Ketogen kost ga Ena-Maria helsa tilbake

Ena-Maria Hijman (f.1984) hadde forsonet seg med et liv med diffuse plager og smerter i kroppen. Da hun fikk diagnosen insulinresistens i 2017, la hun om til et ketogent kosthold. Resultatet ble blant annet et vekttap på 20 kilo på fire måneder. – Hadde jeg ikke lagt om kostholdet, hadde jeg neppe vært i full jobb i dag, forteller hun.

Tekst Birthe Storaker

Ena-Maria følte seg utmattet, hadde dårlig matlyst og vanskelig for å konsentrere seg. I tillegg ble hun lett irritert og følelsesmessig ustabil og la på seg til tross for dårlig matlyst og lite matinntak. Hun hadde diffuse smerter ulike steder i kroppen: under beina, i musklene og  huden. Andre symptomer var tørre øyne og lysømfintlighet. Ena-Maria var ofte rammet av forkjølelse og influensa. – Jeg følte meg i tillegg trøtt, uopplagt og hadde ikke overskudd til å gjøre annet enn det mest nødvendige, forteller Ena-Maria.

Hashimotos tyreoditt

Ena-Maria fikk diagnosen Hashimotos tyreoiditt i 2014, men følte seg syk i mange år før det slo ut på blodprøvene. Hashimotos tyreoiditt er en autoimmun sykdom der kroppens immunceller angriper skjoldkjertelen , noe som fører til hypotyreose (lavt stoffskifte). Da hun tre år senere fikk påvist insulinresistens etter måling av c-peptid i blodet (se egen ramme) på nesten 1600 pmol/L, bestemte hun seg for å gå over til et ketogent kosthold. – Jeg la om dagen etter jeg fikk vite at jeg var insulinresistent. Fire måneder senere var verdiene mer enn halvert, og 20 kilo var borte, forteller Ena-Maria. 

Hun hadde hørt om ketogent kosthold av sin mor og begynte å lese bøker og artikler på nettet.  Etter hvert som formen bedret seg, begynte Ena-Maria å trene, noe hun tidligere aldri hadde hatt overskudd til. 

Medikamentell behandling

Etter diagnosen hypotyreose startet Ena-Maria å ta Levaxin,¹ som bare inneholder tyroksin (T₄), men følte seg bare dårligere. Da hun byttet til Nature-Throid,² som inneholder både T₃ (trijodtyronin), T₄ og kofaktorene T₁, T₂, kalsitonin og jod, gikk det mye bedre. – Jeg har aldri vært medisinert for insulinresistens. Før jeg fikk diagnosen Hashimotos, var jeg gjennom mange behandlingsopplegg for å lindre symptomene tilknyttet sykdommen, forteller hun videre.

Nytt menneske

– Nå føler jeg meg som et nytt menneske, sier Ena-Maria, – og jeg kan ikke helt begripe at jeg ”greide” å gå rundt og være så syk. Plagene og smertene jeg hadde, ble en del av hverdagen, og jeg forsonte meg med at slik var det bare. 

– Fastlegen er glad på mine vegner og støtter meg i mine kostholdsvalg. Han ser jo resultatene, så hvorfor ikke? Jeg får nå god hjelp og oppfølging av legen når det gjelder stoffskiftesykdommen, legger hun til.

Hva er ditt råd til andre i samme situasjon?
– Ikke finn deg i å ha plager! Det trenger du ikke, og det skal ikke være slik at en blir vant med å være og føle seg syk. Snakk med lege og få hjelp til det du eventuelt ikke kan gjøre noe med selv. Trenger du å endre kostholdet, så hopp bare i det! Det er mye enklere enn du tror, og resultatene kommer raskt og gir inspirasjon til å fortsette. Ikke føl at du må forklare og unnskylde dine valg for noen. Det er ditt liv og dine valg, avslutter Ena-Maria.

Ena-Maria Hijman fra Tromsø (f. 1984) startet sammen med kjæresten Kenneth Øvrevoll nettsiden fettogforstand.no for å inspirere andre til å endre kostholdet. De er blitt glade i å lage mat og legger ut oppskrifter for å inspirere andre som ønsker å følge et lavkarbokosthold.

Nettside: fettogforstand.no

Facebook: Fett & Forstand – Make Keto Great Again;

Instagram: fett_og_forstand

C-peptid

C-peptid gir et mål på egenproduksjon av insulin og dannes for hvert molekyl insulin som lages i skjoldkjertelen. Det måles fordi det er langt enklere enn å måle insulin direkte. Ved utredning av insulinmangel og insulinresistens brukes konvensjonelt følgende verdier:

Insulinresistens: Fastende C-peptid >1400 pmol/L.

Insulinmangel: Måltidsstimulert C-peptid økning <1000 pmol/L (må ha en fastende verdi  som utgangspunkt).³ Grenseverdiene som brukes i Norge, er langt høyere enn verdier målt blant jegere og sankere som levde på tradisjonelt kosthold. En undersøkelse fra 1985 blant !Kung San buskmenn⁴ viste fastende C-peptid på 1,9 ng/mL (= 630 pmol/L) og høyeste verdi 60 minutter etter inntak av glukose på 5,2 ng/mL (=1720 pmol/L). Fastende blodsukker i tre studier (1970, 1974, 1985) blant !Kung San viste 4,8, 3,2 og 3,9 mmol/l, med maksimalt blodsukker på 8,5, 6,9 og 5,5 mmol/l etter en oral glukosetoleransetest. Dette indikerer at norske grenseverdier er satt alt for høyt, noe som skyldes at de er basert på målinger av en befolkning som spiser alt for mye karbohydrat, og ikke på målinger der folk har spist optimalt.

Kilder:

1. https://www.felleskatalogen.no/medisin/levaxin-takeda-560915

2. https://getrealthyroid.com/nature-throid.html

3. https://labhandbok.no/labhaandbok/c-peptid/

4. Jenkins T, Joffe BI, Panz VR mfl. Transition from a hunter-gatherer to a settled life-style among the !Kung San (bushmen): effect on glucose tolerance and insulin secretion. South African Journal of Science 1987: 83: 410–12. https://academic.oup.com/ajcn/article-abstract/40/6/1295/4691453?redirectedFrom=fulltext