Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Karbonfangst og -lagring i landbruksjord

Karbonfangst og -lagring i landbruksjord


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av bonde Trond Ivar Qvale på Horgen gård i Nes, Akershus.

Moderne landbruk fører til store utslipp av klimagasser til atmosfæren. Landbruket er en biologisk næring. Kretsløpene for vann, energi og mineraler i samspill med levende vesener er grunnlaget for produksjonen. Karbonkretsløpet er en del av dette. Utslipp og fangst av CO2 varierer med hvordan vi forvalter ressursene i dette samspillet. Nettopp derfor kan landbruket brukes til å fange karbon, men da må praksis innrettes litt annerledes enn i dag.

Glykoproteinet glomalin

Fotosyntesen binder karbon i tillegg til å produsere plantematerialer ved å omgjøre vann fra jorda og CO2 fra lufta til oksygen og drue-sukker (glukose). Glukose er også viktig for dannelsen av glomalin, et glykoprotein som dannes i jorda av sopp. Her ligger nøkkelen til karbonbinding i jord.

Glomalin ble først identifisert i 1996 av den amerikanske jordforskeren dr. Sara F. Wright.1,2 Mykorrhizasoppen er viktig for å produsere glomalin, et karbonbasert molekyl. Via sopphyfene legger glomalinet seg utenpå planterøttene og strekker seg ut i området rundt som et slags limstoff. Glomalin er grunnlaget for stabile karbonforbindelser i jord og kan utgjøre opp til 15–20 prosent av jordas organiske materiale. Plantevekst på grunnlag av et rikt mikroliv i jorda stimulerer planterøttene til å bre seg utover og nedover i dypere jordlag. Glomalinet spiller en nøkkelrolle for langtidsbinding av karbon i jord. Jo større rotmasse og mer liv som finnes i jorda, desto mer karbon kan lagres. Potensialet ved å utnytte dette komplekse samspillet bedre er stort, både for produktiviteten i landbruket og når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser.

Annonse:

Målretta beitepraksis

Beiting er en vesentlig forutsetning for å kunne lykkes fullt ut med karbonbinding. En tredel av jordas landoverflate er grasland. Beitedyr kan brukes som et verktøy til å fremme plantevekst. Optimal effekt av fotosyntesen oppnås ved å la dyra beite gras i god vekst slik at det ikke går i frø, men i stedet setter nye sideskudd. Graset må få hvile og tid til å ta seg inn igjen, og deretter komme i ny vekst. Deretter kan det beites på nytt. På denne måten bindes en større mengde CO2, og innholdet av glomalin i jorda øker.

Regenerativt landbruk

Dersom man opprettholder grønt plantedekke hele året, fungerer fotosyntesen så lenge temperaturen ikke er for lav og eventuelt snødekke hemmer den. Dersom man skal få til maksimal fotosyntese i løpet av året, må man innføre nye måter å drive landbruk på, såkalt regenerativt landbruk. Direktesåing (uten å pløye) med mange ulike arter vil stimulere mangfoldet av mikroliv i jorda. Jo flere plantearter, desto mer mangfold av sopper og annet mikroliv. En teskje god matjord kan inneholde milliarder av mikroorganismer.

Naturen fungerer best når man tillater en rekke arter i samspill, og i uberørt natur finnes ingen monokulturer, slik som i dagens landbruk. Teknologiske løsninger klarer sjelden å etterlikne naturens kompleksitet. Muligheten for optimal jordfruktbarhet, avling og karbonlagring ligger i å la jordorganismene få gode livsbetingelser. Det betyr at man i størst mulig grad bør unngå bruk av jordbearbeiding, kunstgjødsel, kjemisk behandling av dyr og planter.

Vi mennesker kan bestemme hva kua skal fylle vomma med og hvordan. Vår forvaltning har avgjørende betydning for klima og helse. Det finnes fantastiske muligheter dersom vi er villige til å tenke på naturens premisser!


Om artikkelforfatteren

Trond Ivar Qvale (f. 1952) har drevet Horgen gård i Nes, Akershus siden 1978 og har drevet økologisk siden 1989. Han har drevet en allsidig landbruksproduksjon, først med melk og korn; fra 1999 med korn, frøproduksjon og grasfôra kjøttfe (Aberdeen Angus). Qvale la om til målretta beitebruk (holistic management) fra 2010 og har deltatt i et jordkarbonprosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells fra 2016. Nettside: horgengaard.no; e-post trond@horgengaard.no.

Kilder:

1.  Glomalin: Hiding place for a third of the world´s stored soil carbon. https://agresearchmag.ars.usda.gov/2002/sep/soil/

2.  González-Chávez MC, Carillo-González R, Wright SF mfl. The role of glomalin, a protein produced by arbuscular mycorrhizal fungi, in sequestering potentially toxic elements. Environmental Pollution 2004; 130: 317–23. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15182965

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar