Terese syntes at det var vanskelig å akseptere symptomene. Hun ønsket seg livskvalitet og kanskje til og med en jobb. På ketogen kost ser livet nå lyst ut.

Tekst Terese Årnes Strømeng, artikkelen stod først på Mad in Norway.

Da jeg fikk vite om ketogent kosthold og den positive effekten det kan ha på mental helse, hadde jeg brukt diverse nevroleptika siden jeg var tenåring. Ingen nevroleptika (antipsykotika red. anm.) som jeg har prøvd, har fjernet symptomene helt, og jeg har vært plaget med bivirkninger på alle medikamentene jeg har forsøkt.

Behandlingen handlet om å tåle symptomer og bivirkninger

Jeg var i en seig og vanskelig prosess med å akseptere symptomene og lære meg å «leve med dem», som det heter. Noe jeg overhodet ikke hadde lyst til, jeg ville bli kvitt dem! Jeg ønsket meg livskvalitet og muligheten til å studere, kanskje skaffe meg en jobb. Det føltes umulig, og jeg jobbet hardt mentalt for å holde meg positiv.

I søken etter ting som kunne hjelpe fulgte jeg diverse youtube-kanaler og leste om hva andre i lignende situasjoner har gjort. Som regel fant jeg bare ting jeg allerede visste. Det meste handlet om å håndtere symptomene, ikke å bli kvitt dem.

Etterhvert spiste jeg sunnere, var litt aktiv, planla dagene og brukte huskelister. Men jeg ble ikke frisk, jeg bare håndterte symptomene. De kom når de ville i varierende styrke. Noen ganger var det bare å ligge i senga og skrike inn i puta til det gikk sånn halvveis over og jeg kunne restituere nok til kanskje litt husarbeid eller å lese i en bok.

Uventet stor effekt av kostholdsendring

Da jeg kom over en relativt ny studie fra Stanford University som viste at et ketogent kosthold kan bedre psykosesymptomer og andre psykiske plager, antok jeg at det gjaldt i liten grad. Jeg undersøkte mer og fant anekdoter fra folk som mente at de hadde hatt god nytte av et slikt kosthold. Jeg ville prøve. I begynnelsen av april 2024 kuttet jeg ut omtrent alt av karbohydrater. Ikke ett korn med sukker, ikke ett eple, ikke én dråpe honning, ikke noe mel, pasta, ris og nesten ikke grønnsaker.

Det ble full fart med lesing av ketoblogger og -oppskrifter. Mannen min har vært en god støtte og spiser selv delvis ketogent. Vi fant ut hvordan vi baker «skybrød» (aka keto-rundstykker) og ga bort all maten med karbohydrater. Det ble romslig i kjøkkenskapene. Det er ingen kjeks eller sukkerbiter å få hos oss om man kommer på kaffebesøk.

Men man kan komme på besøk fordi jeg nå har overskudd til å omgås folk.

Å gi kroppen et annet energispor

Den første uken på ketogen kost var kjip. Jeg var slapp og hadde et veldig søtsug, men gradvis skjedde det noe med både hode og kropp. Psykosesymptomene dabbet av. Jeg følte meg mer våken, energisk og hadde det generelt bedre. Søtsuget forsvant helt. Det var for godt til å være sant. Jeg hadde jo bare spist masse fett- og proteinrik mat. Hvordan kunne det fikse noe? Men det gjorde det!

Kort fortalt er greia med et ketogent kosthold at hjernen bruker ketoner istedenfor glukose som energi. Om man for eksempel har en psykoselidelse, er det mulig at hjernen strever med å bruke glukose som energi. Hjernen fungerer i så fall mye bedre om den heller bruker ketoner. For at den skal få ketoner, må kroppen være i ketose.

Ingen effekt av halvveis forsøk

Ketogen kost er mest fett og proteiner. Man kan spise opp til ca. tjue gram karbohydrater om dagen. Det er veldig lite. Du kan ikke ta deg en brødskive med syltetøy, men du kan eksempelvis spise noen skybrød med meierismør, kjøttpålegg og hvitost. Eller en halv pose baconcrisp, bare styr unna den som er stekt i planteolje. Det er veldig mye god mat man kan spise, det handler om å bli vant til å gjøre litt andre ting på kjøkkenet enn å bake hvetebrød, koke spaghetti og å helle hvitt sukker i et deselitermål.

90 prosent reduksjon av nevroleptika og stor bedring i funksjon

Hverdagen min er nå svært annerledes enn før keto. Jeg har ikke skreket noe i puta eller hatt hallusinasjoner i noen form. Jeg har redusert medikamentdosen med foreløpig 90 prosent og bruker nå mindre enn den laveste dosen. Jeg blir fortsatt sliten av inntrykk og å være sosial, men i mindre grad enn tidligere og med kortere restitusjonstid.

Det største for meg er den gode følelsen av livskvalitet og at jeg nå kan jobbe med å komme meg ut av problemer som er mindre dramatiske enn psykosesymptomer. Jeg har blitt optimistisk for framtiden, og det føles ikke lenger som en uoppnåelig drøm å en dag kunne fungere i jobb.

«Do or do not, there is no try»

Om noen som leser dette er interessert i å prøve et ketogent kosthold, anbefaler jeg å gjøre det helhjertet. Iblant savner jeg muligheten til å kjøpe et kakestykke og å kunne spise lettvint, men karakteren Yoda sitt utsagn passer «Do or do not, there is no try». Keto med Nugatti er ikke keto.

Svaret er enkelt om jeg spør meg selv; hva skal det være, sukker og psykose eller bacon og bedring?