Skip to main content

Karbohydrater bygger ikke muskler – trening gjør!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bloggernes hjørne»]I denne spalta får ulike bloggere ordet om noe de har på hjertet. Denne gangen slipper vi til sivilingeniør Martina Johansson fra Sverige som har bloggen ”Martina Johansson”.[/gdlr_box_icon]

”Hva er det der?” ”Hvorfor spiser du det?” og ”Hvor mye har du gått ned?” er spørsmål som vanligvis kommer så fort man går på noen form for diett og tar fram en matboks som ikke ser ut som den vanligvis gjør. Siden jeg startet med høyfettkost, har jeg alltid fått mange kommentarer om hvordan jeg spiser, men kanskje ikke alltid så forsiktige sådanne, men mer som: ”Hva faen er det du spiser, menneske!?” og ”Tenker du ikke på helsa i det hele tatt!?” Det er ganske enkelt provoserende med et kosthold som hovedsakelig består av fett, selv om det nå i 2016 er få som ikke kjenner til lavkarbo-/høyfettkosthold Det er nok bare tannlegen min som blir like overrasket hver gang jeg forteller at jeg har sluttet med både tannkrem og karbohydrater, men det er en annen historie.

Jeg synes fremdeles det er ganske gøy med diettdiskusjoner, og en av mine favoritter er den om hvorfor man ikke trenger karbohydrater under trening. Få temaer berører av en eller annen merkelig grunn så sterke følelser som dette, men det er ikke så rart hvis man ser på hvordan treningsverdenen ser ut.

Der helles det ned sukkerblandinger og lastes opp med riskaker og honning før de tunge øktene, og høykarbo-/høyproteinkosthold er en selvfølgelighet for de fleste kroppsbyggere. Jeg vil ikke nekte for at det fungerer, for mennesket har tross alt utviklet glukosemetabolisme og glykogenlagre og kan omdanne sukker til rask energi. Kroppen kan jobbe hardt på karbohydratdrift, men både mer effektivt og hardere på fettdrift, det vet alle som tør å prøve! Vi kjenner jo allerede noen kjente topp-idrettsutøvere, slik som Jonas Colting (f. 1973) og Björn Ferry (f. 1978), og som lever på denne måten, men også flere og flere hverdagsmosjonister begynner å høste fordelene av trening på høyfettkosthold.

LES OGSÅ  Naturlig løping – tilbake til føttene

Hvorfor ikke bare bruke karbohydrater, hvis man nå uansett kan brenne dem opp under trening, kan man lure på. Fordi det rett og slett ikke er like genialt som å bruke de energilagrene som allerede sitter på kroppen! Minst 40 000 kilokalorier ligger lagret hos et menneske uten overvekt, mens glykogenlagrene maksimalt er på 2 000 kilokalorier, det vil si 500 g. På karbohydratdrift må man nøye seg med fattige 2 000 kcal totalt, hvorav bare 500 kcal lagres i leveren. Når vi sover, bruker vi opp leverreservene og må lage glukose av aminosyrer fra musklene, men på fettdrift står store reserver klar døgnet rundt og sparer verdifullt muskelprotein!

Med lavkarbo-/høyfettkostholdets herjinger i media i det siste er dette kostholdet blitt populært, men kanskje på bekostning av hva det egentlig står for. Da Sten Sture Skaldeman (f. 1942) skrev bøkene Spis deg ned i vekt (Lille Måne, 2006) eller GI-null (Lille Måne, 2008) var det ikke rom for prestasjonskarbohydrater. Bøkene handler riktig nok ikke om trening, men det han sier, er like sant for det. En slank person har ikke like vondt av å snike inn havregryn og sukkerholdige energidrikker i løpet av en treningsøkt som en overvektig person, men det betyr ikke at det på noen måte er optimalt! Å røre på seg er mye mer naturlig for mennesket enn å sitte stille, og urmennesket hadde aldri mulighet til å maksimere glykogenlagrene før fysiske prøvelser.

Noe som er verdt å tenke på, er at karbohydrater faktisk bare en kilde til energi og ingenting annet. Det er på ingen måte involvert i muskelproteinsyntesen, slik mange feilaktig tror. Insulinstigningen etter inntak av karbohydrater gjør at glukose, aminosyrer og andre næringsstoffer opptas i kroppens celler, men musklene kan faktisk vokse uten ekstra insulin! Årsaken er at det bare dannes nytt muskelvev hvis musklene utsettes for så stor belastning at kroppen anser det livsnødvendig å bygge større muskler, slik at de tåler mer belastning neste gang – ikke noe annet.

LES OGSÅ  Hvordan trene de passive barna

Kroppen vet ikke at det står noen bak når du trener benkpress, eller at man tross alt er i et ganske kontrollert og trygt miljø på treningsstudio. Den tror at det er en slåsskamp på liv og død og gjør alt for å øke sjansene for å overleve til neste gang. Derfor bygger den mer muskler selv om det er en svært energikrevende prosess både å framstille og vedlikeholde! Primært forsøker kroppen å bevare det som allerede finnes, ettersom den hele tiden strever etter likevekt. Det er derfor hver treningsøkt må være utenfor komfortsonen for at det skal skje noe, karbohydrater eller ikke.

Hva bygges muskler egentlig opp av? Svaret er frie aminosyrer som flyter rundt i blodet og kontinuerlig brukes i muskelproteinsyntesen, slik at nytt vev kan vokse fram. Aminosyrer er byggesteinene i proteiner og kan komme inn i muskelcellene også uten hjelp av mer insulin. De mest muskelbyggende aminosyrene L-leucin og L-lysin er dessuten ketogene, det vil si at de kan bli brutt ned til ketoner ettersom de har en liknende kjemisk struktur. Hvis man er i ketose, kan man beholde disse aminosyrene i blodet lenger enn ellers, og dermed får musklene et signal om å vokse. Forståelsen av cellesignalisering er en vitenskap i seg selv og en del av et meget komplekst system for kommunikasjon i kroppen. Cellene reagerer hele tida på ulike signaler fra sitt mikromiljø, slik at de vet om de skal danne nytt vev, aktivere immunforsvaret eller gjøre noe annet.

Med et normalt fastende insulinnivå motarbeides fettinnlagringa konstant samtidig som musklene kan vokse. Man blir ikke like voluminøs på denne måten, siden høyere insulinnivå i blodet gjør at musklene lagrer mer glukose, binder mer vann og lagrer inn mer fett. Uten ekstra insulin behøver man ikke slanke bort en masse flesk for at musklene skal synes. Det finnes nemlig ingen biokjemisk prosess som omdanner fett til muskler, som kanskje noen tror; prosessene er faktisk helt atskilte!

LES OGSÅ  Mindre karbohydrat – bedre fotball

Uansett om du liker løping, vektløfting, styrketrening eller å ligge på sofaen, er karbohydratenes funksjon som energikilde nokså ubetydelig fordi fett gir mye og mer stabile mengder ATP!

I takt med at lavkarbokostholdet populariseres, vil jeg slå et slag for den strenge, opprinnelige formen, helt enkelt GI-null selv for normalvektige, slanke og veltrente! Deler av denne artikkelen er inspirert av et kapittel fra min bok Fettfrälst! (Pickabook förlag, 2013), som nettopp handler om strengt lavkarbohydratkosthold og tung trening under ketose. Det er den mest effektive og samtidig mest skånsomme metoden for å få en veltrent kropp som også har det bra på innsiden. Boka er basert på den nyeste vitenskapen om ketogent kosthold og på mine egne erfaringer, så de som ønsker å vite mer, kan kjøpe Fettfrälst! i nettbokhandlene.

Dette er forhåpentligvis bare begynnelsen, for jeg håper inderlig at den matrevolusjonen som nå er i full gang, til og med kan finne vei inn i treningsverdenen. Mange sliter og kjemper på treningsstudioer uten merkbare resultater. Hvis noe er slitsomt og kjedelig, gjør man sannsynligvis noe feil, og da finnes det alltid en bedre måte. Velg den!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Martina Johansson (f. 1984) er utdannet sivilingeniør fra Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg (2012) og har mastergrader både i biokjemi og biofysikk. I øyeblikket arbeider hun som vitenskapelig redaktør i Shanghai i Kina. Hun driver bloggen ”Martina Johansson” (Martinajohansson.se) der hun daglig skriver om biohacking, biokjemi/kjemi, lavkarbo/høyfettkost (LKHF)/ketogen kost, helse, trening/fitness, målplanering og produktivitet, livsstilsprogrammer og livet i Kina. Instagram: Highfatfitness.[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner