Når redaktørene i NEJM, The Lancet og BMJ varsler om korrupsjon i medisinen, er det ikke lenger rom for å avfeie kritikken som konspirasjonsteori.

Av Susanne Heart, (bildet over). Først publisert på hennes Substack, noe forkortet av Helsemagasinet.

Store deler av befolkningen har blitt utsatt for feilaktig og industristyrt forskning og forsvarer disse “sannhetene” med intens overbevisning.

Når forskning brukes som et politisk eller kommersielt verktøy, mister samfunnet sitt kompass. Liv og helse settes i spill. I stedet for å stille spørsmål ved selve grunnlaget, beskytter folk et narrativ de selv har blitt lurt av. Som om lojaliteten til systemet betyr mer enn sannheten. Stockholmsyndromet.

Det er på tide å rydde opp. Det gjelder liv og død.

Helseminister Kennedy vitnet i Senatet

Helse- og omsorgsminister Robert F. Kennedy jr. vitnet foran Senatets finanskomité 4. september 2025, etter at CDC-direktør Susan Monarez ble avsatt og fire høytstående tjenestepersoner trakk seg.

Under høringen tok Kennedy et oppgjør med tilliten til helsemyndighetenes pandemihåndtering. Han stilte grunnleggende spørsmål ved hvordan begrepet vitenskap ble brukt og misbrukt. (1:02:40):

«Hele COVID-prosessen ble politisert, senator. Vi ble løyet til om alt. Vi ble løyet til om naturlig immunitet. Vi ble fortalt gang på gang at vaksinene ville forhindre smitte og infeksjon. De visste fra starten at det var ikke sant, fordi dyreforsøkene og de kliniske studiene viste det. CDC lot lærernes fagforening skrive påbudet om å stenge skolene og lot som om det var vitenskapsbasert. Det rammet folk over hele landet.»

«CDC svikter sitt ansvar»

Han rettet også skarp kritikk mot Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og anklaget etaten for å ha sviktet sitt samfunnsoppdrag (39:18):

«CDC sviktet sitt ansvar under COVID. Deres katastrofale og meningsløse retningslinjer ødela småbedrifter, krenket borgerrettigheter, stengte skolene og forårsaket skader. Disse undertrykkende og uvitenskapelige tiltakene klarte ikke engang å bekjempe selve sykdommen.»

Kennedy uttalte mål er ikke å styre forskningen, men å beskytte den fra kommersielle og politiske bindinger.

Fagredaktørene advarer: – Vi kan ikke stole på forskningen

Når tre av verdens mest innflytelsesrike medisinske redaktører, fra The New England Journal of Medicine, The Lancet og British Medical Journal, uttrykker alvorlig bekymring for vitenskapens troverdighet, bør det vekke dem som fortsatt setter sin lit til «evidensbasert praksis». Deres uttalelser rokker ved fundamentet som helsemyndigheter, politikere og medier bygger sin autoritet på.

“Det er ikke lenger mulig å stole på mye av den kliniske forskningen som publiseres, eller på vurderingene til betrodde leger eller autoritative medisinske retningslinjer. Jeg er ikke glad for denne konklusjonen, som jeg nådde gradvis og motvillig gjennom mine to tiår som redaktør i The New England Journal of Medicine.”

– Marcia Angell, tidligere redaktør i The New England Journal of Medicine

Angell peker på hvordan systemet er gjennomsyret av økonomiske føringer.

“Mye av den vitenskapelige litteraturen, kanskje halvparten, kan være usann. Mange studier har små utvalg, viser minimale effekter, ugyldige analyser og har interessekonflikter. Ved å følge populære, tvilsomme trender, har vitenskapen tatt en vending mot mørket.”

– Richard Horton, sjefredaktør i The Lancet

Horton beskriver et klima av dårlig forskning, svak metode og kommersielt press.

“Medisinske tidsskrifter er en forlengelse av legemiddelselskapenes markedsføringsavdeling. De er fulle av falsk forskning og artikler skrevet av legemiddelfirmaer på ghostwriter-basis.”

– Richard Smith, tidligere redaktør i British Medical Journal

Smith viser hvordan publiseringskanalene er blitt avhengige av legemiddelindustrien og deres narrativer.

Når slike varsler ikke utløser umiddelbare reformer, men møtes med taushet, sier det noe om hvor langt denne utviklingen har gått.

Tidligere WHO-direktør : «Jeg måtte reise rundt og tigge penger»

Tidligere WHO-direktør Margaret Chan beskrev i en tale hvordan Verdens helseorganisasjon har mistet sin uavhengighet:

«Bare 30 prosent av budsjettet mitt er forutsigbare midler. De andre 70 prosentene må jeg reise rundt i verden for å tigge etter. Og når vi får pengene, er de sterkt knyttet til givernes egne preferanser.»

Hvem styrer global helsepolitikk? Chan avslører en systemisk skjevhet: Når nesten alle midler er øremerket, styres både prioriteringer og anbefalinger av dem som betaler. Vitenskapelige råd blir politiske eller kommersielle verktøy, ikke nøytrale vurderinger.

Vi har allerede begynt å overlate global styring av helse til denne modellen.

Chans innrømmelser treffer kjernen: Når vitenskapen mister sin frihet, mister også befolkningen sin beskyttelse. Det handler ikke bare om dårlige studier, men om en struktur der det ikke lenger er de beste dataene som vinner fram, men de best finansierte.

Når legemiddelindustrien bestemmer hva som er sant

Kardiologen Aseem Malhotra er blant Storbritannias mest profilerte medisinere.

I sine foredrag viser Malhotra hvordan vitenskapen er blitt et salgsverktøy. Han trekker klare paralleller til tobakksindustriens historiske manipulasjon av forskning, men påpeker at det vi nå står overfor er verre. Fordi det skjer i «vitenskapens navn».

Skal vi gjenreise tilliten til helsevesenet og gjenopprette vitenskapens integritet, må vi våge å se dette systemet i øynene og bryte båndene mellom forskning, industri og politikk.

Vitenskapen trenger å gjenvinne sannheten

Når forskningen knebler sannhet og kommersielle og politiske krefter dikterer publiseringene, anbefalingene og godkjenningene, da er det ikke lenger folkehelsen som står i sentrum, men systemets egen overlevelse.

Vitenskapen må gjøres sann igjen. Dette er ingen kamp om meninger. Det er en kamp om liv og død.

Ingen vet hvor mange liv som er ofret på vitenskapens falske alter. Men tallene finnes, og en dag vil regnskapet komme.