall antatt å skyldes influensa i England og Wales i perioden 1850 til 1940 endret seg fra å være neglisjerbare når det ikke var epidemi, til å bli et årvisst fenomen med langt høyere dødsrater enn før. Dette skjedde i en periode da elektrisiteten ble bygget ut.7 Dette støtter opp under hypotesen om at menneskeskapte, elektromagnetiske felt kan bidra til å påvirke forholdet mellom verter og influensavirus.

Firstenberg mener forøvrig at det var langbølgesenderne til USAs marine som startet spanskesyken. Denne forferdelige pandemien startet da disse ble slått på i 1918 og dermed skapte det første, verdensomspennende radionettet. Han legger fram interessant materiale som underbygger en slik hypotese.7 

Det fins flere hypoteser om hvorfor spanskesyken ble så dødelig, ikke minst enkelte som knytter seg til smittesituasjonen blant soldater, store forflytninger og til feilernæring, eksponering for stridsgasser og andre forurensninger som svekket immunforsvaret.15: 235–41;16

Årsaken til at viruset ble så smittsomt, kan skyldes de spesielle forholdene mot slutten av 1. verdenskrig som favoriserte de variantene av influensaviruset som var mest aggressive og sykdomsframkallende.17,18 Omstendighetene på Vestfronten mot slutten av Første verdenskrig kan i følge slike hypoteser ha gjort det mulig for influensaviruset å bli så aggressivt og dermed gi så stor dødelighet etter hvert som det spredte seg. 

Det kan altså virke sannsynlig at det var flere medvirkende faktorer til at spanskesyken ble så omfattende og dødelig. Endringer i de elektromagnetiske miljøene kan neppe være hele forklaringen.

Vi bør ikke tukle med jordas elektromagnetiske felt

Den faglige sammenstillingen til de ukrainske forskerne knytter oss til verdensrommet og gjør menneskene uendelig små. Den viser også at biologien er utrolig følsom for svake elektro­magnetiske variasjoner. Hvilke variasjoner, frekvenser og frekvensmønstre, pulsmønstre og andre egenskaper alt liv reagerer mest på, er mangelfullt forstått. Imidlertid vet vi at dersom vi tukler med jordas elektromagnetiske miljø, handler vi stort sett i blinde. Vi vet særdeles lite om hva som kan bli konsekvensene, og likevel undersøker vi ikke biologiske virkninger før vi introduserer ny teknologi.

Koronaviruset

Vi har i denne artikkelen underbygget hypotesen om at det kan være sammenheng mellom ikke-ioniserende stråling og forekomsten av influensa og andre virussykdommer. Vi har også sett at virus og bakterier påvirkes av svake elektromagnetiske pulser. Videre har vi trukket fram at det finnes faglig støtte for at stråling kan svekke immunforsvaret. Kan for eksempel en generell svekkelse av immunforsvaret forklare hvorfor Firstenberg fant at dødsraten gikk opp i noen uker da nye mobilsystemer ble satt i drift i USAs storbyer?7 

Kan slik svekkelse av immunforsvaret være med å forklare hvorfor koronaviruset (SARS-CoV-2, som gir Covid-19) gjorde så mange syke i et område der man nylig hadde tatt i bruk mikrobølget 5G-kommunikasjon i stort omfang? Kan omfattende påvirkning fra slik stråling ha medført at virus ble endret til å bli mer farlige?19 Wuhan i Kina var den første byen i verden der 5G-nettet er fullt utbygget. Kina ønsker å ta ledelsen i 5G-utbyggingen og hadde på slutten av 2019 installert 130 000 antenner ulike steder i landet, hvorav minst 10 000 fantes i Wuhan. Til sammenlikning hadde USA på tilsvarende tid rundt 10 000 antenner i hele landet. Wuhan er kanskje den mest 5G-bestrålte byen i Kina.19 

Det følger av forskningen vi har vist til, at 5G-utbyggingen kan tenkes å ha ført til at et virus er blitt påvirket av stråling og er blitt endret til en mer smittsom variant. Og så har den nye virusvarianten gitt særlig uttelling i sykelighet nettopp i områder av verden der folk er spesielt eksponerte – i Wuhan, Spania og Italia, som alle var tidlig ute med 5G-utbygging, og dermed eksponerte for høyere intensitet og endrede pulsmønstre. 

Firstenberg mener at koronasykdommen i likhet med spanskesyken, er en ”elektrisk sykdom”,20 De ukrainske forskerne får fram at slike sykdommer kan være påvirket av endrede elektromagnetiske omgivelser. Sammen viser de og andre at elektromagnetiske felt fra radiokommunikasjon kan påvirke biologien. Hvorvidt den omfattende utbyggingen av 5G-nettet var opphavet til at koronaviruset startet en pandemi i Wuhan, er i skrivende stund ikke avklart og blir det vel kanskje aldri. Etter vår oppfatning har imidlertid Firstenberg og andre fått fram at 5G-utbygging kan innebære en fare for folks helse over hele verden. Konsekvensene for liv av 5G-teknologien er bare i liten grad forsket på. Det burde heller ikke være nødvendig utfra hva vi allerede vet, og som har ført til at WHO har merket all radiokommunikasjon i en fareklasse som for en kjemikalier krever faremerking (klasse 2B), og har planer om ytterligere skjerping. 

De ukrainske forskerne argumenterer for at det kan bli mulig å motvirke nye pandemier ved å redusere dagens menneskeskapte påvirkninger på jordas elektromagnetiske miljø. Selv om utrulling av både automatiske strømmålere og 5G har ført til at stadig flere blir oppmerksom på helse- og miljøvirkningene av menneskeskapte elektromagnetiske felt, er det en skrittvis og lang prosess. I mellomtiden kan det derfor være gunstig ikke bare å styrke immunforsvaret ved hjelp av kosthold og kosttilskudd, men også å ta i bruk teknisk utstyr for å skjerme seg eller på annen måte redusere skadevirkningene. Slike tiltak bør ikke bare overlates enkeltindivider, men aktivt støttes av offentlige myndigheter.

Kilder:

1. Skiphamn SS, Dahlback ML, Karlsen ML. Nei, mobilstråling påvirker ikke immunforsvaret slik at man lettere får influensa. Faktisk.no 17.2.2020. https://www.faktisk.no/faktasjekker/Qq9/nei-mobilstraling-pavirker-ikke-immunforsvaret-slik-at-man-lettere-far-influensa

2. Flydal E. 5G og influensa: Faktisk.no tar helt feil i at det faktisk er helt feil (oppdatert). Jeg har noe på hjertet… 18.2.2020. https://einarflydal.com/2020/02/18/5g-og-influensa-faktisk-no-tar-helt-feil-i-at-det-faktisk-er-helt-feil/

3. Flydal E. Mobilstråling og immunforsvar, 2: Flere kilder viser hvordan Faktisk.no sviktet som sannhetens vokter. Jeg har noe på hjertet… 24.2.2020. https://einarflydal.com/2020/02/24/mobilstraling-og-immunforsvar-2-flere-kilder-viser-hvordan-faktisk-no-sviktet-som-sannhetens-vokter/

4. Flydal E. Mer om influensa som ”elektrisk sykdom” – og om forbindelsen fra sol til celler. Jeg har noe på hjertet… 17.3.2020. https://einarflydal.com/2020/03/17/mer-om-influensa-som-elektrisk-sykdom-og-om-forbindelsen-fra-sol-til-celler/#more-38051

5. Zaporozhan V, Ponomarenko A. Mechanisms of geomagnetic field influence on gene expression using influenza as a model system: basics of physical epidemiology. International Journal of Environmental Research and Publich Health 2010; 7: 938–65. https://www.mdpi.com/1660-4601/7/3/938

6. Firstenberg A. The invisible rainbow: a history of electricity and life. Santa Fe, NM: AGB Press, 2017.

7. Firstenberg A. Den usynlige regnbuen: Historien om elektrisiteten og livet. Oslo: Z-forlag, 2018.

8. Mysterud I. Eletromagnetisme gjør planter, dyr og mennesker syke. VOF 2019; 10 (4): 78–89.

9. Aranow C. Vitamin D and the immune system. Journal of Investigative Medicine 2012; 59: 881–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3166406/

10. Juzeniene A, Ma L-W, Kwitniewski M mfl. The seasonality of pandemic and non-pandemic influenzas: the roles of solar radiation and vitamin D. International Journal of Infectious Diseases 2010; 14: e1099–105. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21036090

11. Carpenter DO. The microwave syndrome or electro-hypersensitivity: historical background. Reviews on Environmental Health 2015; 30: 217–22. https://www.researchgate.net/publication/283718065_The_microwave_syndrome_or_electro-hypersensitivity_historical_background

12. Flydal E. ”Mikrobølgesyken” er rent biologisk. ME er et av symptomene. Jeg har noe på hjertet… 8.1.2020. https://einarflydal.com/2019/01/08/mikrobolgesyken-er-rent-biologisk-me-er-et-av-symptomene/

13. Advokatfirmaet Erling Grimstad AS, Flydal E. Smartmålerne, jussen og helsa. Juridisk utredning ved Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og kunnskapsstatus ved Einar Flydal. Oslo: Z-forlag, 2018.

14. Kostoff RN. The largest unethical medical experiment in human history. 2020. PDF. http://hdl.handle.net/1853/62452

15. Tenpenny SJ. Fowl! Bird flu: it´s not what you think. NMA media press, 2006. © Sherri Tenpenny.

16. Poleszynski DVP. Hvorfor drepte Spanskesyken så mange? VOF 2010; 2 (1): 38–42.

17. Ewald PW. A new golden age for medicine. I: Brockman J red. What is your dangerous idea? London: Simon & Schuster, 2006: 85–91.

18. Mysterud I, Poleszynski DV. Kan fugleinfluensa smitte mennesker? VOF 2012; 3 (1): 30–1.

19. Doyon P. China, 5G, and the Wuhan coronavirus: the emperor’s new virus. ElectricSense.com 4.3.2020. https://www.electricsense.com/5g-coronavirus/ (25.3.2020).

20. Firstenberg A. Is the sky really falling? E-post-distribuert artikkel til underskrivere av INTERNATIONAL APPEAL Stop 5G on Earth and in Space, sendt ut 26.3.2020.

Legg igjen et svar