Forside > Arkiv > 2017 > Ketogen kost mot epilepsi

Ketogen kost mot epilepsi

 

Ketogen kost er blitt brukt i behandlinga av epilepsi i nærmere 100 år med gode resultater, noe som periodevis er gått i glemmeboka. Ledende epilepsileger satte i september 2017 temaet på dagsorden i en viktig oversiktsartikkel i Norges medisinske flaggskip innen faglige publikasjoner – Tidsskrift for Den norske legeforening.1

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Ved Spesialsykehuset for epilepsi i Bærum kommune utenfor Oslo har ketogen diett vært et tilbud til barn fra 1990-årene. Fra 2010 er behandlinga blitt tilbudt også til voksne pasienter. Fagfolkene som har skrevet fagartikkelen i Legetidsskriftet, som hovedsakelig har tilknytning til dette spesialsykehuset, mener entydig at barn med epilepsi som ikke responderer på medikamentell behandling, bør få tilbud om behandling med ketogen diett.

I Norge har Spesialsykehuset for epilepsi landsfunksjon for behandling med ketogen diett hos pasienter som ikke responderer på medikamenter. Her finnes det en diettgruppe bestående av barnenevrolog/nevrolog, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleiere. Pasienter med epilepsi som ikke responderer på medikamenter, og som har vært utredet av spesialisthelsetjenesten, kan henvises til dette sykehuset for vurdering og diettbehandling.

I artikkelen går det fram at ketogen diett har en god anfallsreduserende effekt for barn som ikke responderer på medikamenter, men at et slikt kosthold også kan ha effekt hos voksne. Det vektlegges at slik diettbehandling av epilepsi er en spesialisert medisinsk behandling, og for å gjennomføre dietten er det nødvendig med sterk motivasjon fra pasient og pårørende og tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Annonse:

At en pasient ikke responderer på medikamenter (”farmakoresistent” epilepsi), vil si at de til tross for å ha forsøkt to av de mest relevante antiepileptiske medikamentene i adekvate doser over tilstrekkelig lang tid, fortsatt har tilbakevendende anfall. Enkelte av disse vil kunne hjelpes med epilepsikirurgi eller vagusnervestimulator, mens andre kan ha nytte av ketogent kosthold. Omkring 0,7 prosent av Norges befolkning har aktiv epilepsi, noe som tilsvarer 37 000 personer. Av disse oppnår en tredel ikke god anfallskontroll med epilepsimedikamenter.

Ulike typer diett

Artikkelen gir nærmere detaljer om hva ketogen diett er, inkludert de ulike typene: klassisk ketogen diett, MCT-diett, modifisert ketogen (Atkins’) diett og lavglykemisk indeksdiett. Den klassiske ketogene dietten har mest fett, mens de andre har avtakende fettinntak i den rekkefølgen de står, men fortsatt høyt fettinnhold.

Virkningsmekanismer

Artikkelen fokuserer også på hvorfor ketogen diett virker ved epilepsi. Dette er ikke endelig avklart, men det er framsatt en rekke hypoteser. Disse inkluderer blant annet økt syntese av mitokondrier, redusert glykolyse (anaerobt stoffskifte), økt hemming av GABA-reseptorer,redusert oksidativt stress, anfallshemmende effekt av ketoner, økte leptinkonsentrasjoner og påvirkning av natrium-, kalium- og kalsiumkanaler av flerumettede fettsyrer. Forfatterne vektlegger at det sannsynligvis finnes flere og synergistiske mekanismer som gir effekt.

Gjennomføring

Spesialsykehuset for epilepsi begynner med klassisk ketogen diett hos barn under innlegging, mens modifisert ketogen diett (altså noe mer karbohydrat) vanligvis startes hjemme. Det er internasjonal enighet om at behandling av barn bør forsøkes i tre måneder før effekten evalueres, og ved god effekt kan man fortsette i flere år. Ved Spesialsykehuset for epilepsi kontrollerer de barn hver 3.–6. måned og voksne én gang per år. De fleste pasientene fortsetter med epilepsimedikamenter etter diettstart, men noen kan redusere antall medikamenter eller dose. Sykehuset har observert klinisk relevant fall i blodkonsentrasjonen av antiepileptika etter oppstart av dietten, av ukjent grunn.

Alle aldre

Ifølge artikkelforfatterne bør ketogen diett tilbys pasienter i alle aldre som ikke responderer på medikamenter. Det er bedre dokumentasjon på effekt for barn enn voksne, men på Spesialsykehuset for epilepsi og andre steder er det erfaring for at også voksne har nytte av slik behandling. Artikkelforfatterne mener både barn og voksne som ikke har oppnådd anfallskontroll etter forsøk med to relevante antiepileptika og som ikke ønsker eller er kandidater for epilepsikirurgi, bør få tilbud om ketogent kosthold.

Anfallsreduserende effekt

Oppsummerte data fra såkalt ikke-kontrollerte studier viser at 33–56 prosent av barna oppnår mer enn 50 prosent anfallsreduksjon og at 16 prosent blir anfallsfrie. Også i kontrollerte studier oppnås gode resultater. Hos barn som fortsetter diettbehandlinga over flere år, ser det ut til at den anfallsreduserende effekten opprettholdes så lenge behandlinga pågår. Mange barn som har oppnådd anfallsfrihet på dietten i to år, kan gradvis gå over til mer karbohydratrik kost uten tilbakefall.

Andre gunstige effekter

I tillegg til færre anfall er det påvist kortere og svakere anfall, bedre søvnkvalitet, oppmerksomhet og livskvalitet blant barn på ketogent kosthold. Andre har funnet positive effekter på kognitive funksjoner hos barn og unge. Spesialsykehuset for epilepsi har tilsvarende erfaringer både hos barn og voksne.

Stor frafallsprosent

Artikkelforfatterne oppsummerer vider en del uønskede effekter som kan forekomme på ketogent kosthold, særlig de første månedene. Deretter påpeker de at dietten kan være krevende. Selv om deres data på barn på klassisk ketogent kosthold har lavt frafall, er det i litteraturen rapportert om frafall fra 4–21 prosent på klassisk ketogent kosthold og 8–50 prosent på modifisert ketogent kosthold. Det påpekes at mange voksne pasienter avstår fra å forsøke eller avslutte slik kostholdsbehandling tidlig. Spesialsykehuset har erfart at suksess- og retensjonsraten (tid i behandlingsopplegg) avhenger av at pasient og pårørende er godt informert og motivert og at de får tett oppfølging av et kompetente fagpersoner i spesialisthelsetjenesten.

Vurdering

Helsemagasinet opplever det som gledelig at fagmiljøet på Spesialsykehuset for epilepsi tar til orde for ketogent kosthold i selveste flaggskipet innen norsk medisin. Det er å håpe at andre fagmiljøer etter hvert kommer med tilsvarende fagartikler all den tid ketogent kosthold er en lovende behandling ved alle sykdommer i nervesystemet2.

Det er imidlertid småting vi er uenige i, for eksempel anbefalinger om å redusere mettet fett til fordel for en- og flerumettet fett. Grunnen er at noen pasienter får økning i kolesterolnivået, og artikkelforfatterne er bekymret for økt risiko for hjerte- og karsykdom. Som faste lesere av Helsemagasinet har hørt gjentatte ganger, går stadig flere studier imot denne kolesterolhypotesen. I praksis burde den vært forkastet for lenge siden ut fra rådende data. Mellomlange, mettede fettsyrer omdannes langt raskere til ketoner enn lange fettsyrer uansett metning. Særlig effektivt er C8-fettsyra kaprylsyre, som finnes i kokosfett og i konsentrert form i Bulletproof MCT- olje og Bulletproof Brain Octane. En rimelig hypotese er at slike oljer vil være mer effektivt enn de oljene som brukes på Spesialsykehuset – og hypotesen er lett å teste og eventuelt falsifisere. Det krever imidlertid at fobien mot mettede fettsyrer legges til side…

Vi har også en annen prinsipiell innvending mot hele tilnærminga: Hvorfor forsøker man ketogent kosthold først etter at medikamentell behandling er forsøkt uten hell? Hvorfor ikke la dette være førstevalget i behandling av barn og voksne med alvorlig grad av epilepsi? Selv om det i sjeldne tilfeller er rapportert om uønskede bivirkninger ved ketogent kosthold – som artikkelforfatterne oppsummerer – er det potensielt bivirkninger av alle medikamenter. Av ketogent kosthold derimot er det som nevnt en rekke positive effekter på helsa, i tillegg til anfallsreduksjon og kortere og svakere anfall. I faglitteraturen er det også støtte for dette synet. I en artikkel fra 2013 trekker forfatterne fram at alle pasienter med epilepsi – unntatt visse kontraindikasjoner – bør prøve et ketogent kosthold før de forsøker andre behandlinger.3 Dette er derfor en utfordring til Spesialsykehuset for epilepsi. Test ketogent kosthold som primærbehandling for epilepsi, og la pasientene få tilbud om ketogent kosthold med en gang. Det gjentas stadig i debatten at pasientene skal ha et ord med i laget om valg av behandling, og det bør også gjelder for epilepsi.

Kilder:

1. Kvernland M, Molteberg E, Haavardsholm KC mfl. Diettbehandling av epilepsi. Tidsskrift for Den norske legeforening 2017. << http://tidsskriftet.no/2017/09/klinisk-oversikt/diettbehandling-av-epilepsi

2. Poleszynski DV. Ketogen kost mot nervelidelser. VOF 2017; 8 (6): 56–62.

3. Wang H-S, Lin K-L. Ketogenic diet: An early option for epilepsy treatment, instead of a last choice only. Biomedical Journal 2013; 36: 16–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23515149

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?

Legg igjen et svar